Saken er produsert og finansiert av Statens institutt for rusmiddelforskning – SIRUS - Les mer

Mange stordrikkere i Norge

Spørreundersøkelser og forskning tyder på at det er mellom 80 000 og 120 000 stordrikkere i Norge. Andre metoder gir til dels mye høyere anslag.
2.11 2010 05:00


 

Mellom 78 000 og 120 000 menn og mellom 42 000 og 73 000 kvinner i alderen 15 til 59 år har brukt et narkotisk stoff i løpet av ett år, mens mellom 10 000 og 18 000 har brukt heroin.

– SIRUS får stadig spørsmål om hvor mange alkoholikere og narkomane det finnes i Norge. Intervallene viser at det er vanskelig å gi nøyaktige anslag.

– Svaret er avhengig av målemetode, samtidig som det er usikkert hva som skal regnes som bruk, misbruk og avhengighet av rusmidler.

Det sier SIRUS-forsker Ellen J. Amundsen. Hun er redaktør av rapporten ”Hva er misbruk og avhengighet”.

Her diskuterer en gruppe SIRUS-forskere hvordan man kan skille bruk, misbruk og avhengighet av rusmidler, hvordan oppfatninger av misbruk har endret seg over tid og hvordan man gjennom ulike metoder kan beregne antall misbrukere.

Bruk vs. misbruk

Det er langt fra gitt hva som gjør at visse former for forbruk av rusmidler kalles bruk og andre misbruk.

Er det om stoffet er lovlig eller ikke, ruseffekten, hvor mye man bruker, eller negative konsekvenser for brukeren eller omgivelsene som er avgjørende?

– I den mest utbredte forståelsen kan alkohol, hasj og andre svake narkotiske stoffer og pengespill både brukes og misbrukes, sterke narkotiske stoffer og illegale reseptbelagte legemidler misbrukes, mens tobakk bare kan brukes, sier Amundsen.

Endringer i oppfatninger

Det har også skjedd klare endringer i oppfatningen av hva som er misbruk av rusmidler. For alkohol har det vært en klar tendens i liberal retning.

Mens ni av ti mente det var alkoholmisbruk “å drikke et par ganger i uka sammen med venner og bli ganske beruset” i 1964, mente seks av ti det samme i 2006.

Etter hvert som alkoholbruken i Norge har økt, har en større andel av befolkningen akseptert mer og hyppigere drikking før de vil kalle det misbruk.

Også for hasjbruk har oppfatningene endret seg: mens det på 1970-tallet var vanlig å betegne all hasjbruk som misbruk, vil de fleste i dag vurdere omfanget før det kalles misbruk.

Referanse:

Ellen J. Amundsen (red), Ingeborg Lund, Anne-Line Bretteville-Jensen, Astrid Skretting, Jostein Rise, Sturla Nordlund: Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang, SIRUS-rapport 4/2010.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse