Norske bedrifter med trang økonomi har gjennom de siste årene økt kontantbeholdningen, viser en studie fra Handelshøyskolen BI. Det har gjort dem bedre i stand til å komme seg helskinnet gjennom finanskrisen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kontantbeholdningen i norske aksjeselskaper hadde økt i ti år da næringslivet for alvor møtte finanskrisen for et par år siden.
Både kontantbeholdning, utbytte og tilbakekjøp av aksjer har nådd rekordnivåer nesten hvert eneste år gjennom 2000-tallet, fremholder førsteamanuensis Paul Ehling ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI.
Ehling har gjennomført en omfattende studie av regnskapene til norske bedrifter fra 2000 til 2007, og tatt for seg både børsnoterte og unoterte aksjeselskaper.
Mer kontanter
Det er nesten utelukkende bedrifter med stram økonomi og gode vekstmuligheter som står bak denne veksten, påviser Ehling i sin studie, mens bedrifter med bunnsolid økonomi ikke har fylt opp pengebingen på tilsvarende vis.
Og det er ikke så rart, mener finansforskeren. Bedrifter med solid økonomi kan nemlig ganske enkelt skaffe seg finansiering i markedet om de skal foreta nye investeringer, kanskje med unntak av i alvorlige nedgangstider.
– For disse bedriftene vil det være kostnadseffektivt å ha en beskjeden kontantbeholdning, sier Ehling.
For bedrifter som ikke har investeringsmuligheter i sikte, er det ikke noe poeng å holde seg med store kontantbeholdninger. Dette gjelder bedrifter som opererer i bransjer med liten vekst, slik som mange handels- og industribedrifter.
Dette bekreftes også av Ehlings studie. Disse bedriftene har valgt å ikke øke sine kassabeholdninger.
Gardering med kontanter
Det heter seg at «Cash is King». For bedrifter med stram økonomi kan vi snakke om «Cash is Hedge». Ved å bygge opp kontantbeholdningen i gode tider, står bedrifter bedre rustet både til å møte nedgangstider fordi kontanter ikke er konjunkturfølsomme.
– Kontanter gir dem samtidig muligheten til å utnytte gode investeringsmuligheter både i og etter krisen. Bedriften bruker altså kontanter ikke bare til å gardere seg mot krisen, men også mot å mangle finansiering til å utnytte krisen, sier Ehling.
Bankene strammer gjerne inn på sin utlånspraksis i nedgangstider, og det rammer de minst kredittverdige bedriftene hardest.
I tråd med dette finner vi at firmaer som i praksis ikke får langsiktig finansiering og ønsker å vokse, har dobbelt så stor kontantbeholdning som andre. Dette er relativt små bedrifter som vokser relativt raskt. Men de kunne altså ha vokst enda raskere om de hadde hatt bedre tilgang til lånefinansiering.
Kontantbeholdningen til bedrifter med presset økonomi er en god indikator for den fremtidige veksten i bransjen.
Kontanter som finansiering
I den nåværende nedgangskonjunkturen, som er svært alvorlig utenfor Norge, finnes det nå mange gode investeringsmuligheter.
Firmaer med solid kontantbeholdning kan se sitt snitt til å kjøre opp andre bedrifter, eller gjøre investeringer til en relativt billig penge. Dette gjelder desto mer i en situasjon der bankene er restriktive med sine utlån.
Annonse
Det er mye visdom i ordspråket «At Besitte Contanter Det Er Finessen». Mange norske bedrifter har skjønt at kontanter gir god gardering. Det har gjort dem bedre i stand til å håndtere følgene av den internasjonale finanskrisen.