- Det er viktig å skille mellom farene ved misbruk av hallusinogene stoffer og det store potensialet disse stoffene har innen medisinsk og biologisk forskning, sier Christina Sørensen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter at forskning.no for to dager siden omtalte en studie av det hallusinogene stoffet psilocybin, som blant annet finnes i fleinsopp, har det kommet inn noen reaksjoner.
- Ny trend
- Angående psilocybin og andre hallusinogene stoffers skadevirkninger, så er en påfallende mangel på avhengighetspotensial og fysiske skadevirkninger, både akutt og over lang tid, relativt akseptert blant rusmiddelforskere, sier Sørensen.
Hun er doktogradsstipendiat ved Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Sørensen har fattet interesse for serotonin-relaterte rusmidler gjennom sin egen forskning på blant annet serotonin-systemets rolle innen stress og depresjonstilstander hos lavere vertebrater, og sier hun har fulgt nøye med på fagfeltet.
- Den aktuelle artikkelen er representativ for en ny trend innen rusmiddelforskningen, nemlig å lære noe nyttig av de narkotiske stoffene, sier hun.
- Grundige risikostudier og analyser
Sørensen er ikke alene om å påpeke disse tingene.
- Jeg syns det er viktig å tydeliggjøre eksplisitt skillet mellom risiko i klinisk kontrollert medisinsk setting og rekreasjonell setting, sier psykolog Pål-Ørjan Johansen.
Han er doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU, og ble involvert i forskningen på medisinassistert psykoterapi under et forskningsopphold ved Harvard Medical School.
- Man kan ikke få folk til å tro at det blir gjort studier på mennesker uten at det er foretatt grundige risikostudier og analyser først. Etikken og standarden på disse studiene er upåklagelig og forskerne kan anses som svært samfunnsbevisste, sier han.
- Samtidig blir det uetisk å blokkere de helt klare mulighetene disse substansene kan ha i forhold til helsegevinster ved behandling av mange psykiske lidelser, sier Johansen.
- Kan åpne et nytt fagfelt
- Forskning på medisinassistert psykoterapi kan åpne et nytt fagfelt, og muliggjøre et økonomisk og attraktivt alternativ til både eksisterende psykoterapier og daglig medisinering, sier han.
- Psilocybin har en lav risikoprofil innen medisinske rammer. Internasjonale eksperter på området, fra ledende forskningsinstitusjoner som Johns Hopkins Medical, Harvard Medical School, UCLA og National Institute of Health, anbefaler flere kliniske studier med psilocybin, sier Johansen.
- I USA er det nå mange studier med “psilocybinassistert psykoterapi” som pågår eller som er i forberedelse - studiene går på angstlidelser, tvangslidelser, såkalt “cluster headache”, og rusmisbruk, sier Johansen.
Reagerer på kritikken
Både Sørensen og Johansen reagerer på noe av kritikken som overlege Liliana Bachs ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt retter mot den aktuelle studien.
Annonse
- Bachs etterlyser en redegjørelse for hvordan kunnskapen man har fått gjennom studien kan anvendes videre, og mener det er uklart om det er noen terapeutiske konsekvenser ved arbeidet, sier Sørensen.
- Jeg mener det kommer klart frem i studien at den representerer et sterkt argument for at psilocybin kan administreres trygt i kontrollerte eksperimenter, og benyttes til nærmere studier av tilstandene som induseres av stoffet, sier hun.
Klart eller uklart?
- Forfatterne hevder ikke å ha et endelig svar på hvilke kliniske eller terapeutiske bruksområder psilocybin vil kunne få, men presenterer tvert imot en introduksjon til mulige fremtidige studier ved å dokumentere trygghet i forsøkssituasjonen og et mulig interessant forskningsområde, sier Sørensen.
Bachs mener fortsatt at det er uklart hvilke terapeutiske konsekvenser dette arbeidet kan få.
- Dessuten har jeg aldri sagt at det er farlig å gi en dose psilocybin i en kontrollert undersøkelse, svarer Bachs.
- Ikke helt gyldig sammenligning
- Bachs nevner at vi ikke vet nok om langtidsvirkninger, og sammenligner med ecstasy, som det tok lang tid før man ble kjent med skadevirkningene av, sier Sørensen.
- Denne sammenligningen er ikke helt gyldig, ettersom ecstasy er et stoff som ikke ble vanlig blant rusbrukere før så sent som 1980-tallet, sier hun.
- Psilocybin derimot, har vært til stede i form av viltvoksende sopp i titusener av år, og man har indikasjoner på at psilocybin er brukt av mennesker i flere tusen år - uten at det eksisterer noen tegn på fysiske skadevirkninger, sier hun.
- Psilocybin ble først isolert i 1958, men siden da har ingen studier klart å dokumentere fysiske skadevirkninger ved rekreasjonell eller klinisk bruk, sier Sørensen.
Uenig
Annonse
Bachs er ikke enig:
- Problemet er at det skal mange mennesker og veldig hyppig bruk til, før man finner ut av dette. Da kan det dukke opp enkelte bivirkninger som er alvorlige. Med ecstasy har det tatt veldig utbredt bruk i en hel generasjon før man fant ut at dette ikke var så lurt, sier hun.
- Det finnes en stor mengde litteratur på langtidsbruk av ecstasy som viser at det har uheldige kognitive effekter. Jeg jobber med rettstoksikologi, og på vårt fagfelt er det ukontroversielt at man kan dø av seratonergsyndrom utløst av ecstasy, sier Bachs.
- Ingen studier av langvarig bruk
- Cannabis er et annet godt eksempel. Dette stoffet har blitt brukt massivt i mange hundre år, men først nå begynner det å komme forskningsresultater som viser kognitive svekkelser ved langtidsbruk, sier Bachs.
- Kontrollerte studier av virkninger av langvarig bruk av psilocybin, i den omfang som blant annet er gjort for ecstasy, kan jeg ikke se sitert noen steder, sier hun.
- Det skal mye til før man kan si at noe er godt dokumentert, sier Bachs.
Ikke oppgitt
Etter at studien fra Griffiths og kollegaer ble publisert i tidsskriftet Psychopharmacology, har direktøren for National Institute of Drug Abuse (NIDA), Nora D. Volkow, kommet med en offisiell kommentar, som setter arbeidet i et noe merkelig lys.
NIDA har nemlig vært med på å finansiere denne studien, men visste ikke at forskerne skulle evaluere effekten av psilocybin.
- Mens forskerne som har fått støtte til denne forskningen ikke i utgangspunktet foreslo å evaluere effektene av psilocybin, er mottagerne av støtten forbeholdt den vitenskapelige uavhengighet som er nødvendig for å følge opp nye forskningsområder, skriver hun.
- Negative effekter godt kjent
Annonse
Volkow kommenterer også på de mulige skadelige effektene av stoffet.
- Selv om det ikke finnes noen dokumentasjon for at psilocybin er avhengighetsskapende, er de negative effektene godt kjent. På lignende måte som det mer kjente hallusinogenet LSD, påvirker psilocybin serotoninreseptorene i hjernen slik at personens oppfatning av virkeligheten blir dypt forvrengt, skriver hun.
- Psilocybin kan utløse psykoser hos mottagelige individer og forårsake andre skadelige psykologiske effekter, som paranoia og ekstrem angst, skriver Volkow.
Psykiske skadevirkninger
- Det har det lenge vært diskutert hvorvidt psilocybin og andre hallusinogene stoffer kan forårsake psykiske skadevirkninger og utløse latente psykologiske lidelser, sier Sørensen.
- Dette er fortsatt et omstridt tema, noe som reflekteres i forfatternes tydelige advarsel om at psilocybin ikke bør benyttes i ukontrollerte situasjoner, sier Sørensen.
- Likevel tror jeg det er liten tvil om at psilocybin er mer enn trygt nok til å benyttes i kliniske forsøk, sier hun.
- Diskvalifiserte
Roland Griffiths, hovedforfatter på den aktuelle studien, fremhever selv at de klassiske hallusinogenene ikke er kjent for å være fysisk toksiske, og at de praktisk talt ikke er avhengighetsskapende.
- Den primære effekten til psilocybin, i medium til store doser, er sterk bevissthetsendring. Det er mulig at slike opplevelser kan utløste latent schizofreni hos mottagelige individer, skriver Griffiths i en pressemelding.
- Derfor diskvalifiserte vi, i vår studie, frivillige personer som hadde en personlig historie eller familiehistorie som indikerte at de hadde høyere risiko for denne typen lidelse, skriver han.
Forbudet
- Bachs sier også at LSD og ecstasy (MDMA) begge ble lansert som stoffer som potensielt kunne brukes i terapien, uten at dette har blitt noe av. Dette kan lett forklares politisk, sier Sørensen.
Annonse
- Etter at disse stoffene ble klassifisert som narkotiske stoffer, har det vært så å si ingen forsking på andre aspekter av deres effekter enn skadevirkninger, sier hun.
- Den eneste måten å klargjøre om stoffene vil kunne ha en terapeutisk eller klinisk effekt, er ved å forske på dem. Det er derfor alt for tidlig å avvise at stoffer som LSD, ecstasy og psilocybin kan ha gunstige bruksområder, sier Sørensen.
- Det er viktig å ikke miste perspektiv på at det ikke er snakk om å validere bruk av rusmidler her, men å finne positive bruksområder for dem, noe som har vært hemmet i mange år fordi de har vært klassifisert som ulovlige, sier hun.
Fremmer studien rekreasjonell bruk?
- Jeg har inntrykk av at Bachs er bekymret for at denne studien skal validere rekreasjonell bruk av psilocybin og andre hallusinogene stoffer, og derfor stiller seg kritisk til studien i seg selv, sier hun.
- Dette er en holdning som har preget både politikere og forskningsinstitusjoner i mange år, og har vært medvirkende til den mangelfulle og ensrettede forskningen på hallusinogene stoffer, sier Sørensen.
- Det føler jeg er en urettferdig kommentar. Jeg kom med flere konkrete tekniske kommentarer til studien som har med metode å gjøre, sier Bachs.
Flere narkotiske stoffer brukes i terapi
- Dessuten er det er dumt å si at dette er en holdning som hindrer forskning. De fleste rusmidler som misbrukes i dag er også vanlige terapeutiske stoffer, sier hun.
- Heroin, morfin eller amfetamin er stoffer som brukes i terapien - det har ikke vært noe hinder at de også brukes på ulovlig vis, sier Bachs.
- Man må alltid vurdere risikoen mot gevinsten. Det er ingen tvil om at det er nyttig å ha morfin på markedet, den har en viktig plass i terapien. Jeg har heller ikke noe mot at de bruker psilocybin i terapien, dersom det kan være nyttig, sier Bachs.
- Vil gjøre enkelte bekymret
Problematikken med hvorvidt denne typen studie validerer rekreasjonell bruk av psilocybin, berøres også av Herbert D. Kleber, professor i psykiatri ved Columbia University.
Han er også tidligere direktør ved Office of National Drug Control Policy ved Det hvite hus. I en kommentar til den aktuelle studien fra Griffiths og medforfattere, skriver han:
- De positive funnene i denne studien vil gjøre enkelte bekymret for at den skal føre til økt eksperimentering med disse stoffene blant unge mennesker, i typen ukontrollerte og uovervåkede ommgivelser som har forårsaket skader de siste 30 årene.
- Ikke ubegrunnet
- En slik bekymring, sett i historisk lys, er ikke ubegrunnet. Selv en talsmann for denne typen forskning, Humphry Osmond, mannen som introduserte begrepet “psykedelisk”, bemerket; “Psykedeliske medikamenter er instrumenter og som de fleste av våre kulturgjenstander kan de brukes både positivt og negativt. Uheldigvis er misbruk like sannsynlig som god bruk?”.
Kleber poengterer at dagens unge mennesker har tilgang til detaljert informasjon om disse stoffene på Internett, og at det ikke er sannsynlig at en vitenskapelig studie vil gjøre stor forskjell.
- Å oppdage hvordan disse tilstandene av mystisk og endret bevissthet oppstår i hjernen, kan ha store terapeutiske muligheter, skriver han.
Kleber nevner smertebehandling, behandling mot depresjon, behandling av smerte og lidelse for mennesker på dødsleiet, i tillegg til behandling av stoffavhengighet og andre avhengighetstilstander.
- Vitenskapelig sett ville det være kortsynt å ikke følge opp disse mulighetene, skriver han.
- Se bare på opiatene
- Det er viktig å ikke undervurdere potensialet til stoffer som kan påvirke spirituelle prosesser og bevissthetsopplevelser for å studere spiritualitet og bevissthet i seg selv, sier Sørensen.
- Slike stoffer kan vøre uvurderlige verktøy i den alltid pågående jakten på hva det er som gjør oss mennesker til mennesker, sier Sørensen.
- En substans som har en brokete fortid eller kan misbrukes, bør ikke automatisk avskrives som ubrukelig for vitenskapelige, terapeutiske eller kliniske formål, sier hun.
- Se bare på opiatene som er blant de mest avhengighetsskapende og ødeleggende rusmidlene som finnes i samfunnet vårt i dag, men likevel er de uvurderlige for legevitenskapen, sier Sørensen.
- Utrolig interessant
- Jeg håper denne studien vil kunne åpne for et mer positivt syn på de hallusinogene stoffene og deres potensial innen psykologi, medisin og en rekke andre vitenskaper, sier hun.
- Det er selvsagt også utrolig interessant at psilocybin kan indusere religiøse opplevelser. En lignende studie er gjort av Rick Strassmann med det beslektede stoffet DMT, forklarer Sørensen.
- I den studien var det ikke noe krav at de rekrutterte forsøkene skulle ha noen religiøs overbevisning. Strassman rapporterte i boken DMT: The Spirit Molecule, at en stor andel av forsøkspersonene opplevde mystiske religiøse opplevelser, nær døden-opplevelser eller interessant nok alien abduction-opplevelser, sier hun.
Relevante referanser:
David E. Nichols: Hallucinogens; Pharmacology & Therapeutics; februar 2004, s. 131-181; volum 101, issue 2; doi:10.1016/j.pharmthera.2003.11.002
