Denne typen planter har blitt tatt i bruk på grunn av evnen de har til å forandre menneskers bevissthetstilstand.

I mange tradisjoner blir de brukt i religiøse sammenhenger, gjerne for å oppnå en kontakt med “det overnaturlige”.

Brukt i årtusener

Substanser med navn som Soma (India), Kykeon (Hellas) og Teonanacatl (Sør-Amerika) har vært i bruk i årtusener som psykofarmakologiske katalysatorer i religiøse og magiske ritualer.

Peyote, som arkeologer mener folk har brukt i seremonielle sammenhenger i minst 5 000 år, er anerkjent som et sakrament av Native American Church.

Ayahuasca, som er et avkok av planter som vokser i områder i Sør-Amerika, er et sakrament som brukes av kirkesamfunn i Brasil. I USA har den religiøse gruppen Uniao do Vegetal vunnet retten til å drikke ayahuasca med bakgrunn i Religious Freedom Restoration Act.

- Parallellen mellom mystiske tilsander og effektene av psykedeliske medikamenter er velkjent blant dem som kjenner litteraturen, skriver professor David E. Nichols, ved Purdue University School of Pharmacy and Pharmaceutical Sciences, i tidsskriftet Psychopharmacology.

Fleinsopp

En annen vanlig kilde til hallusinogene stoffer i naturen er soppslekten Psilocybe. Herunder finner vi blant annet de norske artene spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) og blånende fleinsopp (Psilocybe cyanescens).

De vokser på gressmark, i hovedsak langs kysten. Soppene vokser om høsten, fra august til midten av oktober, oppgir Giftinformasjonssentralen.

- Spiss fleinsopp er vanskelig å identifisere og den har flere forvekslingsarter med liknende voksesteder, for eksempel arter av trevlesopper, klokkehatter og rødskivetopper.

Fysisk eller psykisk gift

- Noen av disse er giftige, for eksempel arter av trevlesopper.

Dermed menes fysisk giftige, slik at de kan skade kroppens indre organer og eventuelt være livsfarlige.

Fleinsoppen karakteriseres også som giftig av Giftinformasjonssentralen, men ment som en psykisk giftvirkning.

- Ved alvorlige forgiftninger vil det ofte utvikles kraftige psykiske symptomer (såkalte “bad trips”) med panikkangst, desorientering, agitasjon, aggressive handlinger, schizofrenilignende psykoser, depresjon eller delirium, oppgir Giftinformasjonssentralen.

Rusen kan være med på å utløse latente psykiske lidelser.

Noen fysiske symptomer kan også forekomme.

- Tilfeller av “flashbacks” med gjenopplevelse av tidligere rusfenomener som for eksempel angst- og panikkreaksjoner kan forekomme flere uker og måneder etter inntak.

Tørket norsk sopp inneholder 0,2-2,0 prosent psilocybin. Rus eller forgiftning avhenger av innholdet av psilocybin i soppene, og vil derfor kunne variere veldig.

Lenker:

cognitiveliberty.org: Federal Court Rules in Favor of Ayahuasca-using Church
Johns Hopkins: Hopkins Scientists show hallucinogen in mushroom creates universal “mystical” experience
Psychopharmacology: Aktuell utgave
 

Ingressbildet viser kaktusplanten Peyote.