Flere studier tyder på at eldre i dag holder seg i fin form lenger enn før.(Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB scanpix)
Eldre har blitt «yngre» siden 90-tallet, viser ny studie
Finske 75- og 80-åringer gjorde det bedre på nær alle fysiske og mentale tester i dag sammenlignet med for 30 år siden. Norske data peker i samme retning.
Finske 75- og 80- åringer ble testet i 1989 og 1990.
Så ble folk på samme alder testet igjen i 2017 og 2018.
Resultatene viste at den senere generasjonen gjorde det bedre på nesten alle fysiske og kognitive tester.
Med andre ord, de var i bedre form og klarere i toppen.
Eldre i dag hadde blant annet bedre muskelstyrke, høyere gangfart, reaksjonshastighet og arbeidsminne.
Studien tyder på at dagens eldre ikke bare lever lenger, men at de også har flere år med god funksjon, ifølge en pressemeldingen fra finske University of Jyväskylä.
De som er rundt 75 år i dag har vokst opp i en annen verden enn de som ble født 30 år tidligere, påpeker en av forskerne bak studien, postdoktor Matti Munukka i pressemeldingen.
- Det har skjedd mange gunstige endringer. Det inkluderer bedre ernæring og hygiene, forbedret helsevesen og skolesystem, mer tilgjengelig utdanning og forbedret arbeidsliv.
Fra samme by
Forskere rekrutterte finske 75 og 80-åringer som bodde i byen Jyväskylä i 1989 og 1990 til en rekke tester.
Samme prosedyre ble altså gjort rundt 30 år senere.
Alle deltakerne ble rekruttert fra samme område, testene var like i begge omganger og ble gjort ved samme laboratorium.
500 var med i den første gruppen og 726 var med i den andre.
De kognitive testene gikk blant annet ut på at deltakerne skulle huske rekker av tall. De ble bedt om å si alle finske ord de kom på som begynte med bokstaven K. Og de skulle trykke så raskt de kunne på knapper som lyste.
I de fysiske testene ble blant annet gangfart, gripestyrke og maksimal utpust målt.
Raskere til beins
Den senere generasjonen gjorde det i gjennomsnitt bedre på alle de kognitive testene.
Forskjellen var statistisk signifikant bortsett fra for menn på to av oppgavene. Testene målte blant annet de eldres arbeidshukommelse, reaksjonshastighet og taleflyt.
Annonse
På de fysiske testene fant ikke forskerne forbedring av lungefunksjonen.
Men ganghastigheten var i gjennomsnitt 0,2 til 0,4 m/s raskere hos den senere generasjonen. Gripestyrken var betydelig bedre. Styrken i beina, målt ved å strekke ut knærne, var 20 til 47 prosent bedre.
Resultatene stemmer overens med det man ser i Norge og i andre nordiske land, forteller Bjørn Heine Strand. Han er forsker ved Folkehelseinstituttet og studerer blant annet fysisk funksjon hos eldre.
- Gripestyrke ble målt i 1994 og igjen i 2015 og 2016. Vi så bedring over hele fjøla som tilsvarte omtrent fem år. 75 er det nye 70, sier han og utdyper:
- 75 åringer var like sterke som 70 åringer i forrige generasjon.
Bjørn Heine Strand er forsker ved Folkehelseinstituttet.(Foto: FHI)
Gripestyrke og ganghastighet er såkalte objektive mål som indirekte sier noe om hvor godt de eldre klarer seg i hverdagen.
- Det sier noe om funksjonsnivå, og det er kanskje vel så viktig som å telle sykdommer. Det å komme seg rundt og være aktiv, det er mye knytta opp mot funksjon.
Annonse
Flere gode år
Det store spørsmålet mange aldersforskere ønsker å finne ut av, er om fremtidens eldre får flere gode år samtidig som levealderen øker.
- Det er ikke rett frem at vi er i gjennomsnitt friskere selv om vi lever lenger. Man kunne også tenke seg at vi lever lenger, og at de skrøpeligste som før ville dødd nå er i live. Da kunne man tenke seg at gjennomsnittlig funksjon faktisk ble dårligere.
Men foreløpig ser det ut til å være motsatt. Flere nordiske studer tyder på at dagens eldre gjør det bedre både på fysiske og mentale mål nå enn før.
- I alle fall hos de man klarer å få med på disse studiene. Det er et spørsmål om man fanger opp alle. Men de resultatene som er, tyder på en bedring, sier Heine Strand.
Bedre husk og hørsel
I Sverige er det for eksempel gjort forskning på eldres kognitive funksjon før og nå.
Forskere i Norge er nesten ferdig med en analyse av eldres kognitive funksjon før og nå med data fra Trømsøundersøkelsen.
Forskning.no meldte i fjor om at undersøkelsen viser at eldre tromsøværinger blant annet husker stadig bedre. I dag husker en 80-åring like godt som en 70-åring gjorde rundt tusenårsskiftet.
Nordmenn har også fått bedre hørsel, noe som også ses på som en aldringsmarkør.
Hvordan forbedringene vil slå ut på fremtidens bruk av helsetjenester, er imidlertid ikke rett frem.
Annonse
- Det kan for eksempel hende at dagens eldre er mer kravstore enn gårsdagens, og så videre. Det er ikke en linjær sammenheng nødvendigvis, sier Heine Strand.
- Interessant og positivt
Mer fysisk aktivitet og større kroppstørrelse forklarte den forbedrede ganghastigheten og muskelstyrken i den finske studien, sier en av forfatterne, Kaisa Koivunen.
- Den viktigste underliggende faktoren bak forskjellene i kognitiv prestasjon var lenger utdanning, sier hun videre.
Astri J. Lundervold er professor og spesialist i klinisk nevropsykologi ved Universitetet i Bergen. Hun forsker blant annet på kognitiv aldring.
Lundervold sier at det er et interessant og positivt budskap i de finske studiene.
- Sammenhengen mellom kognitiv aldring og fysisk aktivitet er godt kjent, og det er selvfølgelig svært interessant når den finske studien her har data som gjør at de kan sammenligne kohorter direkte, skriver hun på epost til forskning.no.
Det er vanskeligere å forklare hva som bidrar mest til forbedringene, påpeker hun.
- En nær sammenheng mellom fysisk aktivitet og kognitiv aldring er kjent fra norske studier. Utfordringen er fortsatt å forstå hvordan dette og andre biologiske og miljømessige faktorer påvirker aldringsforløpet hos dagens eldre.
Dette er noe hun og kollegaer er interessert i. Langtidsstudier vil kunne gi et bedre bilde av hvorfor noen fungerer godt selv om de nærmer seg 100 år, mens andre får demenssykdom i tidlig alder, sierr hun.
Kaisa Koivunen m. fl: «Cohort Differences in Maximal Physical Performance: A Comparison of 75- and 80-Year-Old Men and Women Born 28 Years Apart», The Journals of Gerontology: Series A, 4. september 2020. Sammendrag.
