Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Forskerne Hilde Loge Nilsen (t.h.) og Veronica Suaste Morales Suaste Morales har funnet at vi kan flate ut kurven for hastigheten på aldring.(Foto: Ine Eriksen / UiO)
Forskere klarer å bremse aldring på forsøksdyr
Forskere har gitt krillolje til rundorm. – Vi har funnet ut at vi kan bremse hastigheten for aldring og øke helsen og funksjonen i eldre forsøksdyr.
Aldring er en biologisk prosess der kroppen mister levedyktighet og blir mer skrøpelig. Faktisk er det slik at alderdom er den største risikofaktoren for mange sykdommer.
Jo eldre vi blir, jo større er risikoen for å få sykdommer som kreft, demens og hjerte- og karsykdommer.
Hvis vi kan slakke ned tempoet på aldringsprosessen, vil flere eldre kunne holde seg friske. Eldre vil da kunne ha bedre helse i alderdommen enn hva mange eldre har i dag. Det vil bety mye for både enkeltmennesker og for samfunnet.
En ny studie viser at det kan være mulig å få til nettopp det.
– Vi har funnet ut at vi kan bremse hastigheten for aldring og øke helsen og funksjonen i eldre forsøksdyr. Konseptuelt er dette veldig interessant, sier Hilde Loge Nilsen.
Hun er forsker og seksjonsleder ved Avdeling for mikrobiologi på Institutt for klinisk medisin.
Kan flate ut kurven for aldringshastigheten
Det finnes mye forskning på aldring. Mange forskere har forsøkt å finne ut av om hastigheten på den biologiske aldringsprosessen kan bremses, ifølge Loge Nilsen.
– Vår studie viser at vi faktisk kan flate ut kurven for hastigheten på aldring, forteller hun.
Aldringsprosessen er som omrisset på et fjell
Se for deg aldringsprosessen som en linje som sakte, men sikkert beveger seg oppover. For hvert år som går, blir du litt eldre. Ikke bare i antall år du har levd, men også biologisk sett. Kroppen blir eldre.
Linjen som viser hvor gammel og skrøpelig kroppen din er, beveger seg i en rett linje. Som langs siden på et bratt fjell.
Vi får platåer å hvile oss på
Men nå går ikke lenger linjen rett oppover.
– Vi fant at denne linjen som viser hvor fort aldringsprosessen skjer, flater ut, sier hun.
Det er litt som når du kommer på toppen av et fjell hvor platået på fjellet er flatt. Der kan du oppholde deg lenge uten å bli for sliten.
Slik var det for forsøksdyrene også.
– Isteden for at dyrene ble mer skrøpelige etter hvert som tiden gikk, holdt de seg lenger på samme nivå. De ble eldre, men ikke mer skrøpelige, forklarer Loge Nilsen.
Annonse
Vi må tenke nytt rundt eldrebølgen
I fremtiden vil det være mange flere eldre enn i dag.
Den såkalte eldrebølgen byr på en rekke utfordringer. Hvem skal ta vare på de eldre og hvordan skal samfunnet betale for det?
– Som samfunn er vi nødt til å tenke nytt. Det at det blir mange flere eldre, kommer til å gi et stort press på helsevesenet fordi mange av våre vanligste sykdommer skyldes aldring. Vi vet at vi ikke er nok mennesker til å arbeide i helsevesenet og til å betale skatt for å klare å håndtere dette, forteller Loge Nilsen.
Kan vi få flere friske år for alle?
Hun peker på at løsningene man har sett for seg, har dreid seg om at vi må jobbe lenger.
– Hvis vi derimot kan klare å finne en måte å holde oss friskere lenger, for eksempel at eldre kan ta en type kosttilskudd, kan vi kanskje klare å forsinke det første hjerteinfarktet, utsette demens eller en kreftdiagnose, sier hun.
Bare noen få ekstra friske år vil vil gi samfunnet en stor gevinst. Vi vil spare penger og vi vil selvsagt også spare lidelse.
– Vår drøm er å legge en sten til på stien til en fremtid der vi kan få til dette. Flere sunne år for alle.
Målet er altså ikke at vi skal bli så mye eldre enn i dag, men at vi skal ha best mulig helse så lenge som mulig.
Men hvordan kan vi bremse aldring?
Aldring skjer i cellene
Annonse
I cellene våre foregår det mange livsnødvendige prosesser som blir tregere og går dårligere når vi blir eldre. Cellene blir rett og slett mer slitne. De kommuniserer også dårligere med hverandre enn unge celler.
I tillegg blir arvematerialet i cellene mer ustabilt. Også mitokondriene, som skal produsere og gi cellene energi, fungerer dårligere i aldrende celler.
– Trikset for å bremse aldringsprosessen er å hjelpe cellene til å fortsette å fungere så godt som mulig, også når vi blir eldre, sier Loge Nilsen.
En cocktail som kan bremse aldringen i cellene
– Funnene i studien vår viser at vi kan hemme mange av de prosessene i cellene som driver aldring. I studien brukte vi krillolje som inneholder flere ulike stoffer som kan virke på disse prosessene samtidig, sier forskeren.
Forskerne gjorde ulike forsøk på rundormer, som er små larvelignende dyr. De lever bare i cirka tre uker.
Til tross for den korte levetiden går de gjennom et livsløp som ligner på vårt eget.
– De utvikler seg fra små larver til unge voksne. Deretter blir de kjønnsmodne og produserer avkom. Etter fertil alder lever de ganske lenge, som oss, der de gradvis eldes og taper funksjon. Vi kan lett kjenne igjen en gammel rundorm, den er litt tykkfallen, rynkete og langsom i bevegelsene, forteller Loge Nilsen.
Rundormen Caenorhabditis elegans har en livssyklus på bare to til tre uker. Dette gjør dem godt egnet for å studere aldring.(Foto: Francesco Saggio / UiO)
Rundormene tapte færre nerveceller i hjernen
I studien undersøkte forskerne utviklingen av Parkinsons sykdom hos eldre rundormer.
Parkinsons sykdom er en sykdom i hjernen hvor nerveceller gradvis dør. Sykdommen påvirker pasienters bevegelsesevne og kan gi muskelstivhet og skjelvinger.
– Disse dyrene får ikke Parkinson sykdom, men de viser noen av de samme kjennetegnene som mennesker med denne sykdommen har. Vi kan måle disse og ser da at rundormer som får krillolje, ikke taper nervecellene i hjernen når de blir eldre, forklarer hun.
Annonse
– Rundormene bevarer derfor hukommelse, nevromuskulær funksjon og er generelt mye mer aktive som gamle, enn andre rundormer, legger forskeren til.
En rekke studier viser dokumentert helsebringende effekt av krillolje hos mennesker.
Det gjenstår å vise om den samme effekten av krillolje på bremsingen av aldringshastigheten, som ble sett hos rundormen, også kan vises hos mennesker.
