Multinasjonale kjeder etablerer seg også i Norge. Vil privatisering av sykehjem føre til dårligere kvalitet også her?

I motsetning til Norge har USA lang erfaring med kommersielle aktører i sykehjemsbransjen, og det finnes en omfattende forskningslitteratur om effekter av eierskapsformer.

En av USAs fremste eksperter på området, professor Charlene Harrington ved University of California i San Francisco, har nylig gjennomført et stort prosjekt som ser på framveksten av store kjeder i sykehjemsbransjen, og hvordan dette har påvirket kvaliteten på amerikanske sykehjem.

I undersøkelsen har Harrington hentet inn data fra over 16 000 sykehjem over hele USA over en periode på fem år. Hun har delt sykehjemmene inn i grupper etter eierform og sett på hvordan kvaliteten varierer mellom de ulike gruppene.

Lavest bemanning hos private

Forskningen viser at de kommersielle sykehjemmene har lavere andel sykepleiere og lavere total bemanning enn de ikke-kommersielle sykehjemmene.

De store kommersielle kjedene kommer dårligst ut, og de ikke-kommersielle kommer best ut i undersøkelsen.

Når det gjelder rapporterte mangler og avvik, viser Harringtons funn det samme mønsteret. De store kommersielle kjedene kommer dårligst ut med flest mangler, mens de ikke-kommersielle kommer best ut.

Dataene er hentet inn fra offentlige/statlige tilsyn. I USA er offentlige tilsyn langt vanligere og mer systematisert enn i Norge. Alle sykehjemmene får tilsyn minst én gang per år.

Funnene fra Harringtons undersøkelse blir også bekreftet av andre undersøkelser. De siste 25 årene er det gjennomført tre store litteraturgjennomganger om ulike eierskapsformer og kvalitet.

Alle studiene tegner det samme bildet: at sykehjem som er drevet av kommersielle aktører gir dårligere kvalitet enn sykehjem som er drevet av ikke-kommersielle aktører.

Kutte i lønn for å få profitt

Har de amerikanske og kanadiske erfaringene overføringsverdi til norske forhold?

- Store multinasjonale kjeder står bak de fleste kommersielle sykehjemmene i Norge, forteller Anders Kvale Havig, siviløkonom og stipendiat ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).

- Og prinsippet er det samme her, en kommersiell aktør driver et sykehjem og ønsker å ta ut en profitt. Derfor er erfaringene fra USA og Canada absolutt relevante i Norge. 

I forbindelse med doktorgradsarbeidet har han analysert regnskapene til 21 norske sykehjem og sett på hvordan kommersielle aktører kan hente en eventuell profitt.

- Analysene viser at det er vanskelig å kutte kostnader på andre områder enn lønn og pensjon, sier Havig.

- Dette er en sektor hvor det generelt er kuttet hvert år i en lang periode, og på de fleste sykehjem er det derfor ikke mulig å kutte på andre områder enn de ansattes betingelser. I praksis vil dette si færre sykepleiere, lavere grunnbemanning og mer bruk av kortvakter.

Koster å sette ut på anbud

Havig understreker også at det er betydelige transaksjonskostnader forbundet med å sette sykehjem ut på anbud, både for kommunen og for de kommersielle aktørene.

- Det er vanskelig å se hvordan kommunen kan spare penger på konkurranseutsetting uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene.

- Det er også svært utfordrende og kostnadskrevende å måle kvaliteten på et sykehjem, framhever han.

- Beboerene lider i stor grad av demens, og er ikke i stand til å gi tilbakemelding på kvaliteten på de tjenestene som de mottar.

Dermed må kommunen bruke mye tid og ressurser på å overvåke kvaliteten.

- Så lenge kommunene har ansvaret for kvaliteten ved sykehjemmene, vil det fortsatt være mye arbeid forbundet med sykehjemmene, selv om driften blir satt ut til andre, avslutter Havig.