Henrik Schirmer smiler og sier: – Jeg er visst langsomt i ferd med å miste jobben min.

Professoren er hjertespesialist. Han har i en årrekke forsket på Tromsøundersøkelsen, landets største befolkningsundersøkelse. Studien har fulgt mange av de samme kvinnene og mennene i 45 år. Nye deltagere kommer helt tiden til.

– Færre dør av hjerneslag. Færre dør av hjerteinfarkt. Vi får færre nye tilfeller av diabetes. Det er også tall som tyder på at de yngre sjeldnere får kreft enn tidligere generasjoner.

– Og alt dette skjer altså samtidig som vi blir tyngre og tyngre, år for år, sier Schirmer.

Halvering av dødelighet

Tromsøundersøkelsen viser altså at nordmenns fysiske helse utvikler seg oppsiktsvekkende godt.

Aller viktigst er det at dødeligheten av hjerte- og karsykdommer er redusert med over 80 prosent de siste 50 årene.

I starten skyldtes det hovedsakelig at nordmenn ble sunnere, og sjeldnere fikk hjerteinfarkt og slag.

- Men de siste 15 årene skyldes fallet i større grad at færre dør om de rammes av hjerteinfarkt. I denne perioden har sjansen for å dø ved infarkt falt med over 50 prosent, forteller Schirmer.

Mye skyldes bedre medisiner og bedre behandling. Men slett ikke alt.

Laila Hopstock, også hun forsker hos Tromsøundersøkelsen, har studert tallene grundig og publisert flere vitenskapelige artikler, som også forskning.no har skrevet om. De viser at blodtrykk og kolesterol har gått ned i denne perioden, også blant dem som ikke spiser medisiner.

– Også de unge i Tromsø kommune hadde mye høyere blodtrykk og kolesterol for 45 år siden. Og de spiste ikke medisiner.

Det er altså noe annet enn bare medisiner og bedre kvalitet på den medisinske behandlingen som gjør at helsa vår har blitt bedre. Men hva er det egentlig?

Vekta vår går opp

Da Tromsø-undersøkelsen startet, var den gjennomsnittlige kvinne og mann i Tromsø det forskerne kaller normalvektige. Det vil si at de hadde en BMI under 25. Det har endret seg sterkt.

– Vi har hatt en voldsom vektøkning i perioden. I dag er overvekt det normale, forteller Laila Hopstock.

En mannlig 1,80 meter høy tromsøværing i 40-årene veier i dag i gjennomsnitt 90 kilo. En 1,60 meter høy dame i samme aldersgruppe veier i snitt 73 kg.

Bare de siste drøye ti årene har den gjennomsnittlige tromsøværingen lagt på seg nesten 200 gram hvert eneste år.

Både forskere og helsepersonell vet at overvekt gir høyere risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes. Men det ser ut til at Tromsøs befolkning klarer seg bra likevel. Til tross for at de altså har lagt på seg mye.

Kanskje betyr ikke overvekt så mye for folks helse som forskerne har trodd?

Kan man være overvektig og likevel sunn?

Laila Hopstock mener det er for tidlig å svare sikkert på det.

– Vi kan få en ny epidemi av hjerte- og karsykdom, slik vi hadde på 1970-tallet. Det vet vi jo ikke, sier hun.

60 prosent røkte

Da Tromsøundersøkelsen startet opp for 45 år siden, så hadde befolkningen i Nord-Norge den høyeste dødelighet av hjerte- og karsykdommer i Norge.

I Finnmark lå andelen menn som døde av hjerte- og karsykdommer hele 50 prosent over landsgjennomsnittet. Tromsø fulgte hakk i hæl.

De tre viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom er (1. plass), røyking (2. plass) høyt blodtrykk og (3. plass) høyt kolesterol.

Alle disse risikofaktorene var skyhøye i Tromsøs befolkning på 1970-tallet.

Mange hadde høyt blodtrykk og kolesterol. Nå har altså dette falt betraktelig.

Det samme har antallet dagligrøykere.

Hele 60 prosent av dem mellom 40 og 50 år som ble innkalt til Tromsø-undersøkelsen for 45 år siden, var røykere. I dag er bare 10 prosent som røyker daglig.

– Men problemet med røyking er ikke løst, mener Hopstock.

Selv om det har vært en kraftig nedgang i antall dagligrøykere, er det store sosiale forskjeller i røyking. Det er det også i helse. De med lavest utdanning røyker mest. Forskerne vet derfor ikke om hele effekten av røykeslutt allerede er tatt ut. Om de som røyker uansett vil ha dårlig helse.

Også hodet fungerer bedre

Tromsøundersøkelsen har også handlet om hodet til folk. Kognitive tester kaller forskerne det.

Funn forskerne gjør hos eldre tromsøværinger er oppsiktsvekkende.

I tre omganger har eldre fått undersøkt hvor godt de husker, hvor hurtig de tenker og hvor fleksibelt de kognitive evnene fungerer. Ett eksempel er en ordtest der du må huske på 12 ord.

Eldre tromsøværinger husker stadig bedre. I dag husker en 80-åring like godt som en 70-åring gjorde rundt tusenårsskiftet.

Frykten for stadig mer demens blant eldre henger over oss. Noen advarer om en fordobling av nye tilfeller i framtiden, i takt med at vi blir stadig eldre. Men den svært gode utviklingen i kognitive evner hos tromsøværingene kan også være godt nytt for demensutviklingen. Hvor mye vet vi ikke. Men studier i Storbritannia viser at det faktisk har vært et betydelig fall i nye tilfeller av demens.

Kan vi se fram til det samme også her hos oss?

Forsker Bente Johnsen skal nå i gang med å forske på demens, med utgangspunkt i data fra Tromsøundersøkelsen.

Studien skal starte opp en nytt register over demenstilfeller. Da vil vi sitte på et helt nytt materiale, samlet inn i en befolkning som er fulgt over lang tid. Tidligere forskning har måttet nøye seg med å samle inn data fra personer som allerede har fått en demensdiagnose.

Også blir folk sterkere i klypa

Ikke bare hukommelsen, blodtrykket og kolesterolnivået blir bedre. Eldre tromsøværinger blir også stadig sterkere i klypa.

Forsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet har gjennom Tromsø-undersøkelsen sammenlignet gripestyrken hos to generasjoner eldre. Resultat: Dagens 70-åringer er like sterke som forrige generasjons 65-åringer.

Undersøkelsen viser også at de med sterk gripestyrke lever hele 20 prosent lenger enn de med svak gripestyrke.

Spiser ikke så verst sunt

Men hvorfor blir folk stadig sunnere, kvikkere i toppen og sterkere i klypa?

I jakten på en forklaring fortsetter vi hos vi Marie Wasmuth Lundblad. Hun forsker på ernæring i Tromsø-undersøkelsen.

– Spiser folk sunnere nå?

– Det kan jeg dessverre ikke svare på, sier Lundblad.

Riktignok har forskerne i den sjuende og hittil siste runden av studiene sine samlet inn masse data på kostholdet til over 15 000 mennesker. Men fordi dette ikke er gjort tidligere i Tromsøundersøkelsen, så har Lundblad ikke mulighet for å si om kostholdet blant tromsøværingene er blitt bedre – og om det kan være årsaken til at både blodtrykk og kolesterol har sunket.

Det forskerne kan svare på, er hvor godt kostholdet i Tromsø stemmer med helsemyndighetene sine kostholdsanbefalinger. Da ser forskerne at tromsøværingene spiser for mye mettet fett og for lite fiber.

– Bortsett mettet fett og fiber, så står det slett ikke så galt til med kostholdet. De fleste som har deltatt i undersøkelsene spiser slik anbefalingene sier at vi bør spise.

Men for mye mettet fett fra melk og kjøtt har vært forbundet med hjertesykdom og tidlig død. Hvordan forklarer du da nedgangen i hjertesykdom i Tromsøundersøkelsen?

– Det er vanskelig å si. Dette håper å kunne svare på i framtiden, sier hun.

Forskerne skal bruke nøyaktig de samme spørsmålene i nye undersøkelser, sånn at de kan få sammenliknbare svar.

forskning.no har tidligere skrevet om krangelen mellom forskere om fettets rolle i hjertesykdom. Noen studier har nemlig vist at det ikke ser ut til å finnes noen slik farlig kobling mellom hjerte- og karsykdommer – og mettet fett.

Klart mer fysisk aktivitet på fritiden

Med få svar fra kostholdsforskerne, fortsetter vi jakten hos forskerne som ser på fysisk aktivitet hos tromsøværingene.

Bente Morseth jobber på Idrettshøgskolen ved universitetet i byen (UiT) og forsker på sammenhengen fysisk aktivitet og helse.

Morseth er langt heldigere stilt enn Lundblad. Hun har nemlig sammenliknbare forskningsdata som strekker seg over 40 år bakover i tid.

Igjen er dataene oppsiktsvekkende. De viser en helt tydelig trend.

Mange flere tromsøværinger er blitt fysisk aktive på fritiden. Langt flere trener eller mosjonerer regelmessig, enn det var noen tiår tilbake.

– Det som er spesielt interessant, er at vi ser denne økningen i alle aldersgrupper. Til og med blant de aller eldste. Økningen har vært like stor for de over 70 som for de yngre aldersgruppene.

Samtidig ser Morseth også noe annet: Mange flere tromsøværinger har fått et stillesittende arbeid. I 1985 hadde 35 prosent et stillesittende arbeid. I 2016 var det nærmere 60 prosent som hadde fått seg en sånn type jobb.

Fysisk aktivitet totalt sett

– Men veier mer fysisk aktivitet på fritiden opp for at folk beveger seg mindre på jobben?

– Studier har vist at fysisk arbeid på arbeid ikke nødvendigvis er så helsefremmende. En god del studier viser at de som er mest i aktivitet på jobben, faktisk har en høyere dødelighet enn andre. Men her kan det ligge andre faktorer som stress og lavere sosioøkonomisk status bak, minner Morseth om.

– Det vi kan slå fast, er at det ikke er bra å sitte mye stille. Det er gledelig å se at pila har pekt oppover når det kommer til de anbefalte 30 minuttene med fysisk aktivitet om dagen, sier hun.

Blir friskere, men føler seg dårligere

Mye går altså bra med helsa til tromsøværinger. Men ikke alt. Det finnes noen skjær i sjøen.

Selv om folk stort sett har blitt fysisk mye friskere i løpet av disse 45 årene, opplever de seg ikke som friskere. Siden første gang forskerne spurte om selvopplevd helse i Tromsøundersøkelsen, har den faktisk falt jevnt og trutt.

Folk mener selv at de får stadig dårligere helse.

Geir Lorem forsker på dette i Tromsøundersøkelsen.

– Vi finner at somatisk sykdom får større og større konsekvenser for folks psykiske helse. Særlig i form av angst og depresjon.

Effekten av å bli somatisk syk har mangedoblet sin betydning i forhold til psykisk helse i løpet av disse årene, forteller Lorem.

– Tidligere er det ikke mange helseundersøkelser som har fulgt personer gjennom nesten et helt livsløp. Vi har jobbet fram en metode for å kunne måle den totale sykdomsbelastningen på et menneske. Slik ser vi hvordan den psykiske helsen beveger seg i takt med fysisk sykdom. Dette har ingen gjort før oss.

Lorem forteller at dette er blitt mulig, nettopp fordi Tromsøundersøkelsen følger de samme personene over flere tiår.

En mulig forklaring på paradokset

Ett funn disse forskerne har gjort, er at folk nå oftere får psykiske reaksjoner i etterkant av et hjerneslag, et hjerteinfarkt eller en kreftsykdom.

– Men I Tromsøundersøkelsen finner vi også hvordan det er en sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer, og folks psykisk helse.

– Hvordan forklarer dere at folk føler seg sykere, selv om de objektivt sett er friskere? Er ikke det et paradoks?

Geir Lorem sin hypotese er at ting kan henge sammen på følgende måte: Er du fysisk syk, så påvirker det den psykiske helsen din negativt. Når du blir eldre, så blir du mer syk. Så jo sunnere vi blir, jo eldre blir vi og mer sykdom lever vi med. Sånn får vi dårligere selvopplevd helse.

– Den største endringen, er jo at vi lever lenger og holder oss friskere lenger. Når sykdommen kommer, blir kontrasten mye større. Dette tror vi er iallfall en del av forklaringen.

Men det finnes også en annen mulig forklaring:

– Folk flytter mer. De er mer avsondret fra familienettverk. Pasientene vi får i helsevesenet er mer og mer overlatt til seg selv. Sykehusene, der man før hadde lange innleggelser, vil nå ha pasientene ut fort. Tanken er at den beste omsorgen får du hjemme.

Lorem frykter at den gode, gamle omsorgen ikke er der lenger.

Nå dør flest av kreft

Helt fram til nokså nylig var hjerte- og karsykommer den viktigste dødsårsaken blant tromsøværingene. Mye i helsevesenet – og i Tromsøundersøkelsen – har derfor handlet om å forebygge, overvåke og forske på disse sykdommene.

Men når flere overlever hjerte- og karsykdommer, så må de dø av noe annet. Tromsø-forskere har funnet ut at stadig flere eldre dør av nyresvikt. Dette skrev forskning.no om i vår.

2017 ble dessuten det aller første året da flere nordmenn døde av kreft enn av hjerte- og karsykdommer.

Blant de 45 000 som har deltatt i Tromsøundersøkelsen, så har til nå 17 prosent fått kreft. Nå er det kreft forskerne i Tromsø fokuserer mer inn på. Flere tilfeller og mer data, åpner for stadig mer forskning. Forskerne registrerer detaljer om sykdommene og detaljer om behandlingen pasientene får.

Sånn kan også komme noe godt ut av mye tragisk sykdom.

Flere kreftsyke, gir forskerne materiale til å forstå sammenhenger mellom for eksempel livsstil og kreft.

Les også

Tromsø-forskere finner sammenheng mellom hjerteflimmer og demens