Norges befolkning blir eldre og eldre, og allerede de neste ti årene er den såkalte eldrebølgen over oss. Da runder nemlig den store etterkrigsgenerasjonen 80 år.
– Det vil bli kaos hvis ingenting blir gjort. Antall skrøpelige eldre vil øke dramatisk i forhold til antall ansatte i eldreomsorgen, sier professor og sykepleier Vibeke Lohne ved OsloMet.
Det mest krevende å få til er å skaffe den offentlige finansieringen som må til for å møte eldrebølgen, ifølge Lohne.
Hun er bekymret for om tilbudet blir faglig forsvarlig fordi man fortsetter å ansette deltidsansatte og ufaglærte som ikke har forutsetninger for å håndtere pasientsituasjoner på en verdig og trygg måte.
NOVA-forsker Heidi Gautun tror rekrutteringen av sykepleiere til eldreomsorgen vil bli en av de største utfordringene.
– Eldreomsorgen vil slite med å rekruttere og beholde utdannet personell. Det vil kunne føre til at helse- og omsorgstjenestetilbudet til eldre blir dårligere, og dermed vil presset på familien øke, samtidig som det er en fare for at flere eldre blir isolert hjemme uten å få hjelp, sier hun.
Forebygg med fysisk aktivitet
Førsteamanuensis i fysioterapi, Therese Brovolds viktigste råd er forebygging.
– Vi har i dag mye kunnskap om hvordan vi kan forebygge funksjonstap hos eldre og i større grad sikre at de klarer seg selv i hjemmet så lenge som mulig.
Hun påpeker at vi mister hele 40 prosent av vår totale muskelmasse fra vi er 50 til 90 år gamle. Dette bidrar blant annet til at vi går langsommere, vi får problemer med å gå i trapper, og vi klarer ikke reise oss fra stol uten å bruke armene.
– Dette kan bremses dersom vi satser mer på fysisk aktivitet hos hele den eldre befolkningen over 65 år, men også hos de aller eldste, sier Brovold.
Hun mener vi bør ansette flere sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter i kommunene, samtidig som politikerne må satse mer på tidlig innsats.
– Det gjelder å fange opp eldre som er i faresonen for redusert helse og funksjonssvikt tidlig.
Hun tror også det er mye å hente på mer på langvarig og spesialisert rehabilitering for kronisk syke eldre.
– Når du blir gammel, trenger du lenger tid for å trene deg opp igjen. Derfor må det satses mer på de eldste med kroniske sykdommer og eldre med kognitiv svikt og demens.
– Fastlegene og hjemmetjenesten må på banen
Den eldre befolkningen blir stadig friskere og klarer seg lengre selv.
– Vi håper at den utviklingen betyr at vi får flere år som friske og at sykdomsvarigheten på slutten av livet blir kortere. Men slik blir det dessverre ikke for alle, sier Elisabeth Wiken Telenius, tidligere forsker på OsloMet og nå forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
– Høyere alder øker som kjent risiko for mange aldersrelaterte, og ikke aldersrelaterte, kroniske sykdommer. Når flere blir eldre, vil naturligvis også flere leve lenger med kroniske sykdommer.
Som forsker på fysisk aktivitet for eldre, ser hun også hvor utfordrende det er å få på plass et tilbud om tilrettelagt trening for eldre med kronisk sykdom i kommunene.
– Mange kommuner har et slikt tilbud, men i stor grad når man bare de som allerede bruker dagsenter eller allerede er fysisk aktive. Alt for mange ramler utenfor, fastslår Wiken Telenius.
– De mest sårbare er også de vanskeligste å nå. Dette blir en stor utfordring i tiden framover.
Hun påpeker at fastlegene og hjemmetjenesten er på banen. Wiken Telenius mener også at fysioterapiressursene i kommunene bør økes.
Kun to av ti nyutdannede jobber i eldreomsorgen
Flere av forskerne er opptatt av hvordan vi skal klare å rekruttere flere sykepleiere til eldreomsorgen, og ikke minst beholde dem som allerede jobber der.
NOVA-forsker Heidi Gautun ved OsloMet påpeker at bare to av ti nyutdannede sykepleiere velger å jobbe i eldreomsorgen. Og halvparten av sykepleierne som allerede jobber der, vurderer å slutte.
Undersøkelser viser at ansatte i eldreomsorgen opplever store arbeidsbelastninger på grunn av mye tidspress. Det kan føre til mindre faglige forsvarlig tjenester.
Øke lønnen til sykepleierne
Hun mener derfor det er behov for å bedre både lønns- og arbeidsforholdene. Gautun får full støtte fra Vibeke Lohne.
– De ansatte må få høyere lønn, og vi må ansette flere personer, særlig antall sykepleiere i full stilling. Vi må gjøre sykepleierstillingene mer attraktive. Sykepleiere i dag velger andre yrker fordi jobben er for tøff og for dårlig betalt, sier Lohne.
Hun understreker også at man må kreve faglig kompetanse hos ansatte.
– I dag driver de ren brannslukking. Sykepleierne som jobber på sykehjem, brenner fort ut. Så slutter de og stillinger står ledige, så tyr man til ufaglærte ekstravakter, og den onde sirkelen er i gang. Det må bli slutt med å opprette vikariater og deltidsstillinger eller ansette ufaglærte for å spare penger.
Sats mer på hjemmehjelp og omsorgsboliger
Mens nær tre av fire kroner i eldreomsorgen går til sykehjem, går nær ni av ti kroner i yngreomsorgen til hjemmetjenester og boliger.
– Vi må styrke alternativene til sykehjem og dermed utsette, ja, unngå langtidsopphold i institusjon. Vi bør satse mer på hjemmehjelp og omsorgsboliger i stedet, sier Svein Olav Daatland ved NOVA.
– Norge har hatt veldig stor tro på sykehjem, i motsetning til for eksempel Sverige og Danmark. Det preger hele eldreomsorgen. Vi har fått flere omsorgsboliger, men bare få kommuner har fylt dem med innhold.
– Penger og brukere trekkes mot det dyreste tilbudet – sykehjemmene – fordi det er lite å hente før man kommer dit. Vi bør ha en god grunn for hvorfor skal vi verne om institusjonene når det gjelder eldre, mens alle andre grupper får et boligbasert tilbud, sier Daatland.
Må tenke nytt
Han undrer seg over hvorfor politikerne ikke tenker nytt.
– Det står ikke på pengene, men hodet og hjertet. Vi må ikke glemme at det er hele mennesker som trenger hjelp. Man kommer ikke langt med å trille piller. Det er helt andre ting som er mye viktigere, som for eksempel mat, hygge, det sosiale. Eldreomsorgen bør være et sted for de levende, ikke de døde, sier han.
Involver pårørende og frivillige
Flere av forskerne mener det er viktig å involvere pårørende og frivillige i større grad enn i dag.
– Prioriter omsorgsboliger, hjemmetjenester og korttidsopphold i sykehjem. Med en slik modell er det mer naturlig for familien og nærmiljøet å ta ansvar, sier Daatland.
Han har tro på å bygge allianser med familien og nærmiljøet.
– Hvis man legger til rette for det, vil ofte familien bidra. Trygghet for at det kommunale ansvaret ligger i bunnen kan også gjøre det lettere å mobilisere nærmiljøet. Tilgang til fellesskap og naboer kan gi trygghet til å hjelpe seg selv og hverandre. Litt hjelp kan da gjøre stor forskjell.
Pårørende må få bedre ordninger
Heidi Gautun foreslår at pårørende bør få lignende ordninger som småbarnsforeldre har i dag.
– Vi må få på plass bedre ordninger for at pårørende til eldre skal klare å kombinere omsorg med å være yrkesaktive, som alle, uansett kjønn og sosioøkonomisk status, kan benytte seg av.
Er velferdsteknologi løsningen?
Spørsmålet mange stiller seg er om velferdsteknologi kan gjøre det enklere å møte eldrebølgen.
– Teknologien kan helt sikkert hjelpe oss, men den har sine grenser. De eldre må jo venne seg til den nye teknologien også, sier Svein Olav Daatland.
Torhild Holthe, stipendiat i velferdsteknologi, støtter Daatland i at velferdsteknologien har noen utfordringer.
Hun har gjennomført en studie blant ansatte i ulike profesjoner.
– Det er stor variasjon kunnskapen om teknologi og nytteverdien for eldre hjemmeboende. De ansatte synes også at teknologien ikke er brukervennlig nok for personer med demens og kognitiv svikt, sier Holthe.
- Utfordringen vil være å lage en teknologi med et grensesnitt som er forståelig og brukervennlig.
Samtidig påpeker forsker Daatland at det er viktig å ikke krisemaksimere at vi får en stadig eldre befolkning.
– Aldringen av befolkningen er ikke så kritisk som mange vil ha det til. I Japan og Tyskland er den dobbelt så stor som hos oss. Hvis ikke vi i Norge klarer dette, vi som har en lav aldring i befolkningen og lomma full av penger, da klarer ingen det, sier han.
