Økt kompetanse er ikke nok
Norske allmennleger ser ikke nødvendigvis en sammenheng mellom å kartlegge for potensielle alkoholproblemer og å foreta intervensjoner.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er viktig å øke kompetansen i bruk av kartlegging og tidlig intervensjon, men det vil ikke nødvendigvis øke legenes bruk av verktøyene, sier SIRUS-forsker Peter Nygaard.
Forskning har vist at kartlegging og tidlig intervensjon er en effektiv måte å forebygge at personer med risikofylt drikkeatferd utvikler alvorlige alkoholproblemer.
– Det er mange sosiale og strukturelle forhold som gjør at leger ikke tar i bruk disse verktøyene, sier Nygaard.
I underkant av 1000 allmennleger har svart på et spørreskjema med 68 spørsmål om bruk og hindre for bruk av kartlegging og tidlig intervensjon i allmennpraksis.
Kompetanse viktig
Studien viser at intervensjon blir mer brukt enn kartlegging av alkoholproblemer.
Kompetanse og mestringsforventninger var de viktigste bestemmende faktorene for om allmennlegene tok i bruk både kartleggingsverktøy og intervensjon, men spesielt i forhold til bruk av kartleggingsverktøy.
Allmennlegens forståelse av pasientrelasjonen og strukturelle faktorer var også viktige faktorer.
Sosiale og strukturelle forhold

– For å forstå problemene med å implementere bruk av kartlegging og tidlig intervensjon i allmennpraksis, må man se på både personlige, sosiale og strukturelle faktorer.
– Å øke kompetansen hos allmennleger er viktig, men det alene vil ikke nødvendigvis øke legenes bruk av verktøyene, sier Peter Nygaard.
Referanse:
Nygaard, Paschall, Aasland, Lund: Use and Barriers to Use of Screening and Brief Interventions for Alcohol Problems Among Norwegian General Practitioners. Alcohol and Alcoholism, published online on January 25, 2010, doi: 10.1093/alcalc/agq002.