I Tyskland har sysselsettingen blant godt voksne og eldre økt sterkt. I aldersgruppen 55-64 år er den fordoblet etter år 2000. (Illustrasjonsfoto: Caftor / Shutterstock / NTB scanpix)
I Tyskland har sysselsettingen blant godt voksne og eldre økt sterkt. I aldersgruppen 55-64 år er den fordoblet etter år 2000. (Illustrasjonsfoto: Caftor / Shutterstock / NTB scanpix)

Tyskland har fått eldre til å jobbe mye mer

Tyskere pensjonerte seg tidlig. Sånn var det lenge. Men nå har landet gjennomført en snuoperasjon som imponerer norsk seniorekspert.

Publisert

Tyskland har en sterkt aldrende befolkning.

Aldringen skyter fart fordi store barnekull fra årene etter 2. verdenskrig nå er i ferd med å bli eldre med god helse og høy levealder. Samtidig får tyske kvinner i gjennomsnitt bare 1,5 barn.

I år 2030 vil en av fire tyskere være over 65 år.

Tyskere har pensjonert seg tidlig

Bjørn Halvorsen er ansatt hos Senter for seniorpolitikk og han er imponert over hva tyskerne har fått til i løpet av de siste årene:

– En utpreget tidlig-pensjoneringskultur og lav sysselsetting blant kvinner er snudd til en meget sterk stigning i sysselsetting blant seniorer over 55 år, forteller han.

Dette har tyskerne klart med en kombinasjon av pensjonsreform og ulike programmer i arbeidslivet.

Lever mye lenger

I tillegg til de store barnekullene etter krigen, har altså bedre helse og en rask økning i levealderen blant tyskere bidratt til at det blir langt flere godt voksne og eldre i befolkningen.

Bare i løpet av årene 2005-2015 økte levealderen med 4 år for tyske menn og 1,5 år for tyske kvinner. I Norge økte levealderen de samme årene med rundt 2 år for begge kjønn.

I Tyskland er den forventede levealderen nå 79 år for menn og 83 år for kvinner –omtrent som i Norge.

En tysker er i dag 71 år når hun eller han har helse som en gjennomsnittlig 65-åring i verden. I Norge er vi nesten 73 år når vi når den globale 65-årshelsen.

Størst arbeidsøkning i OECD

Kombinasjonen av Tysklands tidlig-pensjoneringskultur og den sterke økningen i levealder, kan føre til at tyskere flest kommer til å leve veldig lenge som pensjonister.

Det blir svært kostbart for et samfunn der stadig færre unge – tyske kvinner får altså bare 1,5 barn hver – skal betale for velferden til stadig flere eldre.

Men Tyskland har nå klart å få til den sterkeste økningen i sysselsetting blant eldre i hele den vestlige verden (OECD-landene).

I aldersgruppen 55-64 år er sysselsettingen nær fordoblet – fra 38 prosent i år 2000 til 70 prosent i 2017.

I Norge er til sammenligning sysselsettingen for personer mellom 55 og 64 år nå på 72 prosent.

I aldersgruppen 65-69 år er det nå 16 prosent av tyskerne som er i arbeid, mot bare 5 prosent i år 2000. I Norge er 29 prosent i den samme aldersgruppen sysselsatte. Norge ligger her litt over gjennomsnittet i OECD-landene og langt høyere enn typiske tidlig-pensjoneringsland som Frankrike og Italia.

Har sammenlignet Norge og Tyskland

Bjørn Halvorsen har laget et notat for Senter for seniorpolitikk om den store snuoperasjonen i Tyskland.

Når han sammenligner Norge og Tyskland, så finner han flere interessante forskjeller og likheter:

  • I Tyskland jobber relativt mange seniorer deltid.
  • Flere eldre i Tyskland er selvstendig næringsdrivende.
  • I begge land er det få som skifter jobb når de blir eldre.
  • Både i Norge og Tyskland deltar mange eldre arbeidstakere i kompetansehevende tiltak.
  • Den allmenne pensjonsalderen i Tyskland skal gradvis heves til 67 år og dermed bli den samme som i Norge. Ny fleksibel pensjon kan tas ut fra 63 år.
Bjørn Halvorsen er seniorrådgiver hos Senter for seniorpolitikk. (Foto: Senter for seniorpolitikk)
Bjørn Halvorsen er seniorrådgiver hos Senter for seniorpolitikk. (Foto: Senter for seniorpolitikk)

«Kinder, kuche und kirche»

– Utstrakt tidlig-pensjonering var i mange år et virkemiddel for å holde arbeidsledigheten lav i Tyskland. Både arbeidsledighetstrygd og uførhet ble brukt for å få flere til å pensjonere seg tidlig, forteller Halvorsen.

– Spesielt blant tyske kvinner var sysselsettingen lav. Et fenomen Halvorsen tilskriver en tradisjonell tysk kultur for «kinder, kuche und kirche».

Men nå har altså tyskerne fått et hardt sammenstøt med demografien sin.

Med mange flere eldre og et sterkt voksende behov for arbeidskraft, kunne ikke landet lenger ta seg råd til å ha mange arbeidsføre gående uten jobb, verken som arbeidsledige eller som pensjonister.

Snuoperasjonen begynte rundt år 2000.

Privat arbeidsformidling ble tillatt og arbeidsmarkedstjenestene effektivisert. Det ble slutt på å se gjennom fingrene med at arbeidsledige unnlot å ta imot jobber de ble tilbudt. Regelverket for midlertidige ansettelser og deltidsjobber ble myket opp. Det akseptable levestandardnivået for arbeidsledige ble senket.

Noen av disse tiltakene er blitt kritisert for å være usosiale.

Kompetanseetat for eldre

– Samtidig ble det igangsatt tiltak for å rekruttere og beholde kvalifiserte eldre arbeidstakere.

Egne arbeidsmarkedsprogrammer ble satt i gang for å skaffe jobb til eldre arbeidstakere.

Og en egen «Kompetanseetat» under det tyske Økonomidepartementet begynte å gi praktisk informasjon og veiledning til arbeidstakere og arbeidsgivere om rekruttering, arbeidskontrakter, lønnsforhold og arbeidstrening for eldre og pensjonister. Samme etat viser også fram på hjemmesidene sine hva som kan være god praksis for eldre arbeidstakere.

I Tyskland har det også vært en revurdering av hva slags lønn seniorer bør ha. Framfor å legge mye vekt på ansiennitet, legges det nå større vekt på arbeidskvalitet og resultater i de lokale lønnsforhandlingene.

Kilde:

Bjørn Halvorsen: «Om aldring, arbeid og pensjon i Tyskland». Notat fra Senter for seniorpolitikk. 2019. Notatet finner du her sammen med flere lignende notaer om andre land.