Psykedelisk spirituell opplevelse

Stoffet psilocybin finnes blant annet i fleinsopp. Det kan fremkalle betydelige mystiske opplevelser med vedvarende personlig mening og spirituell betydning, rapporterer forskere ved Johns Hopkins Medical.

Published

psilocybin

Psilocybin er et plantealkaloid som etterligner effekten av serotonin på hjernereseptorene.

Man mener serotonin er viktig for å regulere ting som humør, følelser, søvn, seksualitet og appetitt. Serotonin går noen ganger under navnet “lykkemolekylet”.

I den farmakologiske forskningslitteraturen kalles stoffer som psilocybin hallusinogener.

Griffiths hevder på sin side at de sjelden forårsaker hallusinasjoner på den måten at man ser eller hører noe som ikke er der.

På andre forskningsfelt bruker man andre ord for slike stoffer, som for eksempel enteogener, som betyr noe sånt som å avsløre den indre Gud.

Andre navn som tas i bruk er psykomimetiske stoffer, i betydningen at de etteraper psykose, og psykedeliske stoffer, i betydningen at de manifesterer psyken.

Andre typer psykedeliske medikamenter inkluderer LSD (lysergic acid diethylamide), meskalin, DMT (dimethyltryptamin) og mange andre inkludert aktive ingredienser i psykoaktive ekstrakter fra planter.

Opplevelsene synes også å forårsake positive endringer i oppførsel og holdning som varer i minst flere måneder, melder forskerne.

- Jeg skjønner ikke helt hvor de vil hen med denne studien, sier spesialist i klinisk farmakolige og overlege Liliana Bachs ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

I rapporten fremhever forskerne at forsøkene med stoffet er gjort med nøye utvalgte personer i godt tilrettelagte og trygge omgivelser, og peker på de potensielle farene som kan oppstå ved bruk av hallusinogener i andre situasjoner.

Advarer

En av studiens forfattere advarer mot betydelig risiko knytte til å ta psilocybin uten veiledning.

- Selv i denne studien, hvor vi i stor grad kontrollerte forholdene for å minimere uheldige effekter, rapporterte rundt en tredjedel av subjektene betydelig frykt, med noen som rapporterte forbigående følelser av paranoia, sier Griffiths.

- Det er ikke vanskelig å forestille seg at disse følelsene kan eskalere til panikk og farlig oppførsel under ukontrollerte forhold, sier han.

Hovedeffekten av psilocybin er en kraftig endring av bevisstheten. Slike opplevelser kan utløse latent schizofreni hos enkelte mennesker.

Viktigste opplevelse

Én av de viktigste konklusjonene er ifølge studien at det er mulig å gi dette stoffet til forsøkspersoner på en trygg måte.

Flere av beskrivelsene forsøkspersonene ga av sine egne opplevelser, ligner på skildringer av spontane religiøse opplevelser som finnes i forskningslitteraturen.

En tredjedel av forsøkspersonene beskrev opplevelsene utløst av hallusinogenet som den viktigste spirituelle opplevelsen de hadde hatt i løpet av hele livet. Noen sammenlignet det med det å få sitt første barn eller miste én av sine foreldre.

De fleste av forsøkspersonene sa opplevelsen var blant de fem viktigste spirituelt sett, i løpet av deres liv. Mer enn 20 prosent av deltagerne beskrev også negative følelser som angst og paranoia.

Hadde det bedre

Etter to måneder rapporterte nesten 80 prosent av forsøkspersonene at de hadde det bedre enn før. De rapporterte at humør, holdning og adferd hadde endret seg i positiv retning.

Endringene ble bekreftet i intervjuer med familie, venner og kolleger.

Det ble ikke registrert noen negative effekter utenom de ovenfor nevnte ubehagelige virkninger etter å ha tatt stoffet i form av piller.

Vitenskap om spiritualitet

Rapporten konkluderer med at den fremtidige muligheten til å utløse mystiske opplevelser bør muliggjøre strengt vitenskapelige undersøkelser av disse opplevelsenes årsaker og konsekvenser.

Forskerne mener dette kan gi en bedre forståelse av underliggende farmakologiske mekanismer og hjernemekanismer.

Studien vil også kunne kaste lys over ikke-medisinsk bruk eller misbruk av psilocybin og lignende forbindelser. I tillegg kan det gi innsikt i de kortvarige og vedvarende virkningene av slike opplevelser, mener forskerne bak rapporten.

Anerkjente forskere

Studien er gjennomført av meget anerkjente forskere, ledet av professor Roland Griffiths ved Johns Hopkins’ avdelinger Neuroscience og Psychiatry and Behavioural Biology.

Den er publisert i tidsskriftet Psychopharmacology. Studien har sine kontroversielle sider, og det kan være én av årsakene til at tidsskriftet har invitert andre forskere på feltet til å gi sine kommentarer i samme utgave.

Studien er dermed akkompagnert av fire kommentarer ført i pennen av eksperter på dette området. Alle kommentarene gir ubetinget positive tilbakemeldinger på studien. Spesielt blir det trukket frem at den er strengt vitenskapelig i design og utførelse.

Blant kommentatorene finner vi professor Charles R. Schuster, som er tidligere direktør for National Institute of Drug Abuse, sammen med professorene Herbert D. Kleber, Solomon H. Snyder og David E. Nichols.

- Stort gap

Liliana Bachs ved Nasjonalt folkehelseinstitutt er imidlertid ikke like overbevist. Ifølge henne er det flere elementer ved studien som fortjener kritiske kommentarer. Hun syns også det er meget uklart hva som egentlig er formålet med arbeidet.

Ut fra selve rapporten ser det ut til at forskerne kan tenke seg flere måter å anvende denne kunnskapen på, men ingen av dem blir gjort helt klart rede for.

- Det eksisterer et stort gap mellom det vi vet om disse stoffene - for det meste fra deskriptiv antropologi - og det vi tror vi kan forstå ved hjelp av moderne, kliniske, farmakologiske teknikker, sier Griffiths i en pressemelding.

- Frosset i tiden

- Dette gapet er stort fordi forskning på mennesker og hallusinogener stort sett har stått frosset i tiden de siste 40 årene, som en reaksjon på overdrivelsene på 1960-tallet, sier han.

Meldingen fra forskerne er imidlertid mer enn at psilocybin kan utløse mystiske opplevelser.

- Jeg hadde en sunn skepsis når jeg gikk inn i dette, og dette funnet var i seg selv en overraskelse, sier Griffiths.

Han påpeker at det er like viktig at man, under nøye definerte forhold med grundige forberedelser, trygt kan utløse det som kalles primære mystiske opplevelser, som kan føre til positive endringer hos en person.

- Vil kunne hjelpe folk

- Det er et tidlig skritt i det vi håper kan bli en stor mengde vitenskapelig arbeid som til slutt vil kunne hjelpe folk, sier Griffiths.

Han anerkjenner at studien er noe uvanlig, fordi den trår på en smal linje mellom nevrovitenskap og det som ligger utenfor vitenskapens område.

- Men det er nødvendig å etablere den grunnleggende vitenskapen her. Å utnytte den mulige nytten psilocybin kan ha for vår forståelse av hvordan tanker, følelser og til slutt adferd er grunnfestet i biologi, sier Griffiths.

Forskergruppen planlegger forsøk med pasienter som lider av alvorlig kreftrelaterte depresjoner eller angst, for å følge opp forskning som ble startet opp for flere tiår siden. De planlegger også studier for å teste psilocybins rolle i behandling av avhengighet.

- Jeg syns det er uklart om det er noen terapeutiske konsekvenser ved dette arbeidet, sier Bachs.

Biologisk psykologi

De siste årene har det vært en eksplosjon av adferdsstudier, og koblingen mellom biologi og psykologi blir stadig tettere. Også religiøsitet blir vurdert som en form for adferd i enkelte forskningsmiljøer, som forsøker å finne en mekanisme for religiøsitet i hjernen.

- I gamle dager var det et klart skille mellom psykologi og biologi. Nå har vi teknologi som kan ta bilder av hva som skjer i hjernen, og dette skillet er fjernet. Det er jo biologiske korrelater til det meste som skjer i hjernen på det psykologiske plan, sier Bachs.

- Det er psykologene som først og fremst har æren for at dette skillet er borte. De har interessert seg mye for biologiske korrelater de siste årene, sier hun.

Lignende mekanismer?

- Jeg trodde først at det var dette som var fokus for denne studien også, men ved nærmere ettersyn ser det ikke sånn ut. Forskerne nevner for eksempel ikke arbeidet som er gjort på dette området tidligere av nevrobiologisk art, sier Bachs.

Griffiths mener på sin side at det finnes gode grunner til å tro at lignende mekanismer spiller inn under dype religiøse opplevelser, uansett hvordan de utløses (for eksempel gjennom fasting, meditasjon, kontrollert pusting, søvnmangel, nær døden-opplevelser, sykdomstilstander, eller under påvirkning av psykoaktive substanser).

Nevrologien bak religiøse opplevelser kalles nevroteologi, og er et nytt forskningsfelt som tiltrekker seg mye oppmerksomhet.

Studiens design

Bachs mener det er flere sider ved studiens design som kan ha bidratt til at mange av forsøkspersonene rapporterte om sterke mystiske eller spirituelle opplevelser.

For det første ble forsøkspersonene rekruttert ved hjelp av flygeblad som eksplisitt sa at forskerne lette etter personer som ville være med på en studie av bevissthetstilstander skapt av et psykoaktivt stoff som finnes i naturen, og som brukes sakramentalt av noen kulturer.

Ut fra responsen på flygebladet ble 135 personer intervjuet på telefon. Av disse ble 54 intervjuet ansikt til ansikt.

Til slutt satt forskerne igjen med 36 forsøkspersoner som var psykisk og medisinsk friske, uten erfaring med hallusinogener og uten schizofreni, andre psykotiske lidelser eller bipolar lidelse (tidligere kalt manisk depressivitet) i familien.

Spirituell interesse

Gjennomsnittsalderen var 46 år, de var godt utdannet og nesten alle var i full jobb. Ett av kriteriene for utvelgelse var at personene hadde en eller annen spirituell interesse og erfaring, gjennom religiøse samfunn, meditasjon, eller lignende.

Over halvparten rapporterte om daglige spirituelle eller religiøse aktiviteter, mens nesten alle de andre rapporterte om aktiviteter minst én gang i måneden.

Forsøkspersonene møtte opp til forsøk ved to eller tre anledninger. De ble fortalt at de skulle få et hallusinogen, men de visste ikke ved hvilken av anledningene de skulle få det. Hver gang var de eneste forsøksperson i et behagelig stuelignende rom, sammen med to veiledere/overvåkere.

Kritisk

- Når man finner forsøkspersoner ved å dele ut flyers på denne måten er det ikke vanskelig å tenke seg hvem som melder seg på, kritiserer Bachs.

- At de valgte folk med en spirituell interesse er viktig i forhold til forventninger og tidligere erfaringer, sier hun.

- En annen ting som ikke er bra nok, er at man ikke gjør rede for den tidligere rusmiddelerfaringen disse menneskene har. Griffiths sier bare at personene ikke har brukt hallusinogener tidligere. Kartlegging av rusmiddelerfaring er noe fundamentalt som man alltid skal gjøre i denne typen forskning, sier hun.

- Han har heller ikke spurt forskningspersonene hva de tror de har fått.

Dosering og aktiv kontroll

Forsøkspersonene fikk enten en god dose psilocybin (40mg/70kg), eller samme dose aktiv kontroll med Ritalin.

Ritalin er kjent for å ha stimulerende effekt, men er ikke kjent for å gi hallusinerende virkninger.

- 40 mg psilocybin sammenlignes med samme dose Ritalin, som er mindre kraftig rusmiddel. De kunne brukt en annen sammenligning, for eksempel Ketamin (hallusinogen som brukes i narkose), for å se om de utløste samme type opplevelse.

- Det kan jo hende disse menneskene tolker rusfølelsen generelt som en religiøs opplevelse, fordi de er vant til å bruke hjernen sin i den retningen, sier Bachs.

- Hvis de ikke har noen ruserfaring, kan man tenke seg at den første ruserfaringen minner om en religiøs opplevelse, særlig når den er av hallusinogen karakter, sier Bachs.

Ikke oversikt?

Forfatterne skriver i sin studie at det ikke er noe som tyder på at psilocybon er fysisk giftig. De vektlegger at det ikke finnes rapporter om avhengighet eller fysisk giftighet, og at stoffet på den måten skiller seg fra ecstasy, amfetamin eller alkohol.

Igjen er ikke Bachs overbevist.

- Det tok mange år før ecstasy gikk fra å være bare hyggelig til å være et farlig stoff. Det kan ta mange år før man finner ut at et stoff er farlig. Jeg tror ikke man vet nok om dette stoffet å kunne si at det ikke er toksisk.

- Det er uklart hva slags konsekvenser det ville få om folk begynner å spise dette regelmessig - ecstasy er mer giftig, man kan dø av overdose - men det kan finnes langtidsvirkninger som man ikke har oversikt over, sier Bachs.

- Både LSD og ecstasy ble i sin tid lansert som stoffer man kunne bruke til noe positivt i terapien. Det har det ikke blitt noe av i det hele tatt, sier hun.

Gud i en pille?

Griffiths legger vekt på de vitenskapelige hensiktene med studien, og avviser at det er snakk om å finne Gud i en pille.

- Vi går ikke inn på om Gud eksisterer eller ikke. Dette arbeidet kan ikke og vil ikke gå dit. Det er innenfor vitenskapens rammer å studere endringene i humør, verdier, selvoppfatning, og adferd som kan følge av denne typen opplevelser.

- Selvfølgelig vil det være en grunnleggende feil å forveksle opplevelsen av noe med tingen i seg selv, sier Griffiths.

Referanse:

R. R. Griffiths, W. A. Richards, U. McCann, R. Jesse; Psilocybin can occasion mystical-type experiences having substantial and sustained personal meaning and spiritual significance; Psychopharmacology; 7. july, 2006; DOI: 10.1007/s00213-006-0457-5.

Lenker:

Johns Hopkins: Hopkins Scientists show hallucinogen in mushroom creates universal “mystical” experience
Psychopharmacology: Aktuell utgave
Selve studien (PDF): Hentet fra Psychopharmacology
Kommentarene til studien (PDF): Hentet fra Psychopharmacology
Spørsmål og svar: Med Roland Griffiths