Erik Sjetnan fra Oslo jobbet som ingeniør helt frem til han ble 75. - Den viktigste tilpasningen for å jobbe lenger, var å få jobbe redusert de siste årene slik at jeg kunne forlenge helgene, sier han. (Foto: privat)
Godt arbeidsmiljø viktig for å holde eldre lenger i jobb
Et godt arbeidsmiljø får flere eldre til å jobbe lenger, viser forskning. – Det gir dårlig signaleffekt at Telenor pøser ut millioner for å få eldre ansatte til å slutte, mener Kari Østerud, direktør for Senter for seniorpolitikk.
Velferdsstaten er avhengig av at flere står lenger i arbeid. Pensjonsreformen har ført til at vi må jobbe lenger for å få samme pensjon som før.
Men hva skal til for at flere eldre vil jobbe lenger? Er det politikerne eller arbeidslivet som må legge til rette for at folk kan fortsette å jobbe til de er 70 år?
Det ble debattert under Arendalsuka i regi av pensjonsselskapet KLP.
Slutter tidligere enn vi ønsker
Når arbeidstakere blir spurt om hvor lenge de vil jobbe, svarer de at de ønsker å gå av med pensjon først når de er 66 år, i gjennomsnitt.
En av tre ønsker å jobbe helt til de er 70 år, viser Norsk seniorpolitisk barometer.
Men når det kommer til stykket, faller yrkesdeltakelsen etter fylte 60 år.
Blant 63-åringer er det bare halvparten av oss som jobber.
– Det ser ut som det er gøy å jobbe frem til vi er 62-63 år. Da er det noe som skjer, sa Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.
Et potensial vi ikke har tatt ut
Pensjonsreformen stimulerer til å arbeide lenger, men det er ikke nok.
Østerud mener eldre arbeidstakeres intensjon om å jobbe lenger enn de faktisk gjør, er et potensial vi som samfunn ikke har tatt ut.
Blant 65-åringer jobber nå bare fire av ti. Og bare en av ti 70-åringer jobber.
Dette er en mye lavere andel enn de som oppga at de ønsker å jobbe. Så hvordan kan vi få 70-åringer til å trives på jobben?
Trappet ned
Erik Sjetnan jobbet som ingeniør i Oslo frem til han var 75 i fjor sommer. forskning.no spurte hva som var trylleformelen for at han ville jobbe så lenge, i hele 48 år.
– Det viktigste var at arbeidstiden ble mer tilpasset meg og mine behov. Jeg trappet ned etterhvert, og tok mandag og fredag fri slik at jeg fikk forlenget weekendene. Dermed fikk jeg en gradvis overgang til pensjonisttilværelsen. Dessuten fikk jeg slippe noe av ansvaret, og konsentrert meg om områder som jeg hadde best kompetanse på, forteller han.
Før han sluttet fikk også videreført sin kompetanse til den yngre garde i Uniconsult Fredriksen AS, forteller Sjetnan fra sin pensjonisttilværelse.
Annonse
En av tre sykmeldte oppgir dårlig arbeidsmiljø
Pål Molander, direktør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), oppsummerte i korte trekk forskningen som er gjort på området.
– Det er en del mekanismer som styrer når folk velger å gå av, og de varierer med bransje og yrker. Holdninger, sosial arv og miljø er veldig vanskelig å gjøre noe med, særlig når det er geografisk smittsomt, sa Molander.
Å gjøre noe med driverne for sykefravær, er derimot en lavthengende frukt for å få folk til å stå lengre i arbeid, ifølge ham.
– Sykefravær er alvorlig, fordi det er porten til uførhet. Er man sykmeldt mer enn et halvt år, øker risikoen for uførhet, sa han.
Hele 35 prosent av de langtidssykmeldte oppgir at arbeidsforholdene er en viktig grunn til sykefravær. Noe av dette kan være at den sykmeldte skylder på forhold utenfor seg selv - såkalt attribusjon - men likevel er arbeidsmiljøet viktig.
– Arbeidsmiljø er viktig for å få flere til å stå i arbeid lenge, men det kan ikke detaljreguleres. Det er en lederoppgave, men også ansatte har et ansvar, sa Pål Molander, direktør i STAMI (til venstre). Her med Ina Rangønes Libak, leder i AUF, Daniel Skjevik-Aasberg, fungerende leder i Unge Høyre og Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)
Handler ikke om kos og kake
Arbeidsmiljøet er den avgjørende faktoren for å holde folk i arbeid. Å ha et godt arbeidsmiljø er det aller enkleste tiltaket for å holde folk på jobb lenge.
– Å sørge for godt arbeidsmiljø er lovpålagt i arbeidsmiljøloven, og det er bra for lønnsomheten, sa Molander.
Et godt arbeidsmiljø handler ikke om kos og kake. Men om hvordan vi organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidsdagen, sa han.
Eldre arbeidstakere ønsker - som de unge - å bli sett, få anerkjennelse og oppleve mestring. De har også lyst på påfyll av kompetanse.
Arbeidslivet i dag er preget av stadig omstilling. Undersøkelser viser at ledere helst vil involvere de unge i omstillingsprosesser.
Annonse
– Det er viktig å inkludere også de eldre arbeidstakerne i slike prosesser, sa Molander.
Mange mener arbeidsmiljøet handler om ledelse, men det er bare en del av det, påpekte han.
– Arbeidstakere selv har plikt til å medvirke til et godt arbeidsmiljø.
Ikke mindre produktive
Riktignok viser forskning at motorikken og reaksjonsevnen blir dårligere med alderen. Samtidig har eldre mye oppsamlet kompetanse og kunnskap.
– Det er mye forskning som viser at eldre ikke er mindre produktive enn andre, understreket Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk.
Eldre må også få mulighet til å bygge kompetanse, og det må være forpliktende for arbeidsgivere å tilby dette, mente hun.
Norsk forskning viser at færre eldre deltar på kurs og etterutdanning på jobb.
Lønnstilskudd gis idag til bedrifter som tar inn ansatte med redusert arbeidsevne.
– Kan lønnstilskudd være en løsning for å beholde eldre i jobb, ved at arbeidsgiver får tilskudd fra staten for eldre ansatte?, spurte moderator Svein Tore Bergestuen.
Annonse
– Absolutt ikke. Det legger som premiss at de har lavere produktivitet. Eldre ansatte er ikke en byrde, mente Østerud.
Ungdomspolitikere fra AUF og Unge Høyre var også med i debatten. De var enige i at lønnstilskudd ikke er veien å gå.
Vil fjerne særaldersgrenser
– Men det offentlige kan gå foran som et godt eksempel og fjerne særaldersgrenser for visse yrkesgrupper, som politiet, sa Daniel Skjevik-Aasberg, fungerende leder i Unge Høyre.
Det er ingenting i veien for at en 58-årig polititjenestemann kan gjøre andre oppgaver, som å etterforske i stedet for å patruljere på gaten, mente han.
Sluttpakker i forbindelse med nedbemanningsprosesser fikk også gjennomgå i debatten.
Statlige selskaper bør ikke kjøpe ut eldre
– Dessverre er det slik at selskaper som Telenor, gjør alt de kan for at ansatte rundt 60 år skal slutte. Senest i sommer tilbød de sluttpakker for millioner til ansatte over 58 år, sa Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk.
Hun mener delvis statseide bedrifter som Telenor bør slutte med denne formen for nedbemanning, fordi det gir en dårlig signaleffekt om eldre arbeidstakere.
– Tidligere har vi sett det samme i Equinor og DNB. Det gir inntrykk av at ansatte over en viss alder ikke er noe verdt lenger, og det må de slutte med, sa Østerud.
Flere med i fagforeninger
Ifølge Pål Molander er Norge verdensledende på godt arbeidsmiljø. I den nye IA-avtalen er det bevilget ekstra penger til forskning på hvordan arbeidsmiljøet kan gjøres enda bedre, for å hindre at folk faller ut av arbeidslivet.
– Men arbeidsmiljøet kan ikke reguleres helt konkret, mente Molander.
Annonse
– Veldig mye av dette kan man gjøre noe med ved å øke organisasjonsgraden blant arbeidstakere og -givere, mente Ina Rangønes Libak, leder i AUF.
Fagforeningen kan dermed kreve kompetansepåfyll for eldre og sørge for andre tiltak som kan holde de eldre i arbeid lenger, ut fra ønskene på hver enkelt arbeidsplass.
