Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Hallusinogener ut av dvale

Forskning på psykedeliske stoffer ser ut til å gjenoppstå, blant annet som redskap for å forstå bevissthetens molekylære basis, men også muligens som terapeutiske verktøy.

Kristin Straumsheim Grønli journalist

Publisert onsdag 12. juli 2006 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

På 1950- og 1960-tallet foregikk det både grunnforskning og anvendt forskning med hallusinogener.

Prosjektene antydet at stoffene kanskje kunne være av verdi innen psykoterapi, behandling av avhengighet eller fremming av kreativitet. Det ble også antydet at hallusinogenene utløste mystiske opplevelser.

En studie fra Johns Hopkins Medical, som omtales i dag i en annen artikkel hos forskning.no, er blant de første prosjektene som gjenåpner dette forskningsfeltet, ved å se på stoffet psilocybin. Dette stoffet finnes blant annet i fleinsopp. Studien er ledet av professor Roland Griffiths.

Forbud

Etter det psykedeliske 1960-tallet, hvor Timothy Leary (diskreditert psykolog) inviterte til å “turn on, tune in, drop out” med LSD, ble det innført lover som forbød disse stoffene.

- Mens de fleste av ungdommene som eksperimenterte, heldigvis ikke opplevde varige skader, så vi som var i frontlinjen for mental helse at det var flere som tok skade, skriver Herbert D. Kleber, professor i psykiatri ved Columbia University, i en kommentar til studien fra Griffiths og kolleger.

- Etter hvert ble hippiene og den LSD-drevne “Summer of Love” i San Fransisco erstattet av motorsykkelgjenger, amfetamin og umotivert vold.

- Psykedeliske medikamenter havnet permanent i bakgrunnen av den amerikanske stoffbruken, skriver Kleber.

Slutt på forskningen

- Uheldigvis var forskningen blant de langvarig skadelidende etter gatebruken av disse stoffene.

Rundt 1965 stoppet selskapet Sandoz å produsere LSD til bruk i forskning, fordi man var redde for bedriftens rykte. Selv om stoffet fremdeles var å få på det ulovlige markedet, forsvant den lovlige produksjonen til forskning. Pengene til denne typen forskning forsvant også.

Dette satte en stopper for forskningen på hallusinogener, og ifølge enkelte forskere ble noen lovende forskningstråder hengende og dingle.

Vet lite

I dag, 40 år senere, er det forunderlig lite vi vet innen farmakologien om de umiddelbare og langvarige virkningene av disse stoffene.

Forskningen på hallusinogener på 1950- og 1960-tallet opererte på flere forskjellige felt. Man undersøkte muligheten for å bruke dem til å produsere modellpsykoser, man undersøkte hvordan de virket, og man testet muligheten for å ta dem i bruk terapeutisk på døende pasienter.

Man undersøkte også endrede virkelighetsoppfatninger.

- Revet med

- Noe av denne forskningen var grundig gjort, men for det meste virket det som forskerne ble revet med av virkningen av disse stoffene, skriver Kleber.

- Én av de få kontrollerte undersøkelsene av forholdet mellom psykedeliske medikamenter og mystisk bevissthet ble utført av Walter Pahnke, som en doktoravhandling ved Harvard University, skriver professor Solomon H. Snyder ved Johns Hopkins University School of Medicine, i sin kommentar til studien fra Griffiths og kolleger.

- Han brukte psilocybin, den psykoaktive ingrediensen i soppen psilocybe, som av logistiske årsaker var det mest utbredte psykedeliske medikamentet i klinisk forskning.

Religiøse opplevelser

Grupper på ti studenter ved teologiseminarer ble gitt enten 30 milligram psilocybin, eller 200 milligram nikotinsyre som placebo, i en gruppesetting som del av en gudstjeneste. Mange som fikk psilocybin hadde religiøse opplevelser, i motsetning til dem som fikk nikotinsyre.

Pahnke rapporterte at opplevelsene lignet eller var identiske med visse kategorier definert av mystisismen.

- Disse stoffene har klart en dyptpløyende effekt på den menneskelige bevissthet, og på 1950- og 1960-tallet var LSD hyllet som en revolusjonerende ny teknologi for psykiatri, skriver professor David E. Nichols, ved Purdue University School of Pharmacy and Pharmaceutical Sciences i sin kommentar til den nylig publiserte studien fra Johns Hopkins.

- Dårlig design og dataanalyse

- LSD ble grundig undersøkt for sitt medisinske potensial, og for mulig bruk som en medhjelper innen psykoterapi, før klinisk forskning brått ble stoppet av lover som ble vedtatt på grunn av bekymringer over utbredt rekreasjonsbruk.

- På tross av studier som involverte titusenvis av pasienter som tok i bruk “terapeutiske” tilnærminger som involverte LSD på forskjellige måter, kom det få resultater som hadde klar signifikans, delvis på grunn av dårlig eksperimentell design og dataanalyse, skriver Nichols.

- I dag vet vi mer

- Som en konsekvens synes den konvensjonelle oppfatningen å ha utviklet seg til at psykedeliske medikamenter generelt sett er ganske unyttige, skriver han.

- Men den medisinske teknologien har utviklet seg de siste 40 årene; vi vet ganske mye mer om hjernen nå enn vi visste den gangen, og metodene for å gjøre eksperimenter med mennesker er helt klart mye bedre, skriver Nichols.

I tillegg til forskerne ved Johns Hopkins, er andre forskere i gang med eller planlegger undersøkelser av hallusingene stoffer, blant annet ved University of California (UCLA), University of Arizona og Harvard.