Du har hørt det før: Noen må finansiere velferdsstaten og pensjonen vår. Vi lever nemlig lenger. I 2050 antas hver tredje europeer å være over 60 år.

Økt levealder og bedre helse blant eldre gjør at myndighetene i Norge og mange andre land vil ha oss til å jobbe lenger. Dessuten har vi et skrikende behov for kvalifisert arbeidskraft i flere sektorer.

Vi har rett og slett ikke råd til å la seniorer med masse erfaring dra til Syden på langtidsopphold.

Men hvordan er det egentlig å bli gammel på jobben i et moderne arbeidsliv, der det jevnlig skjer omorganiseringer, og det er et nytt dataprogram som skal læres?

Les også

Du får 6200 kroner mindre i måneden hvis du pensjonerer deg som 62-åring

Klarer seniorene å lære noe nytt?

Det er i dag rettet mye oppmerksomhet mot hva som skal til for å få flere eldre til å jobbe lenger. En rekke utvalg forsøker å finne ut hvordan kompetansen til de eldste skal holdes oppe.

NIFU, OsloMet, Fafo og University of California, Los Angeles (UCLA) har i et forskningsprosjekt samarbeidet om å finne ut hvordan læring foregår blant seniorer i arbeidslivet. De ønsker å finne ut hva som skal til for at de eldste kan henge med og trives i jobben etter at de har blitt såkalte seniorer.

I ett av delprosjektene har de sett på eldres mulighet for å lære.

Kan vi virkelig forvente at å klare å henge med i svingene og lære nye ting når vi blir eldre, og tempoet på jobben fortsetter som før – eller til og med kanskje blir høyere?

Eller er det som samfunnsdebattant Elin Ørjasæter flere ganger har påstått, blant annet i Aftenposten, nemlig at arbeidsgivere bør si opp alle ansatte over 62 år fordi de presterer dårligere enn yngre kolleger?

Dårlige nyheter

Et av delprosjektene i forskningsprosjektet «Silver Lining» har sett på den store PIACC-undersøkelsen, som er en slags PISA-undersøkelse for voksne. Denne undersøker tre ting: leseferdigheter, tallforståelse og IKT-ferdigheter.

Det er dessverre ikke til å komme forbi at det er en negativ sammenheng mellom alder og kognitive evner. Alle tre ferdighetene viser seg å være høyest når vi er i 30-årene. Deretter går det rett nedoverbakke.

Les også denne saken fra NTNU:

Åtte myter om hjernen

Dette fortalte professor Richard Desjardins ved UCLA på et NIFU-seminar nylig der noen resultater fra prosjektet ble presentert.

Men statistikken er komplisert...

Men denne type statistikk er komplisert å tolke, minner han om.

Når forskerne ser nærmere på PIACC-dataene, ser de stor variasjon mellom land. Dette viser at resultatene må ses i sammenheng med blant annet et lands undervisningssystem og pensjonssystem.

Det som blir til tall i en tabell, er i tillegg basert på et gjennomsnitt av deltakerne. Da går man glipp av at det er stor individuell variasjon mellom eldre.

I tillegg må det tas hensyn til det forskerne kaller kohort-effekter, for eksempel at dagens seniorer i arbeidslivet har en annen kompetanse enn de yngre. De har for eksempel ikke lært seg digitale ferdigheter i grunnskolen. Derfor kan man heller ikke sammenlikne eldre og yngre på dette området, mener Desjardins.

Gode nyheter

Den gode nyheten er at det er fullt mulig å redusere og forsinke kognitiv svekkelse på grunn av alder.

Dette finner forskerne når de kobler PIACC-data til annen forskning. Her betyr utdanning og opplæring mye. Økt formell utdanning etter fylte 36 år øker sannsynligheten for bedre kognitive ferdigheter, finner studien.

Utdanning øker også sannsynligheten for at folk vil jobbe i høy alder.

Jobber lenger med økt utdanning

Forskerne Tove Midtsundstad og Roy Nilsen ved Fafo har funnet at det å ha ta en høyere utdanning etter fylte 40 år øker antall dager vi er i arbeid.

Utdanning er en sentral faktor på mange områder, sa Midtsundstad på seminaret.

Utdanning har sammenheng med hva slags jobb du får, noe som igjen har betydning for inntekt og arbeidsmiljø du får og hva slags utdanningsmuligheter du får på jobben.

Utdanning avler utdanning

Det er også sånn at utdanning avler utdanning, finner forskerne.

Jo mer utdanning du har, jo mer interessert er du i mer utdanning. Om vi ikke får gjort noe for å motivere dem med veldig lav kompetanse til å oppdatere seg, kan det øke ulikhetene i samfunnet, sa Midtsundstad på NIFU-seminaret.

For livslang læring er ikke bare viktig for at vi skal få opprettholdt velferdsstaten. Utdanning er også koblet til hvor god helse du har og hvor mye du deltar i det sosiale livet.

– Læring er viktig for å være fullt og helt med i samfunnslivet, sa Midtsundstad.

Færre eldre går på kurs

Mye ligger til rette for at vi kan utdanne oss gjennom hele livet her i Norge, sier Dorothy Sutherland Olsen, forsker ved NIFU. Hun leder prosjektet.

– Denne muligheten er ikke til stede i mange andre land. I Japan er de for eksempel svært opptatt av eldrebølgen. Men de har ikke et utdanningssystem som gjør det mulig å fortsette å utdanne seg senere i livet.

Det er for eksempel gode muligheter for voksne i Norge å ta et fagbrev og det finnes flere måter for voksne å ta fagbrev på, avhengig av utdanning og arbeidserfaring.

Likevel viser all statistikk at det er færre blant de over 60 år som deltar på kurs og andre former for etterutdanning på jobben. Deltakelsen begynner å falle fra 50-årsalderen.

Olsen har ledet et delprosjekt hvor forskerne har gjort case-studier på seks ulike arbeidsplasser. Forskerne var interessert i å vite hvorfor de eldste ikke deltok på kurs og etterutdanning. Fikk de ikke tilbud? Eller ville de ikke?

Da de begynte å intervjue folk, fikk de bekreftet det statistikken viser: Seniorene deltar ikke så ofte på kurs.

Men bildet er mye mer komplisert enn at de ikke får lov eller at de ikke vil.

Opplevde ikke kurs som nyttig

Hun intervjuet blant annet folk over 55 år og lederen deres i en avdeling innen offentlig administrasjon. Lederen der hadde en positiv holdning til seniorene, fant forskerne. Seniorene, som hadde høy kompetanse, fikk selv lov til å bestemme hvilke prosjekter de skulle jobbe med. De var ganske fornøyde med jobben. De fikk gå på kurs og utvikle seg om de ville.

Men ikke alle ville.

De skulle for eksempel lære et nytt saksbehandlingssystem. Da ville ledelsen at alle skulle gå på kurs for å lære seg det. Men mange seniorer sa nei.

«Skal vi gå på kurs og lære at F1-tasten gjør det og at F2-tasten gjør noe annet, og så vet du ikke hvordan det skal brukes i hverdagen? Vi må relatere det til egen arbeidssituasjon. Det får vi ikke gjort fra klasserommet», var det en som sa.

– Eldre er mer ærlige

Olsen tror seniorene tør å si nei til kurs i større grad enn de yngre arbeidstakerne.

– Når sjefen ber ansatte om å delta på kurs, tør ikke de yngste å si nei. Men eldre tør. Mange føler at det ikke er så nyttig for dem å gå på kurs. De vi intervjuet valgte heller å lære på andre måter. De brukte kolleger og nettverket sitt, og de visste selv hvor de skulle søke etter informasjon for å få ting gjort, sier Olsen.

Det var ikke sånn at de eldste trakk seg tilbake fra IKT, mener hun.

– De bruker systemene, og de mente selv at de kunne det like godt som yngre kolleger, men hadde lært å bruke dem på andre måter.

Dette bidrar til å forstå at det er færre seniorer som deltar på kurs og etterutdanning, mener Olsen.

Yngre og eldre lærer av hverandre

Forskerne besøkte også en ingeniørbedrift som drev med roboter. Der hadde ledelsen satt sammen team med to over 50 år og to som nettopp var ferdig med lærlingperioden. Denne ordningen var de svært fornøyd med. De yngre var raske med teknologien og omprogrammerte maskinene. Seniorene lærte teknologi av dem.

Men når maskinen stoppet opp av en eller annen grunn, visste ikke de yngre hvordan de skulle fikse den.

– Da var det seniorene som visste hva de skulle gjøre. Noe som betydde at maskinen kunne fortsette å gå i timevis. Da leverandøren av programvaren skulle utvikle neste utgave av roboten, inviterte de en av de som var over 50 år for hjelpe dem. De så at deres kompetanse hadde stor verdi, forteller Olsen.

Prester deler kunnskap med hverandre

Et annen case-studie var blant prester. Dette er et yrke hvor det er stor mangel på arbeidskraft og hvor gjennomsnittsalderen er veldig høy.

Arbeidsgiveren hadde høyt trykk på videreutdanning, fant forskerne. Men mange av prestene hadde opptil to akademiske grader. De så derfor ikke helt poenget med å gå tilbake til skolebenken, men hadde litt dårlig samvittighet for det.

– Men da vi spurte om hva de gjorde, fant vi ut at det skjedde mye uformell læring. Kolleger møttes jevnlig og fortalte om egne erfaringer og praksiser. Da ble kolleger inspirert og prøvde ut det samme på sin jobb.

Mye av læringen blant eldre skjer nettopp uformelt, mener forskeren.

– Eldre ser ut til å være friere til å ta avgjørelser selv om hva som er nyttig og relevant for dem. De bruker mer tid på det de har lyst til å gjøre og prioriterer tøffere mellom hva de vil og hva de ikke vil.

Referanse:

European Journal of Education, Volume 54, Issue 1 Special Issue: Active ageing and older learners – skills, employability and continued learning, mars 2019