Musklene i magen blir sterkere av å trene. Men blir virkelig hjernen vår styrket av trening?(Foto: Shutterstock/NTB)
Trening gir oss ikke bedre langtidshukommelse, ifølge en stor gjennomgang av studier
Det er mange gode grunner til å trene. Men om det er så bra for hjernen, er heller usikkert. En forskergruppe har avdekket store svakheter ved denne forskningen. Norsk forsker bekrefter deres konklusjon.
En god del forskere har koblet trening til mer enn god fysisk helse. Stadig flere er også opptatt av at trening styrker hukommelse, tenkning og læring. Altså det som ofte kalles kognitive evner.
De siste årene har det kommet mange studier som har slått fast at det er en sammenheng mellom å være fysisk aktiv og klar i toppen.
Har gransket mange studier
En av teoriene er at det dannes nye og friske blodårer i hjernevevet, nettopp i det området hvor hukommelsen ligger, når vi trener.
Men er resultatene av disse studiene så klare og tydelige som de ofte blir presentert som?
Nei, mener en spansk forskergruppe som har gjort en gjennomgang av denne litteraturen.
De mener at de anbefalingene, som blant annet Verdens helseorganisasjon har kommet med, har liten vitenskapelig tyngde.
Rundt 11.000 deltakere
Forskerne har lagd det som kalles en paraplystudie. Det vil si at de har tatt for seg mange metaanalyser, altså studier av mange studier.
I alt var det 24 metaanalyser av totalt 109 randomiserte studier inkludert i denne paraplyen. Til sammen var rundt 11.000 deltakere inkludert. Alle studiene var på friske mennesker. Personer med Alzheimer var for eksempel ikke inkludert.
Forskerne konkluderer med at denne forskningen har flere og viktige svakheter.
Publiserer de positive resultatene
Dette forskningsfeltet lider av det de kaller publiseringsskjevhet, hevder de spanske forskerne.
Når forskerne gjør studier, for eksempel på effekten av en behandling, skal de publisere resultatene uansett om behandlingen virker eller ikke.
Dette skjer langt fra bestandig. Mye forskning blir nemlig ikke publisert. Det er ofte de studiene som ikke bekrefter forskernes teorier som blir liggende i skuffen. Dette har forskning.no skrevet om tidligere.
Det er nettopp dette de spanske forskerne mener har skjedd her.
Motstridende funn
De som har forsket på trening og kognitive evner, har en tendens til å publisere de positive resultatene, ikke de negative, hevder de.
Annonse
En annen svakhet er at enkeltstudiene ofte har få deltakere og varer kort tid, har de funnet ut. Og i studiene blir den gunstige effekten av trening på hukommelse ofte tatt for gitt, til tross for at det er flere eksempler på motstridende funn.
De fant også ut at metaanalysene, altså samlingen av studiene, hadde sine egne svakheter. Ikke alle relevante publiserte studier har blitt tatt med, mener de.
Vanskelig å sammenlikne
Forskerne har bare tatt med såkalte randomiserte, kontrollerte studier i denne paraplystudien. Der blir folk som trener, sammenliknet med personer som ikke gjør det. Altså det forskerne kaller en kontrollgruppe.
De fleste av studiene viser at det er en positiv effekt av trening. Jo mer fysisk en person er, jo bedre tenker og husker vedkommende.
Men av og til består kontrollgruppen av helt inaktive personer, har forskerne oppdaget. Det store avviket mellom de som trener og de som ikke gjør det gjør at det er vanskelig å sammenligne gruppene, mener forskerne.
Taper tid og sløser penger
Hjerneforsker Asta Kristine Håberg ved NTNU har lest den spanske studien. Hun mener at dette med publiseringsskjevhet ikke er spesielt for dette forskningsfeltet.
Det er forførende at man kan trene og både få en sunnere kropp og en sunnere hjerne, sier Asta Kristine Håberg.(Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
– Det er et generelt problem i vitenskapen som gjør at vi taper tid og sløser bort forskningspenger.
Hun mener at nyere studier på dette området oftere rapporterer om negative funn enn tidligere. Det kommer ikke fram i den spanske studien fordi den i større grad fanger opp eldre studier.
Hun legger til at det ofte er vanskelig å få deltakere med på treningsstudier. Det kan gjøre at man får tak i et spesielt utvalg i befolkningen som er motivert. Dette gjør at disse studiene ofte er kortvarige.
Ikke bedre langtidshukommelse
Annonse
Håberg har selv nylig vært med på en stor studie kalt Generasjon 100 ved NTNU. Denne har fulgt mer enn 1.500 kvinner og menn i 70-årene i fem år. De har undersøkt om trening kan gi eldre et lengre og friskere liv.
I studien finner det de samme som de spanske forskerne konkluderer med, nemlig at det er en svak sammenheng mellom de såkalte eksekutive funksjonene og trening. Det samme gjelder ikke for langtidshukommelsen. Med eksekutive funksjoner menes for eksempel arbeidsminne og oppmerksomhet.
– Fysisk trening er bra for hjerte, lunger og kretsløpet. Det styrker beintettheten og musklene, gir bedre balanse, bedre bevegelighet i ledd og øker utholdenhet. Dette er bra for helsa, spesielt når vi blir eldre. Men per i dag kan man ikke si at vitenskapen støtter at det gir bedre skår eller mindre reduksjon i vanlige aldersbetingede, kognitive evner, sier Håberg.
Ikke god nok kunnskap
Daniel Sanabria Lucena, professor ved Universitetet i Granada i Spania, er en av forfatterne av paraplystudien.
Han sier i et intervju med den spanske avisa El Pais at vi ikke har god nok kunnskap om sammenhengen mellom trening og hjernehelse til å gi anbefalinger.
Han avviser ikke at sammenhengen eksisterer.
– Men med de tilgjengelige studiene vi har så langt, kan vi ikke konkludere. Det trengs mer og bedre forskning, sier Lucena.
Asta Kristine Håberg er enig.
– Det er forførende at man kan trene og både få en sunnere kropp og en sunnere hjerne. Men på det nåværende tidspunkt er det ikke støtte for at hjernefunksjonen målt med kognitive tester blir merkbart eller betydelig bedre eller reduseres mindre med alderen av fysisk trening.
