– Vi har forsket på risikofull alkoholbruk og depressive symptomer blant norske leger, forteller psykolog og doktorgradskandidat Kjersti Støen Grotmol ved avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Et enormt tallmateriale er bearbeidet og analysert. Utvalget har bestått av alle medisinstudenter som ble uteksaminert i Norge i 1993 og 1994.

Om lag 600 leger har blitt fulgt gjennom 15 år, og forekomsten av depressive symptomer og alkoholbruk blant dem har blitt målt med ulike intervaller.

– Våre tall er heldigvis ikke foruroligende høye, konkluderer Grotmol.

Forskerne har ikke undersøkt om en stressende jobb med høyt arbeidspress og store emosjonelle påkjenninger fører til depresjon eller høyt alkoholforbruk.

Derimot avdekker studien noen forhold som øker risikoen for nettopp alkoholbruk og depresjon.

Stabil alkoholbruk - mindre depresjon

Tallene viser at alkoholmønsteret holder seg stabilt fra slutten av medisinstudiet og 15 år ut i karrieren, mens forekomsten av depressive symptomer går ned.

– Vi fant en synkende forekomst av depresjon etter hvert som årene gikk, men nedgangen gjaldt hovedsakelig det første året etter medisinstudiet, deretter stabiliserte det seg, sier Grotmol.

I studien har forskerne sett på faktorer som påvirker depresjonsrisiko. Blant annet har de undersøkt personlighetstrekk, alder ved studiestart, tilknytning til mor og far og opplevelse av egen faglig dyktighet.

En nevrotisk personlighet med lav selvtillit og høy selvkritikk tredobler risikoen for utvikling av depressive symptomer.

Et nytt funn er at jo yngre medisinstudenten er, jo større er risikoen for depresjon. Grotmol fant ut at for hvert år yngre man er som medisinstudent, øker risikoen for depressive symptomer senere i livet med ti prosent.

Gjennomsnittsalderen for medisinstudenter ved studiestart har gått betydelig ned i årene etter at studien ble startet. Dermed er dette noe som bør følges opp med nye studier.

Forventningens betydning

Hvilke forventninger en person har til hvordan alkoholen virker og hva den gjør med kropp og sinn, påvirker drikkemønsteret langt frem i tid.

– En generell forventning om at alkohol reduserer angst i dag, gir økt risiko for risikofylt drikking seks år frem i tid, forteller Grotmol.

Derfor mener hun det er viktig å være oppmerksom på disse forventnigene i arbeidet med å redusere alkoholforbruket. Andre studier har vist at dette reduserer drikking.

– Vi må sette dette på dagsorden. Det er uansett viktig med holdningsskapende arbeid.

–Siden nivåene av depressive symptomer er høyere tidlig i studie- og yrkesforløpet, er det viktig å gripe inn raskt og å starte forebygging tidlig - alt for å hindre en skjevutvikling, konkluderer Grotmol med.