En 18 år gammel mor fra Oklahoma har reist til California i håp om et bedre liv for seg og barnet. Året er 1937.
En 18 år gammel mor fra Oklahoma har reist til California i håp om et bedre liv for seg og barnet. Året er 1937.

De ble født under en fryktelig økonomisk krise. Så ble de gamle unormalt raskt

Harde tider ser ut til å sette spor i reguleringen av genene, mener forskere, etter å ha undersøkt folk som ble født i USA under de harde 30-åra.

Genene dine bestemmer hvem du er.

Fargen du har på håret, høyden din – ja til og med hvor tilbøyelig du er til å like ost – er kodet inn i DNA-et som finnes i alle cellene i kroppen.

Men selve genene er slett ikke alt. Som et lag over DNA-et ligger epigenetikken.

Dette er en form for reguleringssystem som slår gener av og på, eller gjør dem mer eller mindre aktive.

Og disse epigenetiske innstillingene påvirkes av miljøet. Det du opplever i livet – fysisk og psykisk – kan gi kortvarige eller langvarige forandringer i måten genene er regulert.

Tidligere studier på dyr og mennesker har vist at miljøpåvirkninger tidlig i livet kan gi svært langvarige forandringer.

Og nå antyder altså en ny undersøkelse at kriser som rammer mens du ennå ligger i mors mage, kan bestemme over helsa di i alderdommen.

Naturlig eksperiment

Det er både etisk og praktisk umulig å gjøre tester for å finne langvarige effekter av fysiske og psykiske traumer. Derfor leter forskere ofte etter hendelser som utgjør en slags naturlige eksperimenter.

En slik hendelse er det store børskrakket på Wall Street i 1929, og det påfølgende tiåret med finanskrise i USA.

Nå har Lauren L. Schmitz fra University of Wisconsin-Madison og hennes kollega undersøkt data fra over 830 amerikanere som ble født under de harde trettiårene.

Deltagerne i studien var født på litt ulike tider under den store krisa og i stater som var rammet i ulik grad. På denne måten kunne forskerne undersøke om det var noen sammenheng mellom reguleringene i genene og hvor harde forholdene hadde vært under svangerskapet og i oppveksten.

En hjemløs familie går landeveien fra Phoenix Arizona. Målet er San Diego i California. Året er 1939.
En hjemløs familie går landeveien fra Phoenix Arizona. Målet er San Diego i California. Året er 1939.

Gamle celler

Forskerne lette spesielt etter reguleringer som er forbundet med aldring.

Igjennom naturlig aldring vil det oppstå stadig flere skader i cellene som etter hvert hoper seg opp og gjør at vev og organer fungerer dårligere enn da vi var unge. Men stadig mer forskning antyder at DNA-regulering, gjerne fra tidlig i livet, påvirker denne aldringsprosessen.

Schmidt og kollegaen hennes oppdaget at deltagerne som var født under de aller hardeste tidene av den amerikanske finanskrisa, hadde et mønster av regulering i genene som gjorde at cellene så eldre ut enn de burde.

Dette mønsteret var imidlertid mye mindre tydelig hos deltagerne som var født i stater som ikke var så hardt rammet.

Våre funn antyder at de økonomiske forholdene under den store depresjonen hadde varig påvirkning på epigenetiske signaturer for aldring, skriver forskerne.

I mors mage

Schmitz og kollegaens analyser pekte mot at det spesielt var tida under svangerskapet som hadde betydning.

Det er trolig ikke så rart.

På dette tidspunktet kalibreres og reguleres genene i mange av de nye cellene som blir til ulike typer vev i kroppen. Og disse reguleringene følger ofte med når cellene deler seg videre og kroppen vokser.

Forskerne mener resultatene antyder at det kan finnes spesielle tidsvinduer i fosterutvikling og oppvekst hvor påvirkning fra miljøet har spesielt stor betydning for helsa senere i livet.

Vet ikke hva som påvirket

Det ganske utrolig at det faktisk er mulig å finne igjen slike mønster hos mennesker i sytti- og åttiåra, sier epigenetiker Patrick Allard fra University of California, Los Angeles, ifølge Nature News.

– Det er definitivt noe som vil finne veien inn i lærebøkene, sier Allard, som ikke har vært med på den nye studien.

Det er imidlertid mye vi fortsatt ikke vet. Studien kan for eksempel ikke si hvilke faktorer under finanskrisa som virket inn på fosteret. Var det dårlig ernæring som gjorde utslaget? Eller stressreaksjoner i kroppen til mora?

Det er heller ikke kjent hvilke mekanismer som gjør at noe i miljøet kan forandre reguleringen av genene hos et foster.

Kanskje forklaring på helseforskjeller

Det gjenstår altså mye forskning før vi har en god forståelse av disse mekanismene. Men slik kunnskap kan vise seg å bli viktig.

Det er for eksempel kjent at sosial og økonomisk klasse har mye å si for både helse og levealder. Men vi vet for lite om hva som er årsakene til disse forskjellene.

Kanskje starter ulikhetene helt tilbake i mors liv?

I så fall kan programmer for støtte og sosial utjevning helt fra svangerskapet være viktig for å forebygge dårlig helse mange tiår senere.

Referanse:

Lauren L. Schmitz & Valentina Duque, In utero exposure to the Great Depression is reflected in late-life epigenetic aging signatures, PNAS, november 2022. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS