Vikarer har en svak posisjon og kan lettere bli utnyttet, viser ny forskning. Mange som jobber på lager uttrykker blant annet misnøye med hvordan de blir sett på av arbeidsgiveren sin, ifølge arbeidslivsforskere som har gjort en studie av lagerarbeidsplasser. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Vikarer har en svak posisjon og kan lettere bli utnyttet, viser ny forskning. Mange som jobber på lager uttrykker blant annet misnøye med hvordan de blir sett på av arbeidsgiveren sin, ifølge arbeidslivsforskere som har gjort en studie av lagerarbeidsplasser. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Vikarer blir kasteballer i et komplisert arbeidsliv

Usikkerhet om egen framtid, manglende anerkjennelse og dårligere fellesskap på arbeidsplassen er noen av konsekvensene ved stor bruk av vikarbyråer.

Published

– Dersom du stadig har nye kollegaer å forholde deg til, forsvinner følelsen av å være en gruppe som hører sammen, sier professor David Jordhus-Lier. Han har forsket på hvordan bemanningsbransjen påvirker arbeidsrelasjoner og arbeidslivspolitikk.

De innleide arbeidstakerne som han har snakket med, forteller om en rekke problemer knyttet til arbeidshverdagen sin. Usikkerhet er det som plager de fleste av dem. Enkelte går på så korte kontrakter som to uker. Disse blir ofte forlenget, men arbeidstakeren kan aldri stole helt på det.

– Dette skaper selvsagt en utrygghet og en følelse av at du er en vare som kan brukes og kastes. Bedriften kan bare hente inn en ny person som erstatning for deg, sier Jordhus-Lier.

Han er opptatt av verdiene som går tapt på en arbeidsplass der mange av de som jobber kun er innleide ansatte, på korte eller lengre kontrakter.

– De som er midlertidig ansatt, har en klart svakere tilhørighet til arbeidsplassen, og det er ikke rart. Hvis du jobber et sted i bare noen uker eller måneder får du ikke opparbeidet noen lojalitet eller tilhørighet til stedet. Arbeidsplasser har gjerne en kjerne av faste ansatte med en sterk fellesskapsfølelse. Det er en viktig verdi for mange arbeidstagere, sier UiO-forskeren.  

Jordhus-Lier er professor ved Institutt og samfunnsgeografi ved UiO og en av forskerne i prosjektet «The Impact of Temporary Work Agencies on the Politics of Work». Sammen med blant andre prosjektleder Anders Underthun fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet har han undersøkt hvordan bemanningsbransjen.

Én del av prosjektet har vært en dybdestudie av lagerarbeidsplasser, der de har gjennomført fokusgrupper med en rekke faste og innleide arbeidstakere.

Vanskelig å klage

Lovverket er tydelig på at midlertidig ansatte skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte, også når det gjelder turnus og overtid. Underthun understreker at vikarene som forskerne snakket med var fornøyd med at vikarbyrådirektivet nå sikrer dem lik lønn som tilsvarende fast ansatt. Men disse rettighetene blir ikke alltid oppfylt.

– Mange vikarer er heller ikke kjent med den relativt kompliserte lovgivningen rundt innleie. Mange på lagerarbeidsplassene uttrykte misnøye med hvordan de ble ansett av sin egen arbeidsgiver. Relasjonen til vikarbyrået var oftest langt svakere enn det man forventer seg av en ordinær arbeidsgiver, sier Jordhus-Lier.

Anders Underthun legger til at det ikke bare er viktig hvilke rettigheter innleide arbeidstakere har på papiret, men hvem de kan henvende seg til for å kreve å få sine rettigheter oppfylt.

‒ Skal du klage til den arbeidsplassen der du jobber for øyeblikket, eller vikarbyrået du er ansatt i og som leide deg ut? Hvem skal du klage til når du ikke får avtalt lønn, må jobbe lengre vakter eller ikke får den faste ansettelsen du ble lovet? Det som i et fast arbeidsforhold er en konflikt mellom deg og arbeidsgiver, blir straks mer komplisert med flere aktører involvert, sier forskeren. 

Han påpeker at arbeidstakeren blir svak i en slik komplisert konflikt, de står alene og det er mye større risiko for å bli utnyttet enn for faste ansatte i et vanlig arbeidsforhold.  

Bruker innleie som prøvetid

Forskerne forteller at det er ulik praksis knyttet til innleie. Noen bedrifter leier inn vikarer som midlertidig erstatning for faste ansatte som er i ferie, permisjon eller sykmeldt, eller for å dekke behov for fleksibel bemanning i omstillingsprosesser og i perioder med høy etterspørsel. 

‒ Andre bedrifter bruker bemanningsbyråene som en viktig rekrutteringskanal inn i faste stillinger fordi de får mulighet til å teste om arbeidstakerne er flinke nok og egner seg som ansatt over lengre tid enn i vanlig prøvetid. Da kan de velge å ikke beholde den innleide ansatte uten å måtte foreta en ressurskrevende oppsigelse. De kan bare la være å forlenge kontrakten, sier Underthun.

I en slik situasjon vil det kortsiktige målet om å få ny kontrakt være viktigere enn å klage på arbeidsforhold du ikke er helt fornøyd med.

Noen av disse strategiene er i strid med intensjonen i arbeidsmiljøloven, men forskerne fant ut at på en del arbeidsplasser støttet de fast ansatte likevel denne praksisen.

‒ Flere fast ansatte likte dette systemet fordi det sikret at de fikk arbeidsomme og hyggelige kollegaer. Samtidig hadde mange av dem vært gjennom den samme prosessen selv og tenkte at det er en rettferdig måte å gjøre seg fortjent til fast arbeid. Andre igjen husket det også som en slitsom tid og pekte på at et sånt system avler en viss underdanighet på arbeidsplassen. I perioden man er innleid vil mange oppleve å gå på veldig korte kontrakter, som fornyes jevnlig. I en slik situasjon vil det kortsiktige målet om å få ny kontrakt være viktigere enn å klage på arbeidsforhold du ikke er helt fornøyd med, forteller forskerne.

‒ På andre arbeidsplasser var det til dels stor vikarbruk og svært hyppig utskiftning av folk. En slik praksis fører til enda dårligere samhørighet på arbeidsplassen. Mange arbeidstakere føler at deres ferdigheter ikke blir verdsatt. De er bare en vare som skal oppfylle et produksjonsmål.

Politisk kampsak

Midlertidighet, innleie av arbeidskraft og sosial dumping har vært en kampsak for LO og andre arbeidstakerorganisasjoner i mange år. 1. mai i år var også hovedparolen «Trygt arbeidsliv for alle». I Oslo var en av parolene «Forby bemanningsbransjen på byggeplasser i Oslofjordområdet.»

Innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak er i enkelte bransjer nå i ferd med å utkonkurrere faste ansettelser.

‒ For den enkelte arbeidstaker er det et problem å ikke ha trygghet for arbeid og inntekt. Mange opplever dessuten å falle mellom to stoler, mellom arbeidsgiveren og oppdragsgiveren. Statistikken viser også at vikarer opplever et mer belastende arbeidsmiljø med økt risiko for skader og ulykker, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

LO mener bemanningsbransjen bidrar til en arbeidsorganisering som fremmer konkurranse basert på lønns- og arbeidsvilkår fremfor produktivitet og kvalitet.

‒ Dette rammer igjen rekrutteringen til viktige fagutdanninger og yrker. I tillegg svekkes organisasjonsgraden, og derved også grunnpilaren i den norske modellen, nemlig et organisert arbeidsliv, sier Tinnlund.

Forskene har imidlertid funnet ut at en aktiv fagforening ikke er noen garanti mot bruk av innleid arbeidskraft.

‒ Våre funn tyder på at fagorganisering kan være svært avgjørende for hvordan innleie praktiseres på en arbeidsplass. Men høy organiseringsgrad og en lokal klubb er ikke alene nok for å begrense vikarbruken. Det er også viktig hvordan fagforeningen forholder seg til innleie. I noen av bedriftene ble det gjennomført store omstruktureringer. I disse tilfellene valgte fagforeningene ofte å gå inn i en tett dialog med ledelsen og i tillot i perioder stor andel innleid arbeidskraft, enten fordi de ikke så andre muligheter eller fordi de ikke følte seg i stand til å utfordre ledelsens politikk. På andre arbeidsplasser hadde tillitsvalgte inntatt et svært prinsipielt standpunkt mot innleie og aktivt presset ledelsen til å innskrenke bruken av vikarer, sier Jordhus-Lier.

Dårlig kvalitet og kontroll

Også arbeidsgivere og bransjeorganisasjoner ønsker bedre oppfølging av bemanningsbransjen og innleid arbeidskraft.

‒ Arbeidsgiversiden opplever at det vokser fram stadig nye og små firmaer som er formidlere av arbeidskraft. Disse utfordrer de større og mer seriøse byråene, som er etablerte aktører i det norske arbeidsmarkedet. De nye aktørene er ofte mindre synlige og det kan være vanskelig å vite hvilke forhold den ansatte har til arbeidsformidleren, sier Underthun.

NHO Service og Handel organiserer bemanningsbransjen og er opptatt av å støtte opp om de seriøse aktørene, ifølge egne nettsider. De mener at utfordringer man ser i bemanningsbransjen ikke skyldes at bransjen ikke er tilstrekkelig regulert, men at dagens regler ikke blir godt nok håndhevet. Derfor er de opptatt av å få styrket Arbeidstilsynet for å sikre bedre etterlevelse av gjeldende regelverk.

Flertallet i Stortinget vedtok i vår å be regjeringen vurdere å fremme forslag som blant annet sikrer en mer tydelig definisjon av hva fast ansettelse er og hvilke plikter arbeidsgiver har til å gi forutsigbarhet til midlertidige ansatte og til å begrense innleie.

Regjeringen svarte i april med et forslag til lovendringer som de mener oppfyller Stortingets ønsker, men samtidig ivaretar bedriftenes behov for fleksibilitet. Opposisjonen mener imidlertid at lovforslaget er en liberalisering av lovverket og saken er nå under behandling i Stortinget.

Høyt kvalifiserte liker midlertidighet

Å være midlertidig ansatt oppleves ikke alltid negativt. For mange er en midlertidig kontrakt en inngangsport til arbeidsmarkedet, som kan lede til fast jobb.

‒ Vi ser et skille mellom spesialiserte arbeidstakere, som sykepleiere, og arbeidstakere uten spesielle kompetansekrav, som lagerarbeidere. Blant de svenske sykepleierne som har blitt intervjuet i prosjektet, er det mange som foretrekker en løsere tilknytning til det norske arbeidsmarkedet. De tar vakter der de vil når de vil. Noen av dem har fast deltidsjobb i Sverige, samtidig som de tar enkeltvakter i Norge der de tjener svært godt. Andre benytter friheten til å jobbe i enkelte perioder og så ta seg fri for å reise i flere måneder, sier Underthun.

David Jordhus-Lier tror imidlertid at fremstillingen av vikararbeid som frigjørende for arbeiderne kun gjelder et mindretall.

‒ Det er først og fremst arbeidstakere med en spesielt ettertraktet kompetanse, som har en posisjon som gjør at de kan bruke midlertidige kontrakter på denne måten, understreker forskeren.