Studier fra Europa og USA viser at psykiske lidelser og ruslidelser ofte opptrer sammen.

Personer med dobbeldiagnose trenger omfattende og sammensatte behandlingstiltak.

Psykososiale behandlingstiltak kan rette seg mot personlige ferdigheter og mål.

Andre fokuserer mer på pasientens integrering i samfunnet.

Rapporten fra Kunnskapssenteret oppsummerer forskning på ti ulike psykososiale behandlingstiltak (se faktaramme) for pasienter som både har ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse, ofte omtalt som dobbeldiagnose.

Dokumentert effekt

Rapporten oppsummerer resultater fra to nyere oversikter. Den ene av oversiktene viste at to av behandlingstiltakene ga dokumentert effekt.

Det ene er motiverende intervju, som er en behandling rettet mot ruslidelsen. Pasienten får hjelp til å formulere personlige mål, forstå hvordan rusbruket er en hindring i nå dem og motiveres til å nå dem.

En av oversiktene viste at motiverende intervju kan føre til lavere alkolholforbruk sammenlignet med annen behandling, som for eksempel psykoedukasjon hvor pasienten lærer mest mulig om egen sykdom for å få kontroll over den.

Motiverende intervju i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi kan virke positivt på sosial adferd og livskvalitet sammenlignet med behandlinger som psykoedukasjon og gruppeterapi.

Oversiktene viste ingen dokumentert effekt for de andre behandlingstiltakene.

Forbehold

Forskerne tar forbehold om at resultatene er basert på enkeltstående studier, ofte med få deltagere og metodiske svakheter.

- Dette betyr ikke at behandlingstiltakene ikke virker. Det betyr at vi, med bakgrunn i oversiktene, ikke vet nok til konkludere klart hvorvidt tiltakene fungerer bedre eller dårligere enn annen behandling, kommenterer prosjektleder Ingvild Kirkehei ved Kunnskapssenteret.

Lenke:

Les hele rapporten Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse