Det er Avdeling for eksperimentell patologi ved professor Bård Smedsrød som har fått pengene. Midlene som er bevilget rekker til en postdoktorstilling og til drift i to år. Til sammen fikk de 123 000 dollar i støtte per år, hvorav altså 100 000 skal brukes ved Universitetet i Tromsø (UiTø).

Det er uvanlig at et lite forskningsmiljø som UiTø klarer å få pengestøtte fra det amerikanske forskningsrådet for medisin og helse (National Institutes of Health, NIH).

- Vi synes selvfølgelig det er kjempeflott. Ideen er at hvis vi får gode resultater - og det har vi for så vidt gjort allerede, så har vi mulighet til å utvide støtten til fem år, sier Smedsrød.

Bakgrunnen for pengestøtten fra NIH, er at Bård Smedsrød i lengre tid har hatt et samarbeid med den amerikanske professoren Robert McCuskey ved University of Arizona.

- Vi ble kjent med hverandre for om lag 20 år siden og fant ut at vi har felles forskningsinteresser - leverceller, forteller McCuskey.

Blant de beste søkerne

Smedsrød og McCuskey bestemte seg for å søke forskningsstøtte fra NIH sammen. De ble enige om at dersom søknaden gikk inn, skulle størstedelen av bevilgningen gå til Avdeling for eksperimentell patologi ved UiTø. Årsaken er at svært mye i søknaden er motivert ut i fra ideer som denne avdelinga har arbeidet fram.

Å få støtte fra NIH er som å krype gjennom et nåløye. Både fordi konkurransen om pengene er svært skarp i USA, men også fordi bevilgningene til det amerikanske forskningsrådet har blitt kuttet de siste årene på grunn av de høye militære utgiftene og økt sikring mot terror.

Søknaden fra Smedsrød og McCuskey klarte til tross for dette å bli bedømt blant de åtte prosent beste søknadene.

- Vi var heldige, men jeg må også ha lov å si dyktige som fikk det til, sier Bård Smedsrød.

Mindre penger fra Norge

Leverforskningen ved UiTø mottar også pengestøtte fra Norges forskningsråd (NFR) og HelseNord, men i det siste har HelseNord kuttet i denne støtten fordi prosjektets leder ikke har adresse ved helseforetaket.

Forskerne har også søkt EU om midler to ganger men ikke lykkes. Dersom de hadde fått pengene fra EU og ikke USA, hadde de imidlertid fått en ekstra “belønning” fra staten. Såkalte incentivmidler.

- Jeg synes det er et paradoks at man får incentivmidler fra staten dersom man blir tildelt penger fra EU, men ikke dersom pengene kommer fra land utenfor EU. Dette er politikk som har andre motiver enn forskningskvalitet, mener Bård Smedsrød.

“Revitalisering” av lever

Forskningen til Smedsrød, McCuskey og co dreier seg om alder i forhold til leverceller (sinusoidale endotelceller). Det er celler som utgjør blodårene i leveren og renser ut avfall som ville gjort oss syke.

Man vet at blodgjennom-strømmingen i leveren reduseres med 30-40 prosent hos eldre mennesker, men man vet ikke hvorfor. Helt nye data viser også at mange avfallstoffer som fjernes fra blodet ved opptak i leverens sinusoidale endotelceller, brytes langsommere ned i eldre mennesker.

Det norsk-amerikanske forskerteamet ønsker å studere disse forholdene for å samle nok kunnskap til å kunne “revitalisere” den aldrende lever slik at den fungerer som yngre menneskers lever.

Stadig mer aldersforskning

Robert McCuskey påpeker at mens man tidligere ikke var særlig opptatt av å forske på aldring, er det blitt stadig mer fokus på dette de siste årene - også i USA.

Han mener det kan komme av at vi lever lenger og krever bedre behandling mot aldersrelaterte sykdommer. Forskerne selv blir også eldre, noe som også kan forklare denne interessen.

- Man må huske at alder ikke er noen sykdom! Det er en naturlig prosess, men i mange forskningsforsøk har ikke alder blitt vektlagt. I dyreforsøk har man for eksempel bare brukt de unge, friske dyrene. Det sier lite om aldring, men det er viktig kunnskap, legger Bård Smedsrød til.