Er det maten vi spiser? Handler det om skolen og lærerne? Eller er det datamaskinene og mobiltelefonene?

Eller noe helt annet?

Fenomenet fallende IQ hos folk, ble tidlig oppdaget i Norge.

Nå ser forskere det samme i mange land.

Forskerne vet ikke hvorfor. Forslagene spriker i mange retninger. Når vi spør psykologiprofessor Jon Martin Sundet (81), Norges kanskje fremste IQ-forsker gjennom mange år, svarer han rolig:

– Gjør det egentlig noe?

Sundet kommer vi tilbake til.

De norske soldatene

I 2018 publiserte to andre norske forskere en studie der de slo fast at IQ-en hos unge norske menn inne til militærtjeneste har falt jevnt og trutt – fra og med årskullet som ble født i 1975. Det var samfunnsøkonomene Ole Røgeberg og Bernt Bratsberg ved Frischsenteret på Universitetet i Oslo som sto bak studien.

LES OGSÅ

Overvurderer eller undervurderer du din egen IQ?

Men de to forskerne oppdaget også noe annet hos de norske soldatene, som de selv syntes var enda viktigere:

– Vårt hovedfunn var at endringen med synkende IQ ikke har noe med genetikk å gjøre.

– Utviklingen skyldes miljøfaktorer. Altså noe i omgivelsene rundt oss, sier Ole Røgeberg til forskning.no.

– Men hva disse faktorene er, vet vi ikke.

Har du hørt om Flynneffekten?

Før vi går videre, må vi en tur innom Flynneffekten.

Flynneffekten er et fenomen som lenge kunne observeres i ulik grad over hele verden.

Det handlet om at stadig nye generasjoner mennesker – i tiår etter tiår – skåret bedre på intelligenstester enn sine forgjengere.

Det var den newzealandske statsviteren James Flynn som slo fast dette på tampen av 1970-tallet.

Her må vi ta med at IQ ikke er noen objektiv skala, lik meter eller kilo. Testene er i stedet utviklet slik at gjennomsnittlig skår som alle deltagerne i samme årskull får på testene sine, skal ligge på 100 poeng.

Når folks IQ endret seg over tid, så ble IQ-testene kalibrert på nytt. Slik sikret man at gjennomsnittspersonen hele tiden ville skåre 100 poeng.

Derfor var det ikke helt enkelt å oppdage det James Flynn og noen andre forskere ble klar over at hadde foregått over lang tid.

Voldsom økning i IQ

For USA sin del fant Flynn og kolleger ut at gjennomsnittsamerikaneren, utrolig nok, hadde økt IQ-en sin fra rundt 70 poeng i år 1900 – til 100 poeng i år 2000.

Om målingene ikke hadde blitt kalibrert.

Dette innebærer at en gjennomsnittsperson som levde i år 1900, på en IQ-test i år 2000 ville ha fått en skår helsepersonell kunne ha diagnostisert som mild mental retardasjon. Eller lettere psykisk utviklingshemming.

I løpet av de hundre årene fra år 1900 til år 2000 hadde altså økningen i gjennomsnittlig IQ hos folk vært på 30 poeng. Eller rundt 3 poeng per tiår.

Det var denne stadige økningen i IQ hos moderne mennesker som kaltes «Flynneffekten».

Ikke genetisk forklaring

James Flynn var selv tydelig på at en så stor økning i våre mentale evner absolutt ikke bare kunne skyldes noe genetisk.

Det måtte framfor alt ha å gjøre med endringer i miljøet rundt oss, mente han.

Noe Røgeberg og Bratsberg i 2018 altså kunne bekrefte i sin studie på norske mannlige brødrepar som hadde avtjent militærtjenesten.

I dette TED-foredraget fra 2013 kan du høre nylig avdøde James Flynn fortelle om hvordan vi ble stadig smartere.

– Jeg mener det er god grunn til å tro at bedre skoler og bedre utdanning lå bak mye av den positive Flynneffekten vi så tidligere, sier Ole Røgeberg til forskning.no.

Han viser blant annet til en samlestudie som oppsummerer mye forskning på skolegangens virkning: Hvert år med mer skole har økt folks IQ-skår med et sted mellom ett og fem poeng.

– Utdanningsnivået til dem som møtte opp på sesjon i det norske militæret, økte kraftig gjennom 1900-tallet.

– Det skjedde i takt med utvidelsen av obligatorisk utdanning, at stadig flere tok videregående utdanning og flere begynte på høyskoler og universitet, sier Røgeberg.

Ny studie på 400.000 amerikanere

Så oppdaget altså forskere noen år tilbake at Flynneffekten hadde stanset opp.

Ja, ikke nok med det. Den hadde faktisk snudd – i stort sett hele den utviklede delen av verden.

Psykologiprofessor Jon Martin Sundet og to norske kolleger kan ha vært de første til å få øye på dette i en studie publisert i 2004, påpeker Ole Røgeberg.

Den aller siste store studien som finner nedgang i IQ, har sett på testresultater for nesten 400.000 amerikanske voksne i tidsrommet 2006 til 2018.

Størst nedgang i IQ finner de amerikanske forskerne hos de yngste deltagerne – av begge kjønn – i alderen 18 til 22 år.

Evnene til oppgaveløsning er redusert både i matematikk og når det kommer til ordforråd.

LEs OGSÅ

Tenåringer som brukte cannabis ofte, fikk lavere IQ

Kun deltagernes evne til visse former for resonnering har økt.

Forskerne i USA peker på at lignende funn er blitt gjort de siste årene både i Finland, Frankrike, Storbritannia, Norge, Danmark, Australia, Nederland og Sverige.

Mulige forklaringer som trekkes fram av forskerne i denne amerikanske studien, er dårligere skoler, maten vi putter i oss eller kanskje økt datateknologibruk som går på bekostning av boklesing.

Vi er fortsatt gode på logisk abstrakt tenkning

Testen som norske soldater må gjennom hos Forsvaret når de møter opp til sesjon, er teknisk sett ikke en IQ-test. Men den er bygget opp på samme måte.

Testen er delt i tre.

En del handler om matematiske evner. En del er knyttet til ordforråd. En del handler om evne til å tenke logisk og abstrakt.

– I vårt prosjekt fra 2018 som så på endringene hos norske soldater, så hadde vi kun tilgang til totalskår basert på disse tre testene, forteller Røgeberg.

– Men analyser fra Sundet som bygger på resultatene fra hver undertest, viser at evnen til logisk abstrakt tenkning har holdt seg på et høyt nivå hos unge norske menn.

Fast intelligens og flytende intelligens

Matematiske evner og ordforråd kalles gjerne fast intelligens. Dette er evner du ofte har måttet pugge deg fram til.

Abstrakt tenkning og evne til å analysere kalles gjerne flytende intelligens. Det handler blant annet om evnen til raskt å kunne se ting på nye måter.

– Det at de mest abstrakte ferdighetene holder seg på et høyt nivå, er interessant, synes Røgeberg.

Han synes ikke det er så merkelig at regneferdigheter med penn og papir kan ha blitt svekket hos nye generasjoner unge. Mange har jo vokst opp med kalkulatorbruk i skolen. Nå går alle unge rundt med en avansert regnemaskin i lomma.

Fremmedordene som stadig nye generasjoner norske soldater er blitt spurt om, var gjerne vanligere på 1950-tallet enn i dag.

– Da er det kanskje ikke så rart at det har gått tilbake også her.

– Dette er spekulasjon, understreker Røgeberg. Men kanskje er disse delene av IQ-testene rett og slett for dårlig tilpasset dagens unge.

Handler det om TV og mobilbruk?

Forskeren ved Frischsenteret vil samtidig ikke utelukke at noe har hendt med skolen. Eller kanskje med maten vi spiser.

Vi vet også at folk leser færre bøker. Og at de heller sitter og ser mye på TV eller på en mobilskjerm.

– Jeg er økonom, ikke psykolog.

– Men skal jeg tillate meg å spekulere litt mer, så tenker jeg at en annen hypotese kan være at vi i dag er opptatt av å utvikle andre sider ved barna våre enn det foreldre var tidligere, sier Røgeberg.

– Kanskje er det andre kognitive evner vi i dag behøver mer enn matteferdigheter.

Inngifte på avsidesliggende steder

Psykologiprofessor Jon Martin Sundet har altså 30 år med norsk IQ-forskning bak seg.

– I Norge ble innpå en million soldater IQ-testet i tidsrommet 1957 til 2002. Vi har funnet ut mye ved hjelp av disse dataene, forteller han til forskning.no.

Sundet og kolleger gransket for eksempel betydningen av at det før i tiden var så mye inngifte på avsidesliggende steder i Norge. Det vil si at ganske mange nordmenn med nært slektskap fikk barn sammen.

– Vi fant at dette fikk liten eller ingen påvirkning på folks IQ.

Kom på sporet av den omvendte Flynneffekten

De siste tiårene av Sundets forskerkarriere handlet mye om Flynneffekten.

Og etter hvert den omvendte Flynneffekten.

For det var da nye årskull med unge norske menn dukket opp til sesjon hos Forsvaret fra midten av 1990-årene og utover, at forskeren ved Universitetet i Oslo først kom på sporet av den omvendte Flynneffekten i intelligenstestene deres.

Sundet peker på det samme som Røgeberg, når vi spør ham om en mulig forklaring:

– Husk at disse testene jo ofte ikke ble endret på alle de år. Og ord forandrer jo mening over tid.

– Så om unge i dag bommer på ord som var vanlige på 1950-tallet, er det kanskje ikke så rart.

LES OGSÅ

Er intelligente personer mer disponert for psykiske lidelser?

Omfattende regneferdigheter har unge heller ikke så mye bruk for lenger, mener Sundet.

Psykologiprofessoren peker dessuten på at vi lever i et samfunn der vi blir stadig mer spesialiserte.

– Når så mange av oss blir spesialister på noe, er kanskje ikke de generelle ferdighetskravene vi møter, like store lenger. Det er iallfall en mulig hypotese.

Tror ikke folk blir dummere

Psykologiprofessoren tror ikke at synkende resultater på IQ-tester har noe å gjøre med at folk blir dummere.

Kanskje handler det heller om at intelligens i vår tid er i ferd med å bli noe annet enn det var før i tiden.

– Vi må huske på at IQ-tester ikke egentlig måler folks intelligens.

– De måler folks ferdigheter på visse områder. Det er noe annet enn intelligens.

Unge i dag er flinke til andre ting

Søker du på en ny jobb, er det ikke umulig at noen ber deg gjennomføre en IQ-test eller noe som ligner på en IQ-test.

Antakelsen hos dem som ber deg ta en slik test, er trolig at den som kan komme til å ansette deg, kan få svar på noe underliggende eller dypere hos deg.

– Men da er det viktig å huske på at unge i dag er blitt fryktelig flinke til helt andre ting enn det vi ofte har vært i stand til å måle med IQ-tester, sier Sundet.

– Når jeg spør barnebarna mine om noe vanskelig, så trykker de bare på noen knapper på mobiltelefonen, forteller 81-åringen.

– Vipps, så kan de svare meg på de vanskeligste ting.

– Hvordan klarer de det så raskt?

Data har forandret folks liv dramatisk.

Psykologiprofessor Jon Martin Sundet er langt ifra overbevist om at det er til det verre.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Jon Martin Sundet, Dag G. Barlaug og Tore M. Torjussen: «The end of the Flynn effect?: A study of secular trends in mean intelligence test scores of Norwegian conscripts during half a century», Intelligence, 2004

Bernt Bratsberg og Ole Røgeberg: «Flynn effect and its reversal are both environmentally caused», PNAS, 2018

Elizabeth Dworak m.fl: «Looking for Flynn effects in a recent online U.S. adult sample: Examining shifts within the SAPA Project», Intelligence, 2023.

LES OGSÅ

Kan ftalater i plast redusere barns intelligens?