Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Det er få som tar ansvar for de eldre pasientenes kompliserte og lange legemiddellister, sier professor og overlege.
– Det er få som tar ansvar for de eldre pasientenes kompliserte og lange legemiddellister, sier professor og overlege.

Samarbeid om medisinbruk gir bedre livskvalitet for eldre pasienter

– Vi trenger systemer som sikrer at eldre i størst mulig grad får legemidler de har nytte av, men heller ikke flere. Fastleger og geriatere bør samarbeide, mener professor Torgeir Bruun Wyller.

Legemiddelforbruket hos eldre øker. Dette er ikke uventet, fordi mange eldre pasienter har flere sykdommer som skal behandles samtidig med ulike typer medisiner.

Men det er et problem at legemiddellister ofte ikke blir vurdert samlet sett, og det er få som tar ansvar for de eldre pasientenes kompliserte og lange legemiddellister. Dette mener professor i geriatri Torgeir Bruun Wyller ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus.

– Legemidler er nesten alltid testet ett og ett, og da hos personer som ellers er friske. Vi har derfor mye kunnskap om hvordan legemidlene virker hver for seg, men lite kunnskap om hvordan mange legemidler virker sammen i kombinasjon, påpeker han.

Helsevesenet er ikke godt nok organisert

Wyller forteller hvordan det er en utfordring at spesialister på sykehusene kun forholder seg til «sine» sykdommer og forventer at pasientenes fastleger skal ta ansvar for helheten.

Fastlegene derimot, opplever kanskje at det er vanskelig å endre medisineringen som er gitt av spesialister.

I en ny studie viser han, sammen med stipendiat Rita Romskaug, at en gjennomgang av legemidler foretatt av geriater og fastlege i fellesskap ga en betydelig reduksjon i legemiddelbruken hos eldre pasienter. Geriatere er leger med spesialisering i sykdom hos eldre mennesker

– Helsevesenet er ikke godt nok organisert til å ta hånd om eldre pasienters økning av legemiddelbruk. Vi trenger systemer som sikrer at eldre i størst mulig grad får legemidler som de har nytte av, men samtidig ikke får legemidler som påfører dem plagsomme eller farlige bivirkninger, mener Wyller.

– Helsevesenet er ikke godt nok organisert til å ta hånd om eldre pasienters økning av legemiddelbruk, sier professor Torgeir Bruun Wyller ved Institutt for klinisk medisin.
– Helsevesenet er ikke godt nok organisert til å ta hånd om eldre pasienters økning av legemiddelbruk, sier professor Torgeir Bruun Wyller ved Institutt for klinisk medisin.

Gjennomgang i fellesskap

Forskerne rekrutterte fastleger fra Oslo og Akershus som hver kunne delta med mellom én og fem pasienter fra sine legelister.

For å være med i studien måtte pasientene være 70 år eller mer og bruke sju eller flere faste legemidler.

Fastlegene og deres pasienter ble så fordelt med loddtrekning i to grupper, én kontrollgruppe som ble fulgt opp som vanlig av sin fastlege og én intervensjonsgruppe.

– I intervensjonsgruppen gjorde geriateren først en grundig undersøkelse av pasienten og gikk gjennom alle legemidlene med pasient og eventuelt pårørende. Så fikk pasientene en legemiddelgjennomgang foretatt av geriater og fastlege i fellesskap, forklarer Wyller.

Stipendiat Rita Romskaug.
Stipendiat Rita Romskaug.

Betydelig reduksjon av antall legemidler

Pasientene ble så fulgt opp og undersøkt etter 16 og 24 uker av en prosjektmedarbeider som ikke visste hvilken gruppe de var med i.

– Resultatet viser at en legemiddelgjennomgang foretatt av geriater og fastlege i fellesskap ga en betydelig reduksjon i bruken av legemidler, sier Wyller.

Samarbeidet mellom legegruppene førte til at det i snitt ble avsluttet eller redusert doser på 3,6 legemidler per pasient.

Gjennomgangen resulterte også i foreskriving av nye legemidler, i snitt 1,6 per pasient.

Ønske om å gi den beste behandlingen

– Det er ikke et mål om å redusere antall medikamenter per pasient mest mulig. Men å finne de rette medisinene som samsvarer best mulig uten plagsomme bivirkninger for pasientene, forklarer Wyller.

Slik blir pasientens behandling best mulig.

– Gjennomgangen førte til en statistisk sikker og klinisk betydningsfull forbedring av både pasientenes selvopplevde helse og funksjon og pasientens kognitiv og motoriske funksjon, sier han.

Vanskelig å skille bivirkninger fra sykdomssymptomer

Å bruke et høyt antall legemidler gir høy risiko for bivirkninger, og det kan være vanskelig å skille mellom bivirkninger av medisinene og symptomer på sykdommene.

– Legemiddelbivirkninger hos eldre blir ikke nødvendigvis identifisert som det, fordi de til forveksling kan ligne på sykdomssymptomer eller aldersrelaterte plager, forklarer Wyller.

Det krever en form for skreddersøm å sikre at eldre i størst mulig grad får legemidler som de har nytte av, men som samtidig ikke gir dem bivirkninger.

Samarbeid vil gi bedre livskvalitet hos pasientene

– Vi trenger en nøye tilpasning av legemiddellisten til hver enkelt pasient og hans eller hennes komplekse helseproblemer. Dette krever spisskompetanse i legemiddelbruk og i håndtering av sammensatte helseproblemer, sier Wyller og fortsetter:

– Geriatere har slik spisskompetanse og må dele den med fastlegene. Fastlegene på sin side kjenner pasientenes medisinske historie og skal følge opp pasienten videre.

Spesialister ved helseforetakene skal gi veiledning til primærhelsetjeneste. Slik drøfting kan fastleger skrive takst for. Wyller mener et bedre samarbeid mellom legegruppene vil gi stort utslag på livskvaliteten hos pasientene.

– Slik kan vi bygge opp bedre tilpassede helsetjenester for de eldre pasientene våre som bruker flere legemidler, sier han.

Referanse:

Rita Romskaug mfl.: Effect of clinical geriatric assessments and collaborative medication reviews by geriatrician and family physician for improving health related quality of life in home-dwelling older patients receiving polypharmacy: a cluster randomized clinical trial. JAMA Intern Med, 2019. Doi:10.1001/jamainternmed. 2019.5096.

Powered by Labrador CMS