Bør voksne barn stille opp for sine foreldre når de får behov for hjelp?

Har foreldre ansvar for voksne barn etter at de er blitt myndige?

Disse spørsmålene blir stilt i en ny studie om holdninger til familiens ansvar øst og vest i Europa. Det er forskere ved NOVA, OsloMet, som står bak.

Norge og Georgia peker seg ut som to ekstreme ytterpunkter.

Nesten alle i Georgia, 87 prosent, sier seg enig i alle seks påstandene om familiemedlemmers forpliktelser overfor hverandre.

I Norge var den tilsvarende andelen 4 prosent. Vi ligger lavest av alle landene, sammen med Sverige.

Er det forskjell mellom øst og vest?

For mer enn 50 år siden konkluderte demografen John Hajnal med at i Europa, så finnes familien i en østlig og en vestlig variant.

• I øst giftet kvinner seg tidligere, de fikk mange barn og familien bodde i stor grad i husholdninger med flere generasjoner.
• I vest giftet kvinner seg senere, fikk færre barn og det var mindre vanlig å bo flere generasjoner i samme hus.

Forskerne ville vite mer om holdningene til familieverdier i Europa i dag.

Finnes det fortsatt store forskjeller i holdninger mellom øst og vest – 30 år etter Berlinmurens fall?

Resultatene viser at folk i Europa fordeler seg nokså jevnt langs en akse som strekker seg fra nordvest til sørøst. Fra Norge til Georgia.

– Skillet er på vei østover

– Ja, det ser ut som det eksisterer et skille mellom øst og vest i Europa. Men det er ikke helt klart hvor dette skillet går, sier Katharina Herlofson.

Hun er hovedforskeren bak studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Nordisk Østforum.

Men det ser ut som linjen går lenger øst nå enn det enn det som har blitt omtalt som «Hajnal-linjen», mener hun.

– De østeuropeiske landene som er nærmest vest, Polen og Tsjekkia, er ganske like Tyskland og Frankrike når det kommer til disse spørsmålene. Litauen fremstår som likere Polen enn Estland, mens Estland likner mer på Romania og Bulgaria.

Det sistnevnte forklarer Herlofson dels med at Estland har en stor russisk befolkning. Når de ser nærmere på dataene, ser de at det er forskjell mellom holdningene til etniske estere og russere.

Jo rikere, jo mindre enig

Forskerne har også undersøkt om det er noen kjennetegn ved landene som kan forklare forskjellene. De har blant annet sett på kjøpekraft per innbygger. Og her finner de en sammenheng: Jo lavere kjøpekraft, desto mer enighet er det om at folk i en familie har ansvar for hverandre.

Få i Norge er enige i alle de seks påstandene om familiens ansvar, altså barns og foreldres ansvar for hverandre. En relativt stor andel i Norge oppgir at de er uenige. Det samme gjelder i Sverige.

Dette er kanskje ikke så merkelig, mener Herlofson.

– Det kan jo folk i Norge tillate seg å være. Hos oss er vi ikke prisgitt familien, for eksempel når det gjelder omsorg for de gamle. Vi har jo offentlige støtteordninger. I Georgia er det få eller ingen alternativer, så det er ikke overraskende at de mener dette er familiens ansvar.

Les også

Forsker intervjuet folk om omsorg:
– Det ble et sjokk for mange da de innså at de måtte stille opp for sine foreldre

Georgia er et fattig land. I en studie fra midten av 1990-tallet oppga hele 20 prosent at de hadde problemer med å dekke husholdningens behov for mat.

Færre vil ha ansvar for foreldre

Katharina Herlofson har i flere år forsket på generasjoner og livsløp. Hun ser at det har vært en tydelig utvikling i Norge når det gjelder holdninger til familieansvar.

– Det er stadig flere som er negative til at voksne barn generelt skal ha et ansvar for foreldre som trenger hjelp.

Men det betyr ikke at voksne barn i Norge ikke stiller opp for sine hjelpetrengende foreldre, understreker hun.

Statistisk sentralbyrå har gjort beregninger som viser at rundt 40 prosent av eldreomsorgen i Norge blir utført av pårørende.

Eller blir vest mer som øst?

Norges befolkning blir eldre og eldre. Den såkalte eldrebølgen vil rulle inn over oss de neste ti årene. Da runder nemlig den store etterkrigsgenerasjonen 80 år.

Eldreomsorgen sliter stadig mer med å rekruttere og beholde personell.

Det vil kunne føre til at helse- og omsorgstjenestene til eldre blir dårligere. Dermed vil presset på familiene øke.

Også i Norge.

Forskere mener at vi allerede nå må planlegge for å involvere pårørende og frivillige i større grad. Dette skrev forskning.no om i 2018.

Betyr dette at holdningene i Norge vil nærme seg holdningene i Georgia? Vil vi også bli mer opptatt av familiens ansvar, fordi det blir for utfordrende for staten og kommunene å fortsette med det?

– Vi har egentlig ikke noe tro på det, ut fra den utviklingen vi har satt i Norge de siste 15 årene, sier Herlofson.

Likevel er de mer ensomme i øst

Til tross for at familiene i øst ser ut til å føle mer ansvar over for sine foreldre, så er eldre i land som Romania, Russland og Georgia mer ensomme enn eldre er i Norge.

I Norge er ensomhet og depresjon ikke spesielt utbredt i eldre år. Mellom 5 og 15 prosent rapporterer om alvorlige problemer.

I mange østeuropeiske land derimot, tyder data på at opptil en tredel av den eldre befolkningen er ensomme og/eller har depressive plager.

Dette viser en studie som Herlofsons kolleger Thomas Hansen og Britt Slagsvold har publisert i samme utgave i tidsskriftet Nordisk Østforum.

– Et paradoks

– Det er et paradoks at ensomheten er lavere i såkalte «kalde og individualistiske land» enn i «kollektivistiske og familistiske land», hvor man forventer sterkt samhold og felleskap i familier og lokalsamfunn, sa Hansen nylig til forskning.no.

Men dette kan også forklares av forventninger.

I Øst-Europa og Sør-Europa er kanskje terskelen for å føle seg ensom lavere. Dermed blir sårbarheten for ensomhet større om felleskap i familie og lokalmiljø ikke innfris, foreslo Hansen.

Kilde:

Katharina Herlofson, Svein Olav Daatland & Marijke Veenstra: Generasjoner imellom: Holdninger til familiens ansvar øst og vest i Europa, Nordisk Østforum 33, 2019

Les også

Folketallet i Øst-Europa synker kraftig