Norge er et av landene i verden der flest bor alene, nærmere 40 prosent. I enkelte bydeler i Oslo bor opp mot 70 prosent alene.

Samtidig er Norge et av de landene som ligger lavest i andelen som føler ensomhet i Europa, viser forskning.

Den vonde ensomheten

Ensomhet er noe annet enn å være alene, mener Thomas Hansen, psykolog og forsker ved OsloMet.

– Mange setter pris på å være alene. Ensomhet er en vonde følelse som oppstår når det blir et sprik mellom den sosiale kontakten man har og den man ønsker å ha.

Ensomhet henger altså sammen med forventninger og sosiale behov. Derfor kan man føle seg ensom selv om man har et rikt sosialt liv, og man trenger ikke kjenne seg ensom selv om man ikke har det, mener Hansen.

Han har gjort en studie av ensomhet blant personer mellom 40 og 80 år i Norge sammen med Tilmann von Soest, psykolog og forsker ved Universitetet i Oslo.

De fem store

Det unike med denne undersøkelsen er at forskerne har tatt i bruk personlighetstester. Det har ikke vært vanlig i forskningen på ensomhet.

Har du hørt på podcasten «Sånn er du» til Harald Eia og Nils Brenna kjenner du dem nok, de fem store personlighetene – eller «big 5» som de kalles på engelsk.

I podcasten har kjente personer som Karl Ove Knausgård, Siv Jensen og Petter Stordalen fått målt sin personlighet ut fra fem trekk: nevrotisisme, ekstroversjon, åpenhet, medmenneskelighet og planmessighet.

Liker å gå på en fest? Er du en person som liker å snakke mye i store forsamlinger? Er du sårbar for stressende situasjoner? Har du mange bekymringer?

Denne type spørsmål har Hansen og von Soest spurt for å forsøke å fange opp de fem grunnleggende personlighetstrekkene hos personene de har intervjuet.

Dette er personlighetstrekk som alle mennesker i større eller mindre grad har.

Ekstroverte og introverte

Forskerne ser at de som er innadvendt og de som er utadvendte har forskjellig risiko for å bli ensom.

Introverte, eller innadvendte, foretrekker mer enn ekstroverte å være alene. Men de er ikke bare mer alene, de føler seg også mer ensomme, viser forskernes data.

– Det er kanskje vanskeligere for dem å få sosial kontakt når de først ønsker det? spør von Soest.

Det å være ekstrovert, altså utadvendt, reduserer på den andre siden risikoen for ensomhet.

Det samme gjelder det å skåre lavt på nevrotisisme. Er du en emosjonelt stabil person er det – kanskje ikke overraskende – mindre sannsynlig at du opplever ensomhet.

Forskerne mener ut fra denne undersøkelsen at de kan fastslå at personlighet har noe å si for risikoen for ensomhet. Dette er etter at de har kontrollert for andre faktorer, som om personene er gift, har barn og om de har jobb, for eksempel.

Ensomme tenker mer negativt

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen har skrevet boka, «Ensomhetens filosofi». Han holdt et foredrag om ensomhet på et arrangement som Folkehelseinstituttet arrangerte i Oslo nylig.

Han har studert forskningen som finnes på ensomhet og har funnet ut at de som sier at de føler seg ensomme ofte ikke tilbringer mer tid alene enn de som svarer at de ikke føler seg ensomme.

Svendsen mener at det er godt dokumentert at ensomme har en tendens til å vurdere mellommenneskelige forhold mer negativt enn de som ikke er ensomme. Ensomme betrakter faktisk både seg selv og andre mer negativt.

Sosiale perfeksjonister

Ensomme opplever også i mindre grad sine omgivelser som pålitelige, og i større grad som truende. Ensomme søker dessuten i mindre grad følelsesmessig og praktisk støtte hos andre når livet er vanskelig. De hjelper andre mennesker i mindre utstrekning.

Ensomme ser ut til å være litt mindre empatiske, mener Svendsen.

I parforhold tviler ensomme på om deres partners komplimenter er riktige. De tror at kjæresten holder tilbake negative oppfatninger om dem.

De har høyere forventinger til sosiale relasjoner enn de som ikke er ensomme og rapporterer mindre glede av sosialt liv.

De leter mer etter tegn på avvisning hos andre – og finner dem. Og de reagerer sterkere på tegn på avvisning, forteller Svendsen.

– Man kan si at ensomme er sosiale perfeksjonister. De stiller høyere krav både til seg selv og andre i den sosiale interaksjonen.

Mer ensomme i Sør-Europa

Les også

Skjønnlitteraturen forskjønner ikke alderdommen

Personlighet har altså åpenbart stor betydning for om du blir ensom eller ikke. Men personlighet forklarer ikke alt.

Hvilket land du bor i er også en viktig faktor.

Thomas Hansen har tidligere studert ensomhet i 12 land i Europa. Forskerne finner mye høyere andel ensomme i land som Hellas, Italia og Portugal enn her oppe i kalde nord. Ensomheten er opptil fem ganger høyere i østeuropeiske land enn i Norge.

Forskjellene er særlig store for kvinner. Svært mange kvinner i øst er ensomme på grunn av lav levealder blant menn.

Kultur og tillit kan bety noe

Problemet med ensomhet er større i svake velferdsstater der eldre har mye dårligere helse og sosialt sikkerhetsnett. Men svake velferdsstater og dårlige økonomiske levekår forklarer heller ikke alt.

Thomas Hansen og Tilmann von Soest mener at kulturelle forhold også kan bety noe.

Det er et paradoks at ensomheten er lavere i såkalte «kalde og individualistiske land» enn i «kollektivistiske og familistiske land», hvor man forventer sterkt samhold og felleskap i familier og lokalsamfunn, sier Hansen.

Ettersom ensomhet er forankret i forventninger kan de kulturelle normene bidra til å senke «ensomhetsterskelen». Sårbarheten kan bli stor i sør og øst dersom forventningene om felleskap i lokalmiljø og familie ikke innfris, mener han.

– All ensomhet er forankret i forventninger. Det kan være at man i samfunn i øst og sør forventer et større samhold i familien. Da blir sårbarheten større, sier Hansen.

Filosofen Svendsen mener at tillit også betyr noe for ensomhet.

– Jo mer tillitsfull du er, desto mindre ensom er du. Denne sammenhengen er tydelig på individnivå men også når vi ser på land. Vi ser at land hvor borgerne har mer tillit til andre, er land som gjennomgående har lavere nivåer av ensomhet.

Hans hypotese er at dette er hovedforklaringen på at Norge har såpass mye lavere ensomhet enn for eksempel Italia.

Blir vi mer ensomme når vi blir eldre?

Mange tror vi blir mer ensomme når vi blir eldre. Men stemmer det egentlig?

Svaret er både ja og nei, sier Thomas Hansen.

Det er stor forskjell mellom eldre og gamle. Det er de gamle som ofte er ensomme, ikke de eldre.

60-åringer er ikke mer ensomme enn andre aldersgrupper, snarere tvert om. Risikoen øker imidlertid raskt rundt 75 år, når folk får problemer med helsa og mister sine nærmeste. Rundt 30 prosent av de over 75 år sier at de av og til eller ofte er ensomme, viser en tidligere studie Thomas Hansen har gjort.

– Generelt er det en overdreven forestilling i samfunnet om hvor ensomme eldre er, også blant eldre selv, sier Thomas Hansen.

– Selv om mange får et mindre nettverk med alderen, kan det bidra til å beskytte mot ensomhet og psykisk uhelse at eldre blir flinkere til å prioritere aktiviteter og relasjoner som faktisk gir glede. Mens yngre har et variert nettverk gjennom ulike roller, står eldre friere til å velge bort kontakt eller relasjoner som tar energi og skaper irritasjon. Du blir mindre opptatt av «å please andre» og tør prioritere deg selv, sier Hansen.

Er kvinner mer ensomme enn menn?

I forskningen på ensomhet kommer ofte kvinner dårligere ut enn menn. Det gjør de også i denne studien når forskerne spør dem direkte: Er du ensom?

– Det kan tyde på at kvinner er mer ensomme enn menn. Men det kan også være at kvinner har lettere for å snakke om ensomhet. Vår studie tyder på det. For når vi har spurt mer indirekte, går litt rundt grøten og unngått ordet «ensom» ser kjønnsfordelingen annerledes ut, sier Thomas Hansen.

Forskerne vet at det er knyttet skam til det å si at du er ensom. Derfor har de også spurt indirekte: Har du et nettverk? Er du fornøyd med nettverket ditt? Har du nære eller folk rundt deg som du kan betro deg til?

På den ene siden har kvinner større grunn til å være ensomme enn menn. Menn dør tidligere enn kvinner i Norge og mange kvinner sitter derfor igjen uten en partner de siste årene av sitt liv. Samtidig er kvinner flinkere til å opprettholde et nettverk utenfor parforholdet.

Hva betyr utdanning for ensomhet?

I de fleste studier er høy utdanning en faktor som beskytter mot negative livshendelser. Men når det gjelder ensomhet har ikke utdanningen samme funksjon.

Høy utdanning beskytter ikke mot å bli ensom. Tvert imot, viser studien til Hansen og von Soest.

Forskerne forklarer at det kan henge sammen med forventninger.

Ensomhet er gapet av forventinger av hva du er vant med. Om du har levd med et stort nettverk og plutselig mister mye av det, føler du deg ensom i forhold til tidligere.

– Du har kanskje høyere forventinger til et sosialt liv om du har høy utdanning og sammenlikner deg med andre som har et suksessrikt liv. Det kan også være at du reflekterer mer rundt det å være ensom. Kanskje har de med lavere utdanning mer moderate forventinger? spør Hansen.

Skilsmisse har en langtidseffekt

Dårlig helse og dårlig økonomi er en dårlig kombinasjon når det kommer til ensomhet. Da blir du oftere sosialt isolert. Men den aller viktigste for om du opplever ensomhet er sosiale faktorer, som for eksempel om du har en partner eller ikke.

Forskerne finner at også at skilsmisse har en langtidseffekt på ensomhet. Selv om du får deg ny partner, har du likevel større risiko for å bli ensom. Dette kan skyldes at du ofte sitter igjen med bare halve nettverket du har opparbeidet deg gjennom livet, tror Hansen og von Soest.

Kilde:

Tilmann von Soest, Thomas Hansen, Maike Luhmann og Denis Gerstoft: Development of Loneliness in Midlife and Old Age: Its Nature and Correlates, Journal of Personality and Social Psychology, 2018.

Les også

Ble mindre ensomme da de logget seg av sosiale medier