Svenske forskere har undersøkt om hva vi spiser i tiden før puberteten har noen påvirkning på senere generasjoner. De har undersøkt mattilgangen hos ungdommer på slutten av 1800-tallet og sammenlignet det med dødelighet hos deres senere barnebarn. (Foto: igorstevanovic / Shutterstock / NTB scanpix)
Svenske forskere har undersøkt om hva vi spiser i tiden før puberteten har noen påvirkning på senere generasjoner. De har undersøkt mattilgangen hos ungdommer på slutten av 1800-tallet og sammenlignet det med dødelighet hos deres senere barnebarn. (Foto: igorstevanovic / Shutterstock / NTB scanpix)

Overflod av mat i farfars ungdom ga barnebarn økt risiko for kreft

Den merkverdige sammenhengen skyldes sannsynligvis at genene våre påvirkes av verden rundt oss.

Published

En ny svensk studie viser at det bestefedre spiser i ungdommen har noe å si for dødelighet to generasjoner senere. Dersom farfaren hadde tilgang på overflod av mat i årene rett før puberteten, hadde sønnesønner økt risiko for kreft. Sammenhengen eksisterte kun langs den mannlige slektslinjen.

Forskerne har dermed fått et nokså likt resultat som en tidligere, mindre studie kalt Överkalixstudien. En studie som vakte noe oppsikt da den ble publisert i 2002.

I Överkalixstudien ville Lars Olov Bygren og kolleger undersøke hvordan sult og underernæring på 1800-tallet hadde påvirket barn og deres senere barn og barnebarn i en liten svensk bygd. På 1800-tallet kunne det være store forskjeller mellom dårlige og gode år når det gjaldt tilgang på mat.

Resultatene av undersøkelsene overasket. Det viste seg at det ikke var sult, men overspising i gode år som så ut til å påvirke helsen til senere generasjoner. Når farfar spiste mye i årene før puberteten forkortet dette livet til barnebarna med seks år.

Forklaringen er ikke innlysende, men forskerne tror det handler om epigenetikk, altså hvordan gener påvirkes av miljøfaktorer.

9000 besteforeldre

Nå har forskere fra Stocholms universitet testet om sammenhengen som ble funnet i Överkalixstudien kan finnes på nytt i en ny studie. I den nye studien har de undersøkt 9000 bestefedre, deres barn og deres 11 000 barnebarn. Utvalget er dermed 40 ganger større enn i den opprinnelige studien.

Forskerne har brukt innhøstingsstatistikk fra perioden 1874-1910 for å vurdere besteforeldrenes tilgang på mat i alderen rett før puberteten, definert som 9–12 år for gutter og 8–10 år for jenter. Dette er en såkalt langsom vekstperiode, hvor kjønnscellene er særlig påvirkelige for forandringer, skriver forskerne.

Avlingene kunne være veldig ulike fra år til år. De regnet med at barna spiste mer enn vanlig de årene og de stedene hvor det hadde vært overflod på mat.

Videre så forskerne på barnebarnas dødelighet i perioden 1961 til 2015.

Sønnesønner døde oftere av kreft

Det viste seg at sønnesønner av de velfødde bestefedrene oftere døde av kreft. Forskerne fant ingen slik sammenheng blant foreldregenerasjonen og heller ikke hos sønnedøtre eller datterdøtre. Det var ellers ingen forskjell på om besteforeldrene hadde spist lite eller middels mye.

Det ble kontrollert for andre faktorer som bruk av sprøytemidler, røyking og annet, men fremdeles ble resultatet det samme.

- Forholdet mellom god mattilgang og økt dødelighet er styrket etter å ha sett på andre faktorer, for eksempel sosiale forhold i familiene som utdanning, familiestørrelse og inntekt. Innføringen av kjemiske plantevernmidler i slutten av 1800-tallet var begrenset og kunne ikke ha ført til nye mutasjoner i stor skala, sier Denny Vågerö i en pressemelding fra Stockholms universitet.

Han er professor ved avdeling for folkehelsevitenskap og en av forskerne bak studien.

Överkalixstudien fant en høyere forekomst av hjerte og karsykdommer og diabetes hos sønnesønnene. Men denne sammenhengen var svak i den nye studien, det var kreft som var den viktigste årsaken til flere dødsfall blant sønnesønnene.

- Den mest sannsynlige forklaringen er nok derfor at gutters, men ikke jenters kjønnsceller er åpne for miljøpåvirkning under førpuberteten, såkalt epigenetisk forandring. I slike tilfeller kan disse endringene overføres til etterfølgende generasjoner. Dette er observert i dyreforsøk, sier Vågerö.

Akkurat hvorfor mer mat i årene før puberteten ser ut til å påvirke barnebarnas dødelighet, er noe som må undersøkes nærmere.

Hvordan vi lever påvirker hvordan gener uttrykkes

Sammenhengen kan ikke forklares med arv alene, forskerne tror derfor resultatet har å gjøre med epigenetikk. Selve ordet betyr «utover genetikken» og epigenetikk knytter altså arv og miljø sammen.

Hvis ingen i familien din har noe særlig med musikalske evner, men du strever og står på for å bli god, så betyr det ikke at barna dine vil bli født med gener for musikalitet. Men, miljømessige faktorer kan i andre tilfeller sette spor i genene våre. Identiske tvillinger kan vokse opp til å bli temmelig ulike.

Hvordan vi lever, hva vi spiser og hva vi opplever kan endre hvilke gener som kommer til uttrykk i cellene våre. Dette kan blant annet gjøre oss mer eller mindre sårbare for sykdommer. Selve DNA-et forandres ikke, men noen gener kan bli aktive eller inaktive på grunn av miljømessig påvirkning. Forskning tyder på at disse endringene også kan gå i arv, og ikke bare mellom foreldre og barn, men i flere generasjoner.

Både fysiske og psykiske faktorer

Nyere forskning har avdekket hvordan epigenetiske endringer ser ut til å kunne påvirke både etterkommeres psykiske og fysiske helse. For eksempel at skader fra miljøgifter kan arves.

Et forsøk fra 2016 viste at fete hannmus kan overføre helseproblemer til både sønn og sønnesønn.

I et annet forsøk fra 2013 ble en gruppe mus ble utsatt for lukta av stoffet acetofenon, som minner om mandellukt. Samtidig fikk de et mildt elektrisk støt under føttene som gjorde at de skvatt.

Overraskende nok viste det seg at barna til disse musene også skvatt til da de kjente lukten av mandler. De hadde arvet frykten. Det samme hadde barnebarna, selv om de aldri hadde fått støt selv eller sett foreldrene få det.

Noe forskning har også pekt mot at traumer hos mennesker kan gå i arv i opptil flere generasjoner.

Referanse: Denny Vågerö, Pia R. Pinger, Vanda Aronsson & Gerard J. van den Berg "Paternal grandfather’s access to food predicts all-cause and cancer mortality in grandsons". Nature Communications, 11. desember 2018.