Atferdskontroll mot fyllekjøring

Tiltak for å redusere promillekjøring blant unge mannlige bilførere bør fokusere på å styrke deres kontroll over egen atferd.

Unge mannlige bilførere er en gruppe som er spesielt viktig å nå i arbeidet med å redusere promillekjøring. (Illustrasjonsfoto: SIRUS/Nye bilder)
Unge mannlige bilførere er en gruppe som er spesielt viktig å nå i arbeidet med å redusere promillekjøring. (Illustrasjonsfoto: SIRUS/Nye bilder)

Det er også viktig å orientere dem om det faktum at de aller fleste ikke kjører bil etter å ha drukket alkohol, og om hvilke konsekvenser promillekjøring kan få, ifølge studie.

– Unge mannlige bilførere kjører oftere i fylla enn andre og er derfor en spesielt viktig målgruppe å nå i arbeidet for å redusere promillekjøring sier Inger Synnøve Moan ved SIRUS.

Hun står sammen med Jostein Rise bak en studie av motivasjon om ikke å kjøre bil i alkoholpåvirket tilstand.

– Vår studie tyder på at man bør prøve å styrke deres opplevde kontroll over egen atferd, sier Moan.

Motivasjon

I studien antok de at motivasjonen for ikke å kjøre bil etter å ha drukket kan forklares ved hjelp av teorien om planlagt atferd (TPB). Ifølge den psykologiske teorien er motivasjon avgjørende for atferd.

Motivasjonen følger av holdninger, individets oppfatninger om hva en tror at omgivelsene forventer at man skal gjøre og opplevd kontroll over egen atferd.

I tillegg ble det antatt at moralske normer – skam og skyldfølelse knyttet til promillekjøring – og såkalte deskriptive normer – om man tror det er vanlig blant venner å kjøre bil i beruset tilstand – ville forklare motivasjonen om ikke å kjøre etter å ha drukket alkohol.

Det ble gjort analyser blant 879 personer som hadde førerkort og som rapporterte at de hadde drukket minst 1–2 ganger siste 12 måneder (47 % var menn og 30 % var 35 år eller yngre).

Unge mannlige bilførere

Resultatene viste at den utvidede TPB-modellen var langt bedre egnet til å forklare yngre bilføreres intensjoner om ikke å kjøre i alkoholpåvirket tilstand enn eldre føreres. Den forklarte også i større grad mannlige enn kvinnelige førere sine intensjoner.

Opplevd atferdskontroll, deskriptiv norm og holdning betydde mest for unge mannlige føreres intensjoner.

– I disse resultatene ligger det viktig informasjon om hva man bør legge vekt på i fremtidige tiltak for å oppmuntre disse bilistene til ikke å kjøre etter å ha drukket, sier Moan. 

– I tillegg til å styrke deres opplevde kontroll over atferden, bør man orientere dem om at de aller fleste faktisk ikke kjører bil etter å ha drukket og fokusere på konsekvensene av å kjøre bil i beruset tilstand.

Referanse:

Inger Synnøve Moan & Jostein Rise, Predicting intentions not to ”drink and drive” using an extended version of the theory of planned behaviour, Accident Analysis & Prevention, Vol. 43, Iss. 4, juli 2011 (sammendrag)

Powered by Labrador CMS