- Mye å hente med trening på sykehjem

Det er store forskjeller på sykehjemsbeboeres evne til å bevege seg, men selv de skrøpeligste har mye å hente på trening, viser forskning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En ny nordisk forskningsundersøkelse har sett på funksjonsevnen hos beboere på sykehjem i Norge, Sverige og Danmark.

– Det er stor variasjon blant beboerne, men de fleste er skrøpelige. De har dårlig muskelkraft, balanse og liten evne til å forflytte seg ved egen hjelp.

Det sier Astrid Bergland, professor ved Høgskolen i Oslo og en av forskerne bak studien.

Forskerne har blant annet kartlagt livskvalitet, tiltro til egen mestring, evnen til å bevege seg ute og inne, evnen til personlig omsorg, evnen til å reise og sette seg, kognisjon og oppfattelsesevne.

Aldri for sent

Undersøkelsen viser at det er et stort potensial for helse- og treningseffekt hos de eldre.

Selv ansatte på sykehjemmene er overrasket over mye de eldre kan få til, selv med dårlig funksjonsnivå.

– De som har liten funksjonsevne har mye å hente på fysisk trening. Det er faktisk slik at beboerne som er blant de skrøpeligste har mest utbytte av trening, sier hun.

– Det er aldri for sent å starte treningen. Selv de over 90 år har mye å hente.

Best til å sitte

Men det er dessverre slik at på sykehjem blir beboerne best til å gjøre det de gjør oftest, nemlig å sitte, fremhever Bergland.

– Fysisk aktivitet er mangelvare på norske sykehjem, sier hun.

Forskning viser at både pårørende og de eldre selv mener det foregår for lite fysisk aktivitet og trening på sykehjem.

– Det er en utbredt holdning på sykehjem at det ikke er verdt å investere i fysisk aktivitet hos eldre mennesker. Dette kan være uttrykk for aldersdiskriminering.

Trening gir bedre selvbilde

Hvis sykehjem legger til rette for fysisk aktivitet, mener hun beboerne vil få bedre humør, økt selvstendighet og bedre selvbilde. De vil få en opplevelse av mestring, av å være mer fornøyd i hverdagen.

Det kan gi muligheter for redusert bruk av medisiner.

– Tiltro til egen mestring motiverer til videre utprøving, sier hun og viser til at fysisk aktivitet og trening i sykehjem har blant annet positiv virkning på motorisk funksjon, daglig aktiviteter, velvære, inkontinens, fall, pleiekostnader og negativ atferd hos personer med demens.

Professor Astrid Bergland har kartlagt funksjonsevnen hos sykehjemsbeboere. (Foto: Stig Nøra)

Start med trening umiddelbart

Beboerne bør starte med trening med en gang de kommer inn på sykehjemmet, er det klare rådet fra professoren. De må følges opp, og de må motiveres.

Bergland mener alle eldre som kommer på sykehjem bør få en omfattende vurdering av funksjonen, slik at de kan få skreddersydde treningsopplegg.

– Det krever fagfolk med spesiell kompetanse. Fagfolk med kunnskap om eldres funksjon, helse og trening. De ansatte må selv tro på at fysisk aktivitet og trening har betydning for opplevelse av mestring og egenverd, sier hun.

Trening kutter kostnader

Hvis sykehjemmene får flere fysioterapeuter og ergoterapeuter per pasient har det en klar effekt. Man bruker mindre kostnader på pleiepersonell, og sykehjemsbeboerne får bedre velvære og livskvalitet.

Undersøkelsen viser at de 50 prosentene med dårligst livskvalitet har dårligere gange og mindre tiltro til egne mestring enn de 50 prosentene med best livskvalitet.

Tidligere studier viser også at evnen til å bevege seg er den verdien de fleste eldre setter høyest. Bevegelse gir også en opplevelse av selvstendighet og er bra for selvbildet, sier hun.

Et grunnleggende behov

Bergland er opptatt av at det må investeres mer i skrøpelige mennesker.

Aktivitet er et grunnleggende behov, inaktivitet er kort og godt å påføre eldre sykdom.

– Egentlig burde man i langt større grad satt i gang med trening i hjemmehjelpstjenesten, da ville behovet for sykehjemsplasser blitt mindre, mener Bergland.

Referanse:

Bergland m.fl.: Evaluating the Feasibility and Intercorrelation of Measurements on the Functioning of Residents Living in Scandinavian Nursing Homes, Physical & Occupational Therapy in Geriatrics, June 2010, vol. 28, No. 2 , side 154-169, doi:10.3109/02703181.2010.490322.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS