Lite rus blant mødre i metadonbehandling

Svært få heroinavhengige småbarnsmødre som har byttet ut heroin med metadon eller buprenorfin, ruser seg fire år etter at barnet er født.

Få småbarnsmødre i legemiddelassistert rehabilitering bruker narkotika. (Foto: Shutterstock)

Legemiddelassistert behandling (LAR)

Substitusjonsbehandling med medikamentene buprenorfin eller metadon er i dag den vanligste behandlingen for heroinavhengighet i Norge.

Behandlingen ble etablert som legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i 1997.


Medikamentbruken er kun et middel for å muliggjøre annen behandling. Det systematiske behandlingsopplegget tar sikte på sosial og yrkesmessig rehabilitering.


I januar 2013 var det rundt 6500 LAR-pasienter i Norge.

Tidligere forskning har vist at heroinavhengige kvinner i legemiddelassistert rehabilitering har sunnere svangerskap – og får friskere barn, enn heroinavhengige kvinner som ikke deltar i behandlingen.

Likevel er svært mange fortsatt skeptiske til behandlingen. Og det har vært hyppig debattert hvorvidt legemiddelassistert rehabilitering er forenlig med det å være mor.

Nå viser nye resultater igjen at det er svært få mødre i legemiddelassistert rehabiliteringsom bruker narkotika. Dette gjelder både under svangerskapet, ett år etter og fire år etter at barnet er født.

Mødrene drikker heller ikke alkohol under svangerskapet. Rundt 1 av 3 sier de drikker noe alkohol ett år og fire år etter at barna ble født, men det dreier seg i all hovedsak om lavkonsum.

Studien har fulgt heroinavhengige kvinner i legemiddelassistert rehabilitering fra svangerskap til barnets fjerde år.

– Det eksisterer omfattende forskning som følger gravide i legemiddelassistert rehabilitering gjennom svangerskapet og de første ukene eller månedene etter at barna er født, sier Ingunn Olea Lund, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

– Målet med denne studien har vært å undersøke hvordan mødrene klarer seg med tanke på videre rusbruk, psykiske problemer og andre problemer relatert til heroinavhengighet.

Ofte psykiske problemer

Lund forteller at mange av mødrene rapporterte om psykiske problemer. Mengden psykiske problemer var høy på alle måletidspunktene, og høyest fire år etter at barna var født.

– Dette tyder på at kvinnene trenger tid til å ta tak i problemer i eget liv, i tillegg til å være mor. Hva slags støtte som er tilgjengelig for dem er viktig i så måte, sier Lund.

Ifølge henne er det offentlige tilbudet i Norge bedre enn i mange andre land. Her har vi et velferdssystem som tilbyr den samme kostnadsfrie tilgangen til helsetjenester for alle innbyggere, og oppfølging og støtte for pasientene. 

– Det øker sannsynligheten for at kvinnene får den hjelpen de trenger for å kunne leve et normalt liv og fungere i rollen som mor, sier forskeren.

Studien viser at de fleste barna (9 av 10) går i barnehage når de er fire år. Et flertall av familiene får oppfølging av barnevernet i form av preventive støttetiltak, slik som veiledning, avlastningshjem og lignende. 

Disse tjenestene bidrar til at kvinnene får mer tid til seg selv. Denne tiden kan benyttes til å ta tak i egne problemer, men mange bruker også tiden på jobb eller studier.

Om studien

Fra 2004 til 2006 ble alle gravide kvinner i substitusjonsbehandling invitert til å delta i studien. Senter for Rus og Avhengighetsforskning (SERAF) kartla kvinnenes rusmiddelbruk, samt tilknyttede problemer.

Kvinnene ble intervjuet i tredje trimester av svangerskapet, ett år og fire år etter fødselen. 

Referanse:

Lund, I. O., H. Brendryen, et al. (2014). “A Longitudinal Study on Substance Use and Related Problems in Women in Opioid Maintenance Treatment from Pregnancy to Four Years after Giving Birth.” Substance Abuse: Research and Treatment 8(4187-SART-A-Longitudinal-Study-on-Substance-Use-and-Related-Problems-in-Women-in.pdf): 35-40. DOI: 10.4137/SART.S15055
 

Powered by Labrador CMS