Hver helg raver tusenvis av nordmenn snydens rundt i byene våre og hver helg ligger de med anger og angst dagen derpå. Den norske helgefylla er en snurrig tradisjon.

Nå viser en ny studie at folk som stadig er fulle, har vanskelig for å lære av negative konsekvenser.

Det er som om det ikke biter på dem. Dette kan forklare hvorfor de går på igjen med friskt mot neste helg – til tross for at de tilbringer hele søndagen i senga med skallebank, fylleangst og løfter om aldri mer å drikke igjen.

– Atferdsmønsteret henger sammen med at de som oftere drikker seg fulle, har lettere for å huske de positive konsekvensene med fylla og glemme de negative, sier doktorgradsstipendiat Ragnhild Bø ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Belmer nedpå

Hun har sett at gjentatt helgefyll kan skade utviklingen av frontallappene i hjernen, altså pannelappene, som er viktige for å regulere følelsene våre, nå målene vi setter oss, justere planer og fungere i det sosiale samspillet.

– Vi vet fra tidligere at et høyt alkoholinntak i seg selv kan ha langtidseffekter på hjernen, men studien vår viser at hvordan man drikker denne alkoholen også har stor betydning.

– De som oftere går på fylla, gjør det dårligere på tester hvor de skal tilpasse seg endringer i omgivelsene. De fortsetter å gjøre den samme feilen, i stedet for å forbedre seg. Slike funksjoner er styrt av frontale deler av hjernen, av pannelappene, forteller Bø.

Sårbare hjerner

Pannelappene er nemlig ikke ferdigutviklet før nærmere 30-årene.

Alkohol er en nervegift som kan skade nervecellene i hjernen. Dette kan få spesielt store konsekvenser i en hjerne som ikke er ferdigutviklet, da det kan endre på oppbygningen av hjernen og hvordan den fungerer.

– For eksempel vet vi at alkohol under svangerskapet kan gi livslange følger for barnet. Dette tyder på at jo kortere sentralnervesystemet har kommet i sin utvikling, jo større konsekvenser vil høy promille få. Derfor er det spesielt uheldig å supe i seg masse alkohol før hjernen ferdigutviklet, understreker Bø.

Festløver med risikoatferd

I studien undersøkte forskerne 121 studenter, både menn og kvinner mellom 18 og 25 år. Det er den aldersgruppen som konsumerer mest alkohol totalt sett, og som har et veldig høyt promillenivå når de først drikker.

Forskerne fant klare sammenhenger mellom helgefylla og hvordan hjernen vår fungerer.

Under testen, som gikk ut på å vise endringsevne, tilpasning og forbedring, fortsatte de som stadig gikk på fylla i samme tempo og justerte seg langt mindre enn de andre, som roet ned reaksjonstiden og således tilpasset seg endringene i oppgavene underveis.

– De som festet mye, reagerte også raskere, noe som tyder på at de oftere stiller seg i fare for å gjøre feil, eller at de ikke er like gode til å oppdage sine egne feil, forklarer Bø.

Samme mønster hos rusmisbrukerne

Fra tidligere studier, basert på samme metodikk, har det kommet frem at personer med annen type rusmisbruk, som alkohol- og kokainavhengighet, har vanskelig for å forbedre atferden sin.

Faktisk har alkoholavhengige en tendens til å reagere enda raskere på oppgavene etter å ha gjort en feil, selv om dette ikke er formålstjenlig for prestasjonene på testen.

– Vi synes det er veldig interessant at vi faktisk finner det samme atferdsmønsteret hos friske, unge voksne som går jevnlig på fylla, som hos grupper med mer alvorlige former for rusbruk.

– Funnet gir oss en indikasjon på hvorfor hyppige fyllekuler i ung alder øker risikoen for mer alvorlige alkoholproblemer senere i livet, legger Bø til.

Sippe ikke supe

Høye konsentrasjoner av alkohol på kort tid er trolig mer skadelig enn et jevnt fordelt alkoholinntak. Store svingninger mellom høye og lave promillenivåer, full og edru, er ikke bra for hjernen.

Mye tyder på at det er avvenningsfasen som er mest skadelig. Da forsøker kroppen å gjenopprette normal balanse, etter å ha blitt forgiftet. I den prosessen frigjøres det for mye av et signalstoff som skader og dreper hjerneceller.

Helgefylla bør byttes ut med et drikkemønster som fordeler alkoholenhetene jevnt utover, mener forskeren.

– Det skyldes både risikoen en utsetter seg for der og da, men også fordi hard festing har langtidseffekter på hjernen. Et drikkemønster preget av helgefylla kan i tillegg føre til økt risiko for alkoholavhengighet. Studien viser noen av mekanismene som ligger til grunn for at det går den veien for enkelte, sier Bø.