Det begynte med Londons røde dobbeltdekkerbusser. For 60 år siden hjalp disse karakteristiske bussene den skotske legen Jerry Morris med å oppdage forbindelsen mellom fysisk aktivitet og hjerteinfarkt.

Bussene ga ham det perfekte verktøyet for å studere årsakene bak epidemien av hjerteinfarkt som oppsto i industrilandene etter andre verdenskrig.

Sjåfører og konduktører

Forskerne kunne her sammenligne to forskjellige grupper mennesker som hadde lignende bakgrunner og jobbet i samme miljø.

Forskjellen var bare at bussjåførene i London satt og kjørte hele dagen, mens konduktørene brukte arbeidsdagen på å gå fram og tilbake i bussen og klatre opp og ned trappene. Noen ganger så mye som 750 trappetrinn om dagen. 

I 1953 publiserte Morris og kollegene hans sine første funn i det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet. Forskerne konkluderte med at bussjåfører hadde dobbelt så stor risiko for å dø av hjertesykdommer som konduktører. Det samme mønsteret fant man hos postbud, havnearbeidere og kontorister.

• Les også: - Eldre bør trene mer

Seks tiår senere er Morris' banebrytende funn ansett som medisinske sannheter. Trening er bra for helsen, og kan drastisk redusere antall dødsfall som følge av hjertesykdommer.

Men hva om du er gammel?

Verden eldes

Da Jerry Morris i 1950 studerte busskonduktørene som løp opp og ned trappene, var det 205 millioner mennesker i verden i alderen 60 og oppover.

Femti år senere er dette tallet tredoblet, og innen 2050 vil 16 prosent av verdens befolkning være 65 år eller eldre. I dag er det 8 prosent. 

På mange måter eldes Norge enda raskere enn gjennomsnittet. Antallet norske pensjonister på 67 år og oppover vil fordobles mellom 2010 og 2040.

Å sørge for helsetjenester til alle disse pensjonistene vil tøye kapasiteten til helsevesenet til det ytterste, mener Dorthe Stensvold, forsker ved NTNU.

– En tredjedel av alle som tar utdannelse i Norge i dag, vil måtte arbeide i helsevesenet, dersom vi skal kunne tilby helsetjenester på samme nivå til denne befolkningsgruppen i framtiden, sier hun.

Men hva om det fantes noe vi kan gjøre nå, slik at pensjonerte nordmenn kan holde seg friske og klare seg selv lenger enn det som er vanlig i dag?

Hva om det fantes en magisk pille vi kunne gi dem, slik at de kunne redusere risikoen for å ende som uføre som følge av hjertesykdom eller demens?

Jakten på den magiske pillen

Stensvold og kollegene hennes har startet jakten på den magiske pillen med en av verdens største studier i sitt slag.

Studien, som startet i september 2012, har fått navnet Generasjon 100. Den bygger på funnene til Morris og mange andre som har bevist at trening er bra for helsen, uansett alder.

Generasjon 100 har invitert alle Trondheims beboere som er født mellom 1936 og 1942, til å delta.

– Selv om forskning har vist at trening kan være like sunt for eldre som for unge, vet vi fortsatt ikke hvor intens denne treningen bør være, sier Stensvold.

– Nå får vi muligheten til å studere nøyaktig hvilken treningsintensitet som fungerer best for å beskytte eldre mot en mengde forskjellige helseplager.

Høy intensitet 

Forskere over hele verden har demonstrert fordelene ved høyintensitetstrening for yngre aldersgrupper. Blant dem er Ulrik Wisløff ved NTNU, som har blitt en guru innen treningsformen høyintensitets intervalltrening.

Intervalltrening innebærer å trene med veldig høy intensitet (85-95 prosent av makspuls) i korte intervaller, med pauser med lavere intensitet (60-70 prosent av makspuls) mellom hvert høyintensitetsintervall.

• Les også: Intervalltrening også for supermosjonister

Denne treningsformen har lenge vært populær blant idrettsutøvere som ønsker å øke oksygenopptaket, men Wisløff og andre har påvist at høyintensitets intervalltrening har andre gunstige helseeffekter.

– Det er bevist i lavere aldersgrupper at høyere oksygenopptak også har en sammenheng med lavere risiko for diabetes og andre parametre for metabolsk syndrom, og at høy intensitet er bedre enn moderat intensitet, sier Stensvold.

– Spørsmålet er om det er bra for de eldre.

Følges opp i 20 år

Før de går inn i treningsprogrammet, gjennomgår deltakerne i studien en mengde tester.

Det tas blodprøver for å kontrollere nivåene av hemoglobin, glukose, langsiktig blodsukker, tre forskjellige typer kolesterol, triglyserider og høysensitivt C-reaktivt protein. Og det testes balanse, styrke og lungefunksjon.

I tillegg må deltakerne fylle ut detaljerte spørreskjemaer – om alt fra hvor mye sjokolade vedkommende spiser per dag, til hvordan han eller hun oppfatter sin egen helse og velvære. 

Så langt er 1200 personer testet, og håpet er å komme opp i 2000. De skal trenes i tre år, og så testes på nytt.

– Deretter skal vi følge dem i ulike registre gjennom 20 år. Det er også mulig at vi tester dem om igjen etter fem og ti år, sier Stensvold.

Tester ulik trening

Halvparten av deltakerne fungerer som kontrollgruppe. Disse får i oppgave å trene i henhold til myndighetenes anbefalte retningslinjer, men får ingen spesifikke mål eller motivasjoner.

Den andre halvparten er treningsgruppen, og denne gruppen deles igjen i to. Den ene gruppen skal trene med høy intensitet i 30 minutter to ganger i uken, mens den andre gruppen skal trene med moderat intensitet i 50 minutter to ganger i uken.

Målet er å finne ut om trening med høy intensitet er bedre enn trening med moderat intensitet når det gjelder å holde folk friske.

– Selv om mange av deltakerne som er med i studien allerede er aktive, har de fleste aldri tidligere trent med høy intensitet, sier Stensvold.

Aldri for sent

For 60 år siden, da Morris først offentliggjorde tendensene rundt hjerte- og karsykdommer hos bussjåfører, var verden i forandring. Den var blitt et sted hvor maskinene, ikke menneskene, gjorde det fysiske arbeidet.

Morris og kollegene hans avsluttet den banebrytende studien med to spørsmål: Kunne fysisk aktivitet på fritiden kompensere for mangelen av fysisk aktivitet på jobben?

• Les også: - Gamle skal også svette

Og hva ville skje dersom det økende antallet mennesker med stillesittende yrker begynte å trene senere i livet? Kunne det være skadelig, lurte de britiske forskerne på.

I dag vet vi at svaret på begge spørsmålene: Trening gir god helse, og det er aldri for sent å begynne.

Snart får vi også vite hvilken trening som best forlenger livet.

Lenke:

Forskningsprosjekt: Generasjon 100