Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

– Hvis vi som forskere vil finne ut av om kjønnslemlestelse er en traumatisk hendelse som kan lede til en PTSD-diagnose, så må vi se nærmere på hvordan ritualet er organisert, sier Inger-Lise Lien.
– Hvis vi som forskere vil finne ut av om kjønnslemlestelse er en traumatisk hendelse som kan lede til en PTSD-diagnose, så må vi se nærmere på hvordan ritualet er organisert, sier Inger-Lise Lien.

Er ritualet med kjønnslemlestelse traumatisk for barn?

Svaret kan virke opplagt. Det er forferdelig smertefullt. Det handler om å skjære i et barns kjønnsorgan uten medisinsk grunn. Likevel er det ikke sikkert at dette alltid er en traumatisk hendelse for et barn.

– Passer ritualet med kjønnslemlestelse inn i definisjonen av en traumatisk hendelse?

Spørsmålet stilles av Inger-Lise Lien, antropolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Smerte er ikke alltid traumatisk

– Smerte i seg selv er ikke nok til å definere en opplevelse som traumatisk, ifølge diagnosemanualene vi bruker i Norge i dag. For eksempel så vil en fødsel ikke være traumatisk for de fleste kvinner, selv om det kan gjøre veldig, veldig vondt, sier Lien.

En fødsel kan derimot bli traumatisk om det skjer noe uforutsett som setter mor eller barn i fare, som uventede blødninger og andre komplikasjoner.

Da kan mor føle en trussel mot egen eller barnets helse, og fødselen vil kunne defineres som en traumatisk hendelse.

Hvis det i etterkant oppstår symptomer på traumer, så vil det kunne gis en diagnose på posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Kjønnslemlestelse er noe vi vil ha slutt på, sier antropolog og forsker Inger-Lise Lien ved NKVTS.
– Kjønnslemlestelse er noe vi vil ha slutt på, sier antropolog og forsker Inger-Lise Lien ved NKVTS.

Hvordan oppleves det?

Lien har snakket med kvinner fra Eritrea, Somalia og Gambia som har blitt omskåret. De har fortalt om sine opplevelser og følelser i forbindelse med ritualet og tradisjonene rundt. Hun ville finne ut av hva opplevelsene betød for dem, fortalt med deres egne ord.

Svarene hun fikk kan ha konsekvenser for hvordan helsepersonell møter pasienter som er omskåret.

– Hvis vi som forskere vil finne ut av om kjønnslemlestelse er en traumatisk hendelse som kan lede til en PTSD-diagnose, så må vi se nærmere på hvordan ritualet er organisert. Vi må se på hvilke forestillinger om ritualet som finnes. Vi må også gå til diagnosemanualene for å undersøke hvordan en traumatisk hendelse er definert, fortsetter Lien.

Får mange symptomer

– Først og fremst er det viktig å poengtere at kjønnslemlestelse er noe vi vil ha slutt på. Det er ekstremt smertefullt for jentebarna som opplever det. Omskjæringen er irreversibel. Den kan gi store helseplager og helsekonsekvenser som varer livet ut, sier Lien.

Det kan føre med seg komplikasjoner ved fødsel, urinveisplager og problemer ved menstruasjon, i tillegg til seksuelle problemer.

De fysiske helseplagene kan gi psykososiale problemer som depresjoner og nedstemthet, med mer.

Erfaringer fra kvinnelig omskjæring

I alt 55 kvinner fra Gambia, Somalia og Eritrea fortalte om minnene de hadde av å bli omskåret. Intervjuene skjedde i 2018 i Norge, og kvinnene hadde en gjennomsnittsalder på noen og førti. De fortalte om det de hadde opplevd i barndommen og hvordan ritualet var organisert.

– Et barn kan gå gjennom dette ritualet for å få økt sin status og bli gjenopptatt som fullverdig medlem av samfunnet. Barna er gjerne veldig stolte over det og at de tålte smerten, forteller Lien.

Ritualet kan deles opp i tre faser. Først én som skal motivere og forberede barnet, deretter den smertefulle omskjæringen og til slutt en helbredelsesfase hvor barnet får trøst og oppmerksomhet. Men det er forskjeller fra land til land.

Den siste fasen er gjerne langvarig og ivaretagende. Den kan beskrives som en slags helbredelse i fellesskap, eller community healing. Om barnet ble traumatisert, blir det gjerne leget i denne fasen. Symptomer, fysiske så vel som psykiske, blir forsøkt dempet og reparert.

Hva er egentlig en traumatisk hendelse?

En hendelse kan sies å være traumatiserende dersom en person føler trussel mot eget eller andres liv eller helse.

Eksempler på traumatiske hendelser er gjerne ulykker, katastrofer, plutselig eller skremmende død, overfall, krigsepisoder, voldelige episoder, forsøk på eller gjennomført voldtekt og andre seksuelle overgrep.

Om man opplever dette, eller er vitne til at andre blir utsatt for denne typen hendelser, så kan man også oppleve hendelsen som traumatisk selv.

– Om kjønnslemlestelse skal passe inn i definisjonen av en traumatisk hendelse sånn som den er nå, så må personen føle at hendelsen var en trussel mot eget liv og helse, sier Lien.

Mismatch mellom helsepersonell og pasient

– Personen som blir omskåret, og miljøet rundt dem, føler ikke nødvendigvis at kjønnslemlestelse er en trussel. De føler det er en styrkning og forbedring av eget liv og helse. Det betyr at det er en mismatch mellom vitenskapens og helsepersonell sin forståelse, og de berørtes forståelse, sier Lien.

Helsepersonell ser at omskjæringshendelsen kan være en trussel mot barnas fysiske integritet. Mens de som står for tradisjonen og gjennomfører den, og barna selv som opplever det, ikke nødvendigvis vil beskrive den som en trussel mot liv og helse.

– Det er heller motsatt, forteller Lien.

Forskjeller i tradisjon fra land til land

I Eritrea blir inngrepet gjerne gjort på jenter når de er mindre enn ett år gamle. De eritreiske kvinnene som deltok i studien, husket derfor stort sett ikke så mye av omskjæringsritualet.

– Har en baby forutsetninger for å tenke at den er utsatt for en trussel eller en livstruende hendelse, sånn som definisjonen vi bruker for traumatiske hendelser forutsetter? En baby kan ha vondt, men det er umulig å vite hvor mye den forstår av situasjonen rundt, mener antropologen.

Kvinnene i studien fortalte at barnet skriker mye og er vanskelig å trøste.

– Vi kan anta at det er en kolossalt skremmende og smertefull opplevelse, selv om barnet ikke kan fortelle det. Antagelig er hendelsen svært traumatisk for barnet, sier Lien.

Føler seg ikke truet, på tross av smerten

I Somalia og Gambia blir jenter omskåret når de er eldre enn barn i Eritrea. De aller fleste har minner om det som har skjedd.

I Somalia er det vanlig at jentene forberedes på omskjæringsritualet. For eksempel kan eldre søstre, venninner eller andre kvinnelige slektninger erte dem for at de er små og «urene».

I mange tilfeller er det sånn at jentene selv ønsker å bli omskåret. De er sterkt motiverte, også til å tåle smerten. Dette er den første fasen av ritualet, eller motiveringsfasen.

Selv om de somaliske kvinnene husket mye smerte, så var det ingen av dem som var redde for å dø eller redde for å bli skadet. Etter ritualet følte flere glede og mestringsfølelse fordi de hadde klart å holde ut smerten.

– De gambiske kvinnene fortalte at det etter omskjæringen ble arrangert en fest. Det ble slått på trommer, sunget og de fikk deilig mat, presanger og belønning. I traumatologisk forstand kan dette beskrives som en helberedelsesfase, forteller Lien.

Har vi gode nok definisjoner?

– Sett fra et vitenskapelig utenfra-perspektiv, kan vi si at de omskårede jentene har opplevd noe som potensielt er en traumatisk hendelse. Godt utdannet helsepersonell i Norge kan tenke at omskjæringen, utført under uhygieniske forhold av en omskjærer, vil true barnas liv og helse, sier Lien.

Sett fra de berørtes eget perspektiv, så stiller saken seg annerledes. Barna følte smerte, men de følte gjerne ikke at liv og helse var truet. Der og da følte de ikke nødvendigvis at de var i fare.

– Kanskje burde smerte være med i definisjonen av traumatiske hendelser? spør antropologen.

Når blir det traumatisk?

– Når kjønnslemlestelse gjøres på stadig yngre barn som ikke forstår hva som skal skje, og når helberedelsesfasen forkortes, eller ritualet går under jorden for å unngå oppmerksomhet, vil antagelig flere barn bli traumatisert av kjønnslemlestelsesritualet, mener Lien.

– Antagelig vil flere barn bli traumatisert av kjønnslemlestelsesritualet når det gjøres på stadig yngre barn som ikke forstår hva som skal skje. Det samme vil kunne skje om helberedelsesfasen forkortes eller ritualet går under jorden for å unngå oppmerksomhet, mener Lien.

Det er også andre faktorer som kan føre til at omskjæringsritualet kan oppleves traumatisk, forteller hun:

– I Gambia var det jenter som ikke skjønte at de skulle omskjæres. De fikk bind for øynene. Omskjæringen kom som et sjokk på dem. Her kan vi si at dette var en traumatisk hendelse. Enkelte hadde blitt fjernet fra fellesskapet i den siste fasen fordi de blødde og var skadet. Noen damer kunne fortelle om jenter som omkom.

Endrede holdninger

Organiseringen av ritualet med en lang helbredelsesfase til slutt, som fungerer som community healing, kan ha forebygget og reparert potensielle psykologiske symptomer på PTSD i etterkant.

Kvinnene, som ble intervjuet, fortalte likevel at de hadde endret syn på kjønnslemlestelse etter å ha fått informasjon om helsekonsekvenser og risiko i Norge. De var blitt negative og ønsket ikke at deres barn skulle oppleve det de selv hadde opplevd som barn.

Referanse:

Inger-Lise Lien mfl.: Is the Ritual of Female Genital Mutilation/Cutting a Traumatic Event? Cases from The Gambia, Somalia, and Eritrea. Johnsdotter, Sara (red.) Female Genital Cutting, The Global North and South, 2020. DOI: 10.24834/isbn.9789178771240

Ulike typer kjønnslemlestelse

Verdens helseorganisasjon har definert ulike former for kjønnslemlestelse inn i fire hovedtyper. I praksis er det stor variasjon fra land til land i måten inngrepene utføres på og ritualene rundt.

Disse fire hovedtypene er en skjematisk forenkling av mange mellom- og undertyper:

  1. Klitoridektomi (type 1): Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris eller hudfolden over klitoris.
  2. Eksisjon (type 2): Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris og indre kjønnslepper, med eller uten fjerning av vev fra ytre kjønnslepper.
  3. Infibulasjon (type 3): Innsnevring av skjedeinngangen ved at deler av kjønnsleppene (indre og/eller ytre) skjæres bort og sys eller føyes sammen slik at det dannes et hudsegl som stenger skjedeinngangen. Ofte fjernes også deler av klitoris.
  4. Uklassifisert (type 4): Alle andre skadelige inngrep i kvinners kjønnsorgan av ikke-medisinske årsaker, for eksempel prikking, gjennomhulling, skjæring, skraping eller brenning.

Les mer i Veiviseren om kjønnslemlestelse på nettsidene til NKVTS.

Powered by Labrador CMS