Når vi blir eldre, bruker hjernen litt lengre tid på å jobbe med informasjon. Hukommelsen er kanskje ikke helt som den var.
Det er vanlig at de kognitive evnene – som det å tenke, huske og lære – blir noe svekket.
Det varierer fra person til person i hvor stor grad dette skjer.
Men det er også forskjeller mellom generasjoner. Det viser en studie fra Tromsø.
En typisk 80-åring i dag er klarere i hodet enn det 80-åringer var på starten av 2000-tallet.
– Vi gjør veldig mye rett
Studien er basert på Tromsøundersøkelsen. Det er en stor befolkningsundersøkelse i Tromsø som startet opp i 1974. Cirka 45.000 personer har deltatt så langt.
Forskere følger et stort antall tromsøværinger over tid. Det gjøres en rekke fysiske målinger, og deltakerne svarer på spørsmål om utdanning, helse og livsstil.
På denne måten har forskerne blant annet avdekket at folk har blitt friskere i løpet av de siste tiårene. Færre dør av hjerneslag og hjerteinfarkt enn før.
Eldre holder seg også klare i hodet lenger enn før. Det viser en studie gjort av Bente Johnsen og hennes kolleger.
– Det er veldig gledelige nyheter at det ikke bare er fysisk helse som blir bedre, men også kognitiv helse. Vi gjør veldig mye rett som samfunn, sier Bente Johnsen til forskning.no.
Hun er lege og stipendiat ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Studien er en del av Johnsens doktorgrad, som skal legges frem i november.
Tromsøundersøkelsen har blitt utvidet med nye deltakere hvert sjuende år. Samtidig har forskerne tatt med nye typer data. Slik har det blitt mulig å forske på stadig flere sykdommer og helseaspekter.
– I 2001 kom den femte Tromsøundersøkelsen. Da startet man med kognitive tester i tillegg, sier Johnsen.
Hun og kollegene har brukt data fra cirka 9.500 personer mellom 60 og 87 år.
Deltakerne ble testet kognitivt i 2001, 2008 og 2015/ 2016. De var født mellom 1914 og 1956.
Hukommelse og hurtighet
Annonse
Det viste seg at de som var født i et senere årstall, jevnt over gjorde det bedre på testene.
Deltakerne gjorde fire typer tester. De to første var ordtester. Deltakerne skulle først huske tolv ord og deretter huske ordene når de var blandet med tolv nye ord.
I den tredje testen skulle deltakerne koble tall med symboler. Testen sier noe om arbeidsminne, oversikt over rom og retning og hvor raskt hjernen jobber.
Den siste testen var en såkalt psykomotorisk test, der de skulle trykke på en knapp så fort de kunne, sier Johnsen.
– Den tester hvor kjapt hodet klarer å omformulere en kommando til en fysisk bevegelse.
Bente Johnsen har tatt doktorgrad på Tromsøundersøkelsen.(Foto: Julie Gloppe Solem)
Utdanning og mindre røyking
Forskerne så at deltakere som var født i et senere årstall, presterte som om de skulle vært ti år yngre.
70-åringer i 2016 gjorde det like bra som 60-åringer i 2001. På en av ordtestene var forskjellen hele 20 år.
Hva er årsakene til forbedringene? Forskerne har studert sammenhenger mellom livsstil og kognitive evner.
– Den klare vinneren er utdanning. Det hadde mest å si. Vi har mer utdanning nå enn tidligere, sier Johnsen.
Økt høyde hos dem som var født senere, hadde også sammenheng med bedre resultater, spesielt blant menn.
– Høyde har i mye forskning vært brukt som en indikasjon på god helse og god ernæring i barndommen.
Annonse
Fysisk aktivitet og mindre røyking var også koblet til forbedringene.
Positivt å drikke litt og ofte?
Det som var mer overraskende, var at det å drikke alkohol var koblet til forbedring i kognitiv helse.
– De som drakk litt og ofte, gjorde det bedre på kognitive tester enn dem som ikke drakk i det hele tatt eller veldig ofte, sier Johnsen.
Annen forskning har vist at alkohol har en negativ effekt på hjernehelse.
Hjernen krymper litt når vi eldes. En studie fra 2022 viste at dette skjer litt raskere om man drikker to enheter alkohol om dagen.
En annen studie har vist at flere glass vin i uka kan gi for mye jern i hjernen. Det hadde sammenheng med dårligere resultater på kognitive tester.
Selv om Tromsø-studien viste at de som drakk litt og ofte, gjorde det bra, betyr det ikke at du blir smart av å drikke, understreker Johnsen.
Handler om noe annet
Isteden handler det sannsynligvis om at de som drakk litt og ofte, hadde noe annet til felles som ga et positivt utslag.
Det støttes av at forbedringen ikke var knyttet til mengde alkohol, men til antallet anledninger. Det var ikke slik at jo mer du drakk jo, bedre ble det.
– Vi vet fra andre undersøkelser at det å drikke med et middelhavs-mønster, med ett til to glass vin flere ganger i uka, er assosiert med høy utdanning og høy inntekt, sier Bente Johnsen.
– Vi vet også at folk som ikke drikker alkohol i det hele tatt, kan ha litt dårligere helse av ulike årsaker og dermed teste dårligere på kognitive tester av andre årsaker enn avholdenhet.
IQ-en hos yngre på vei ned
Vil forbedringen i kognitiv helse blant eldre fortsette og fortsette?
Vi kommer ikke til å ende med å bli supersmarte alle sammen, påpeker Johnsen.
– Jeg tror det har et tak.
Men hun tror fremdeles det er mer å hente hvis vi forsetter å leve sunt og enda litt sunnere.
Studier har lenge vist at folks IQ har blitt bedre. I tiår etter tiår på 1900-tallet scoret folk bedre på IQ-tester enn forrige generasjon på samme alder. Det har blitt kalt Flynneffekten.
Imidlertid ser denne effekten nå ut til å ha snudd i Norge og i andre vestlige land. IQ-en er på vei ned igjen.
En norsk studie fra 2018 viste at IQ-en blant unge menn i militærtjeneste har sunket fra og med årskullet som ble født i 1975.
Betyr det at når disse årskullene blir 60, så vil de gjøre det dårligere på kognitive tester?
Det er vanskelig å si, sier Johnsen. Det er mulig at kurven vil flate ut.
– Det er også viktig å vite at militærprøvene, IQ testene, er helt andre tester enn vi har brukt i Tromsøundersøkelsen. Vi tester litt ulike ting.
Annonse
– Stor og interessant studie
Ellen Melbye Langballe er fagsjef for fagområdet aldring ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Dette er en stor og interessant studie fra Norge om mulige forskjeller i kognisjon og prestasjoner på kognitive tester mellom eldre før og nå, skriver Langballe på e-post til forskning.no.
Hun har ikke deltatt i studien, men påpeker at hun jobber en del med Bjørn Heine Strand som har vært med på studien. Han er forsker ved Folkehelseinstituttet og har en bistilling ved Aldring og helse.
Langballe skriver at funnene trolig reflekterer flere samfunnsmessige utviklingstrekk på befolkningsnivå, som at flere har fått utdannelse.
– Endringer i hva arbeidsoppgaver inneholder, helseatferd, sykdomsforekomst, helsetilbud og andre sosiale og kulturelle forhold som kjennetegner tiden man lever i, kan også være av betydning for forskjellene.
Resultatene er i tråd med funn fra internasjonal forskning, forteller Langballe.
Ser samme trend i andre nordiske land
En studie fra Finland fra 2020 viste for eksempel at eldre tilsynelatende har blitt «yngre» siden 90-tallet.
Finske 75- og 80-åringer gjorde det bedre på nesten alle fysiske og kognitive tester nå enn for 30 år siden.
En svensk studie fra 2018 viste at folk i 70-årene var klarere i hodet enn det folk på samme alder var på 1970-tallet.
Bente Johnsen påpeker at de positive resultatene i studien gjelder på befolkningsnivå.
– Du kan få kognitiv svikt eller lavere kognisjon selv om du har gjort alt rett.
Du kan ha levd sunt, trent og ha høy utdanning – og likevel oppleve at kognisjonen svikter i eldre år.
– Selv om du har gjort alt «galt», så kan du også ha flaks og ha god kognisjon.
Oppdaget kjønnsforskjeller
Noe som Johnsen mener det trengs mer forskning på, er kjønnsforskjeller som dukket opp i studien.
– På tre av fire tester gjør kvinner det signifikant bedre enn menn. Det har vi egentlig ikke noen god forklaring på, sier Bente Johnsen.
– Noe av dette tror jeg handler om utdanning. Kvinner har hatt mye lavere utdanning, som nå har skutt i været. Men det er ikke hele forklaringen. Her er det behov for mer kjønnsforskning.
