I overkant av 7000 personer blir for tiden behandlet i legemiddelassistert rehabilitering i Norge, også kalt LAR-ordningen. Folk som tar imot denne behandlingen ønsker hjelp til å slutte å bruke heroin.

Under behandlingen får de tilbud om for eksempel metadon eller buprenorfin, som går under samlebetegnelsen LAR-medisiner.

Det som noen ganger skjer med LAR-medisinene som blir delt ut er at de blir solgt videre ulovlig på gata. Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har nå undersøkt omfanget og konsekvenser av dette blant en gruppe som injiserer narkotika i Oslo.

I diskusjonen om LAR-medisinering og lekkasje, har en del av debatten gått på hvorvidt det er skadelig at metadon eller buprenorfin blir solgt til folk som i utgangspunkt ikke har fått det fra legen. Enkelte har hevdet at de som kjøper LAR-medisin på gata, bruker dem som en slags selvmedisinering og lar derfor være å bruke heroin.

Men slik er det ikke, forteller forskningsleder Anne Line Bretteville-Jensen ved Sirus.

– De sprøytebrukerne vi har spurt, bruker primært LAR-medisinene sammen med andre rusmidler.

Enda farligere uten lekkasje?

Det nye funnet kan likevel ikke uten videre brukes som et argument for strengere LAR-ordninger, mener forskeren.

– Selv om det foregår en lekkasje, og selv om kjøperne bruker de ulovlige LAR-medisinene i tillegg til andre rusmidler, så vet vi ikke hva situasjonen ville vært uten disse stoffene, sier hun.

Hvis kjøperne for eksempel hadde injisert heroin istedenfor å drikke metadon, hadde det vært enda mer risikofylt med tanke på overdose.

Man kan altså ikke per definisjon si at lekkasje fører til flere overdoser og dødsfall.

– Undersøkelsen peker heller i retning av at ulovlig bruk av LAR-medisiner er mindre farlig enn tidligere antatt, sier Bretteville-Jensen.

Intervjuet sprøytemisbrukere i sju år

Sirus-forskerne har intervjuet til sammen 1355 sprøytebrukere som ble rekruttert på gata i perioden 2006-2013. Blant disse hadde 27 prosent brukt ulovlig metadon eller buprenorfin (Subutex eller Suboxone) den siste måneden.

Nesten 10 prosent av sprøytemisbrukerne i undersøkelsen hadde opplevd minst én ikke-dødelig overdose i samme tidsrom.

Artikkelforfatterne påpeker at brukerne av illegale LAR-medisiner er en høyrisikogruppe, som bruker rusmidler oftere enn sprøytebrukere generelt.

- Mange av de som dør av overdose blir funnet med metadon eller andre LAR-medisiner i blodet, men det er altså ikke sikkert at det hadde vært færre dødsfall uten lekkasje, sier Bretteville-Jensen.

Lekkasje er uheldig

Forskeren påpeker at lekkasje fra LAR-ordningene i seg selv er uheldig, blant annet fordi det kan undergrave tilliten til ordningen.

Lekkasjen kan også føre til at de som selger medisinene istedenfor å bruke dem selv, får mer penger mellom hendene – slik at de kan kjøpe mer rusmidler.

Hun mener det likevel ikke nødvendigvis er noen god løsning å etablere mer restriktive LAR-ordninger.

– Vi vet jo at det både kan føre til at færre søker behandlingen, og at flere avbryter behandlingen,

Det er nemlig slik at de som står utenfor et behandlingsopplegg, har klart høyere dødelighet enn de som er innenfor.

– Her er det derfor om å gjøre å finne den rette balansen med et regime som er passe strengt uten at lekkasjen blir for stor, sier Bretteville-Jensen.