Dårlig sosial støtte har stor betydning for utvikling av depresjon

Ny forskning slår fast at det er en sammenheng mellom opplevd sosial støtte og depresjon, og at eldre menn er de som er mest utsatt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Depresjon blandt eldre menn er utbredt. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Om 20 år vil depresjon trone øverst på listen over sykdommer som tynger helsesystemet mest.

Både sosial støtte og personlighet er risikofaktorer for å utvikle depresjon.

Det viser funnene i et nylig avsluttet forskningsprosjekt signert høgskolelektor Siv Grav ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun mener dette bør få følger for framtidig sykepleie.

- Med tanke på å hjelpe pasienter til å unngå å utvikle depresjon bør sykepleiere utvise en ekstra innsats i omsorgen for eldre pasienter som er lite utadvendte, følelsesmessig ustabile og som har lav sosial støtte.

- Med respekt for pasientens verdier, ønsker og uttrykte behov, blir det ekstra viktig for sykepleiere å bry seg om og se pasienten, sier Grav.

Svært utbredt

Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt depresjon øverst på listen over sykdommer som de antar vil tynge helsesystemet mest om 20 år. Ifølge Folkehelseinstituttet er depresjoner meget hyppige i befolkningen.

Mellom seks og 12 prosent er deprimerte til enhver tid, og betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet.

- Depresjon er en av de lidelsene som øker betraktelig i befolkningen og som fører med seg et stort tap av livskvalitet. Depresjon ser også ut til å øke med alderen, sier Grav.

Samtidig blir vi stadig flere eldre. Bare i Norge forventes det over en tredobling av antall eldre over 67 år innen år 2060, fra om lag 600 000 i dag til cirka 1,6 millioner om et halvt århundre. Og stadig flere eldre vil bo hjemme så lenge som mulig.

De eldste eldre

- Økningen i antall eldre og målet om at fremtidens helsetjenester i større grad skal leveres i hjemmet, kan medføre økt arbeidsmengde spesielt for primærhelsetjenesten, sier Grav, som har benyttet data fra HUNT i sin avhandling.

Ifølge forskeren opplever mennesker som mangler sosial støtte i større grad enn andre en dårligere livskvalitet, inkludert depresjon. Personlighet er en bestemmende faktor for menneskers atferd og liv.

- Målet med min avhandling var å beskrive forholdet mellom sosial støtte, personlighet og depresjon i den generelle befolkningen med fokus på eldre mennesker.

Kjønnsforskjeller

Grav fant blant annet en sammenheng mellom opplevd sosial støtte og depresjon. Og at effekten av emosjonell og praktisk støtte er ulik mellom damer og menn. Én av tre damer mellom 75 og 89 år som mangler emosjonell støtte er deprimerte.

Det samme gjelder to av fem menn i samme aldersgruppe som mangler praktisk støtte.

- Det handler om tryggheten som ligger i vissheten om at du har noen å spørre. Det er ikke den faktiske praten eller hjelpen som er det viktigste, men opplevelsen vi har av at det finnes noen i vårt nettverk som vi kan prate fortrolig med. Å vite at den finnes om du trenger den, sier Grav.

Samspillseffekter

Gravs avhandling viser også at det er en sammenheng mellom depresjon og personlighet. Forekomsten er størst blant de som er følelsesmessig ustabile, såkalt nevrotisisme, sammenlignet med de som er stabile, og større blant de som er innadvendte sammenlignet med de om er utadvendte.

Grav peker her samtidig på en betydelig samspillseffekt; nemlig at en høy skår på nevrotisisme forsterkes av lav skår på utadvendthet, høy alder og av å være mann med depresjon.

- At det å være nevrotisk er det som har størst effekt på depresjon er nok ikke overraskende. Men at det å være mann forsterker effekten, kommer nok uventet på mange. 

- Faktisk har du omlag 60 ganger større sjanse for å få depresjon om du har høy skår på nevrotisime, er innadvendt og i tillegg er mann i den høyeste aldersgruppen, sammenlignet med de andre typer kombinasjoner, sier Grav.

Nabolag i endring

Et annet funn i Gravs forskningsarbeid er at det er en sammenheng mellom nivåer av opplevd sosial støtte, personlighet, følelse av fellesskap i nabolag og deltakelse i sosiale aktiviteter.

Her er det forskjeller mellom kjønn, alder og opplevelse av egen helsestatus.

Ifølge forskeren skårer damer oftere på et høyere nivå av sosial støtte. De skårer også høyere på utadvendthet og de er mer ustabile. Menn på sin side skårer høyere på det å ha en følelse av fellesskap i nabolaget og de deltar oftere i sosiale aktiviteter.

- At menn skårer høyere enn kvinner på det å ha en følelse av fellesskap i nabolaget, hadde jeg ikke trodd. Men samtidig er det kanskje ikke så rart. Naboskap handler i dag mye om å være ute, låne jekken og andre praktiske ting.

- Mens før var det i større grad damene som lånte ting og snakka sammen. De var gjerne hjemmeværende og mer sammen med andre. Her har kanskje kvinnene mista noe gjennom at de er mer ute i arbeid, sier Grav.

Forebygging foran behandling?

Siv Grav. (Foto: Bjørnar Leknes)

Grav har avdekket at risikofaktorene hadde en større effekt på nye tilfeller av depresjon enn på det å bli frisk fra sykdommen.

- Det å forebygge depresjon er derfor kanskje mer effektivt enn å behandle. For om man setter inn et sosialt støttetiltak til noen som allerede er blitt deprimert, er det ikke sikkert de blir friske.

- Men tenker man at noen som ikke er deprimert får bygd opp det sosiale rundt seg, kan de kanskje unngå å bli deprimerte, sier Grav.

Grav er tydelig på at hun mener resultatene bør få betydning for fremtidig sykepleie, spesielt i form av økt oppmerksomhet og innsats i omsorgen for eldre mennesker.

Mer omsorg og oppmerksomhet

- Menn er mest utsatt og det må vi ta konsekvensen av. Videre er der viktig å øke omsorgen og oppmerksomheten rundt mennesker som mangler eller som har lav sosial støtte, mennesker som er innadvendte og mennesker som er følelsesmessig ustabile.

- Det handler om at sykepleierne våre må bli flinkere til å se den psykiske helsa til folk. At man har forståelse for at det å behandle en med amputert fot, handler om mer enn bare sårstell.

- Man må snakke med ham, finne ut av hva det vedkommende ikke klarer lenger, hvordan livet hans har endra seg og om det er noe de kan bidra med?

- Vi må se mer av hele mennesket. Klarer vi det vil pasientene ha større mulighet til å unngå tilleggslidelser som depresjon, noe som vil ha stor betydning for det enkelte menneskets livskvalitet og samtidig være sosial økonomisk for samfunnet generelt, sier Grav.

Fakta om depresjon

Depresjoner er meget hyppige i befolkningen, mellom seks og 12 prosent har depresjon til enhver tid.

Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Hvor vanlig er depresjon?

Det anslås at hver femte person i løpet av sitt liv vil oppleve depresjon.

Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer depresjon på en fjerdeplass over de ti sykdommer i verden som medfører størst tap av livskvalitet og leveår.

WHO har satt depresjon øverst på listen over sykdommer som de antar vil tynge helsesystemet mest om 20 år.

Det er anslått av tre firedeler av deprimerte personer ikke får behandling.

Behandling kan omfatte bruk medisiner forskrevet av allmennlege.

(Kilde: fastlegen.no)

Om HUNT

Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 (1984-86), HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-08).

Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng.

(Kilde: hunt.no)

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer

Powered by Labrador CMS