To avisgutter tar seg en røyk. Bildet er tatt i St. Louis i Missouri, i mai 1910.
To avisgutter tar seg en røyk. Bildet er tatt i St. Louis i Missouri, i mai 1910.

Når oldefar røkte som barn, fikk oldebarna mer fett på kroppen

Miljøet forandrer oss på måter som kan tenkes å følge med til neste generasjon. Nå antyder en ny studie at slik påvirkning kan virke over flere generasjoner hos mennesker.

Det er en kjent sak av arven fra våre forfedre og formødre har mye å si for helsa. I genene våre ligger styrker og svakheter som gjør deg disponert for noen sykdommer, men beskyttet fra andre.

Men de siste tiårenes forskning har også vist at det ikke bare er nedarvet DNA som påvirker oss. Også miljøet foreldre og besteforeldre vokste opp i, ser ut til kunne å gi utslag i senere generasjoner.

Forskning på alt fra trær til mus har vist at miljøet er med på å endre egenskapene til de neste generasjonene, uten at det skjer noen evolusjon og endring av selve genmaterialet.

Flere studier på mennesker

Slike fenomener finnes også hos mennesker.

En svensk studie fra 2015 viste for eksempel at risikoen for barndomsastma kan øke dersom barnets mormor røykte mens hun var gravid.

En annen svensk undersøkelse viste at overflod av mat i farfars ungdom ga barnebarn økt risiko for kreft.

En studie fra 2016 antydet at barna til overlevende etter Holocaust hadde en endret regulering av stresshormoner i kroppen.

Og en finsk studie viste at traumatiske barndomsminner hos foreldrene økte risikoen for at døtrene deres fikk psykisk sykdom.

Fedres røyking hang sammen med fett

For noen år siden gjorde en gruppe forskere fra University of Bristol nok et funn, ved å analysere data fra tusenvis av deltagere i observasjonsstudien Avon Longitudinal Study of Parents and Children.

Resultatene viste at sønnene til fedre som hadde begynt å røyke før puberteten, hadde mer fett på kroppen enn sønnene til fedre som startet å røyke senere. Det samme gjaldt ikke døtrene.

Og nå har forskergruppen forsøkt å gå enda lenger tilbake i tida.

Jean Golding og kollegaene hennes har funnet fram til informasjon om røykestart helt tilbake til oldefedrene til deltagerne i observasjonsstudien. Analyser av disse dataene antyder nå at dagens unge faktisk merker konsekvensene av oldefars liv.

Gjaldt også bestefedre og oldefedre

Resultatene viser følgende:

Hvis farfar begynte å røyke fast før han var 11 år, har et kvinnelige barnebarn gjennomsnittlig 3,5 kilo mer fett på kroppen når hun er 17 år og 5,5 kilo mer fett når hun er 24. Dette er sammenlignet med kvinner med bestefedre som begynte å røyke senere.

Det var ingen slik effekt på de mannlige barnebarna. Men en lignende virkning kunne også se når forskerne gikk helt tilbake til oldefaren.

Dersom oldefar på morssiden røkte før han var 11 år, hadde kvinnelige oldebarn gjennomsnittlig over fem og seks kilo mer fettmasse ved 17 og 24 år, sammenlignet med oldebarn av oldefedre som hadde begynt å røyke senere. Dette gjaldt ikke for mannlige oldebarn.

Det er også mulig at en lignende sammenheng finnes for bestemødre og oldemødre. Men ekstremt få kvinner hadde begynt å røyke før puberteten. Dermed finnes det ikke nok materiale til å si noe om dette.

Kan være epigenetikk

Forskerne understreker likevel at mye fortsatt er usikkert. Studien kan ikke slå fast hva som er årsaken til disse sammenhengene.

Golding og kollegaene mistenker at de kan skyldes epigenetiske endringer. Det handler om at påvirkning fra miljøet skrur genene våre av og på. Miljøet endrer altså ikke selve genene, men hvordan de brukes.

Disse innstillingene kan følge med fra generasjon til generasjon. Det kan tenkes at dette er forklaringen på sammenhengen mellom oldefedre og oldebarn.

Men det kan også være andre forklaringer.

Studier som hinter om epigenetisk påvirkning hos mennesker skaper ofte store overskrifter, skrev forsker Ragnhild Eskeland i Medisinbloggen på Universitetet i Oslo i 2019.

Men vi kan ikke se bort fra påvirkningen av sosial og kulturell arv. Det barnebarna lærer av sine foreldre, besteforeldre og samfunnet generelt kan spille inn på helsa deres senere i livet, skrev hun.

Fedme skyldes kanskje ikke bare livsstil

Før vi kan si noe sikkert om påvirkningen fra oldefars barndom, må altså flere studier gjøres. Resultatene må bekreftes i andre studier, og det må gjøres undersøkelser med andre metoder for å finne ut mer om hvilke mekanismer som ligger bak.

Men dersom framtidas forskning viser at antagelsene om epigenetikk virkelig stemmer, kan funnene i denne studien være interessant på to måter, mener Golding.

For det første viser det at stoffer folk får i seg i barndommen, kan påvirke etterkommerne i flere generasjoner.

For det andre kan funnene styrke mistanken om at overvekt hos dagens barn og unge ikke nødvendigvis bare skyldes livsstilen deres, noe som også andre studier antyder.

Referanse:

Jean Golding, m. fl., Human transgenerational observations of regular smoking before puberty on fat mass in grandchildren and great-grandchildren, Scientific Reports, januar 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS