Forskning viser at at regulering av pris og tilgang til alkohol er blant de mest effektive tiltakene for å holde omfanget av alkoholrelaterte skader lavt. Nå har forskere sett på hva som skal til for at folk aksepterer slike reguleringer. (Foto: Scanpix)
Vi aksepterer dyr vin og korte åpningstider, hvis bare politikken virker
Vi støtter den restriktive alkoholpolitikken om vi tror at den virker og at den reduserer alkoholskadene i befolkningen.
Her i landet diskuterer vi ofte de høye prisene og avgiftene på alkohol, vinmonopolordningen og hvor lenge serveringsstedene skal få være åpne.
– Vi vet at regulering av pris og tilgang til alkohol er blant de mest effektive tiltakene for å holde omfanget av alkoholrelaterte skader lavt, sier Elisabet E. Storvoll, forskningsleder ved SIRUS.
Slike tiltak er samtidig de minst populære i befolkningen. At en restriktiv alkoholpolitikk er mest effektivt, men noe som også kan true politikernes popularitet, gjør jobben vanskeligere for de som prøver å forebygge skader som kommer av høyt alkoholinntak.
Norske rusmiddelforskere er på sporet av hva som gjør at vi allikevel aksepterer slike tiltak. Det er særlig to ting som er viktige for folks holdninger.
Den første og desidert viktigste, er troen på at regulering av pris og tilgang faktisk bidrar til færre skader forårsaket av alkohol.
Den andre er troen på at det finnes en sammenheng mellom hvor mye befolkningen drikker og omfanget av alkoholrelaterte skader.
– Om vi vet hva som skaper folks holdninger, kan vi også si noe om hvordan vi kan endre dem, sier Storvoll.
Økt kunnskap kan styrke troen på at tiltakene virker og troen på at forbruket henger sammen med skader, mener forskeren.
– Dette er ikke de eneste faktorene som påvirker folks holdninger, men kunnskap har mye mer å si enn egne drikkevaner, om du er mann eller kvinne og hvor lang utdanning du har, sier Storvoll.
– Derfor er det fornuftig å satse på mer informasjon om sammenhengen mellom alkoholkonsum og skadeomfang, og om at pris og tilgjengelighet er gode virkemidler for å begrense dette, sier Storvoll.
Totalt sett er det ikke gjort så mange studier på holdninger til alkoholpolitikk. Og i de som er gjennomført, har forskerne undersøkt særlig holdningsendringer over tid, og variasjon mellom ulike befolkningsgrupper.
– Man har ikke vært så opptatt av hvordan holdningene blir formet. Nå er vi kommet et skritt nærmere. Samtidig trenger vi mer forskning, og funnene må bekreftes i andre studier, sier Storvoll.
Elisabet E. Storvoll fastslår at nordmenns oppslutning om en restriktiv alkoholpolitikk har økt siden årtusenskiftet. (Foto: Sirus)
Sammen med kollegaer ved SIRUS har hun tidligere funnet at stadig flere nordmenn støtter en restriktiv alkoholpolitikk. Andelen som mener vin bør selges i butikk, har for eksempel gått ned fra 70 prosent i 2005 til 53 prosent i 2012.
Hva folk mener over tid, henger også sammen med troen på virkemidlene og skadeomfanget.
Annonse
Forskerne på SIRUS fortsetter arbeidet med å undersøke hvordan holdninger til alkoholpolitiske virkemidler blir formet, og håper etterhvert å kunne si mer om hvordan kunnskap og informasjon best kan presenteres.
