I Norge har alle elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, rett på spesialundervisning. Men vedtak om spesialundervisning kan ikke fattes før den pedagogisk psykologiske tjenesten (PP-tjenesten) har utarbeidet en såkalt sakkyndig vurdering, altså en ekspertuttalelse. Hvert år får nesten 50 000 elever i norsk grunnskole spesialundervisning. 

– PP-tjenesten undervurderer lærere og foreldres fortellinger og kompetanse og begrenser elevens rett og mulighet for å komme til orde, mener universitetslektor Marianne Sandvik Tveitnes ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har gjort en omfattende analyse av sakkyndige vurderinger fra PPT-kontor i forbindelse med doktorgraden sin.

Tveitnes har sett på dokumentene den kommunale PP-tjenesten lager for å vurdere om en elev har behov for spesialundervisning i grunnskolen.

Tester trumfer erfaring

Konklusjonen er at dokumentene preges av en hierarkisk holdning, der test og kartlegging trumfer observasjon og erfaring.

– Kunnskap basert på ulike former for tester og medisinsk diagnostikk dominerer, mens kunnskap basert på observasjon og erfaring kommer ikke frem på samme måte og blir følgelig ikke hørt, påpeker hun.

I de få tilfellene hvor eleven selv får komme til orde, handler det som regel om elevens trivsel eller mangel på sådan, samt hva han eller hun gjør i fritiden.

– Ulike former for tester og kartlegginger er ikke uten verdi, men et testresultat sier bare hva eleven fikk til der og da, det forteller ikke hva som skal til for å bedre elevens læringsutbytte, sier forskeren.

– Et ensidig fokus på formelle tester som grunnlag for de sakkyndige vurderingene, sender også et signal til skolen om at en kan finne årsaken til at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den vanlige undervisningen gjennom å teste eleven. Dermed underkommuniseres betydningen av elevens læringsmiljø.

• Les også: – De flinkeste barna går for lut og kaldt vann

Fokuserer på vansker og diagnoser

Tveitnes mener den kommunale PP-tjenesten gjennom år har automatisert hvordan en sakkyndig vurdering om spesialundervisning skal lages og hva det skal legges vekt på.

Etter å ha gått gjennom 153 sakkyndige vurderinger fra forskjellige PPT-kontor fra hele landet, kan forskeren slå fast at vurderingene fokuserer på elevens vansker, ofte med diagnosebetegnelse.

– Det er for lite vektlegging på elevens styrker og muligheter. Årsaken til problemene blir ofte ensidig knyttet til egenskaper ved eleven, mens miljø og sammenhenger blir nedtonet, sier hun.

Kan få alvorlige konsekvenser

PP-tjenesten lager ikke bare sakkyndige vurderinger, men hjelper også skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Derfor vil tjenestens synspunkt og holdninger kunne få store konsekvenser for hvordan skolen møter mangfoldet av elever.

Når PP-tjenesten konkluderer med at eleven trenger et annet undervisningstilbud enn det skolen gir, blir det gjort et vedtak. Vurderingen og vedtaket er basert på elevens behov og situasjon der og da, men vil likevel følge elevens mappe opp gjennom skolegangen. Måten eleven omtales på vil derfor kunne få store konsekvenser, mener forskeren:

– Fremtidige lærere vil kunne lese den sakkyndige vurderingen og danne seg et bilde av eleven som fokuserer på elevens begrensninger fremfor muligheter, påpeker Tveitnes, som tror mye av forklaringen på PP-tjenestens fokus på testing og diagnoser er å finne i tjenestens historie.

• Les også: Hvorfor får så mange barn spesialundervisning?

Historien gir svaret

Bakgrunnen for opprettelsen av tjenesten henger på mange måter sammen med innføringen av en normalskole. I Lov om Folkeskolen av 1936 het det at alle barn hadde rett og plikt til å gå på skolen. Men samtidig kunne skolestyret utelukke barn som ikke kunne følge med i undervisningen, som led av smittsom sykdom eller som viste så dårlig oppførsel at de utsatte de andre barna for «skadelig påvirkning».

Den ordinære skolen åpnet med andre ord ikke døren for alle.  

PP-tjenestens hovedoppgave ble å finne de som skilte seg fra «normalen» og gi råd om overføring til ulike former for spesialskoler.

Det første PPT-kontoret kom i gang i Aker kommune i 1946 og IQ-testene som var innført i Norge tidligere, ble helt sentrale verktøy i tjenestens arbeid.

Det var imidlertid en alvorlig avgjørelse å ta en elev ut av den vanlige undervisningen. Derfor måtte avgjørelsen være vitenskapelig fundert. Lærerne hadde ikke testkompetanse, men det hadde skolepsykologene i PPT. Dermed ble det de som fikk rollen som sakkyndige.

–  Problemet er at det kan se ut som PP-tjenesten ikke har klart å utvikle en sakkyndig praksis som er i takt med vår tids tenkning om en inkluderende skole, sier Tveitnes, som selv har arbeidet mange år i PP-tjenesten.

Kritisert over tid

PP-tjenesten har de senere år flere ganger vært i hardt vær på grunn av sin rolle og praksis som sakkyndig.

Barneombudet har vært blant kritikerne og i rapporten «Uten mål og mening» fra 2017 fant ombudet store mangler ved tjenestens sakkyndighetsarbeid.  Blant annet påpekte ombudet at elevens rett til å bli hørt ikke ble ivaretatt. Tveitnes’ doktorgradsarbeid gir forskningsmessig belegg til ombudets påstand.

• Les også: Spesialundervisningen får stryk

Har bakgrunn fra PP-tjenesten

– Min studie viser at det er viktig å se på velferdsstatens etablerte praksiser og undersøke om de er hensiktsmessige og i samsvar med dagens ønsker, sier Tveitnes.

Studien hennes viser også at PPTs praksis varierer forbausende lite fra sted til sted. Forskeren tror det skyldes at det gjennom årene har utviklet seg en kollektiv måte å handle og tenke på.

– Stort arbeidspress ved PPT-kontorene er også et problem. Det er dedikerte fagpersoner som gjør en kjempejobb, men det kan bli lite tid til egenrefleksjon. Dermed fortsetter man å arbeide slik man alltid har gjort. Egenrefleksjon var viktig i utviklingen av mitt doktorgradsprosjekt. Jeg spurte meg selv: «Hvorfor gjør vi det slik vi gjør det?», forklarer hun.

– Hjelper ikke å endre regelverket

Barneombudet foreslår i sin rapport å endre opplæringsloven for å sikre elevens rett til å bli hørt. Tveitnes stiller seg imidlertid tvilende til om en endring av lovverket vil ha den ønskede effekt.

Hun er heller ikke enig i konklusjonen til «Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging» som i april foreslo å legge ned PP-tjenesten i dens nåværende form og fjerne retten til sakkyndig vurdering og spesialundervisning. 

– Ordningen med sakkyndige vurderinger er en viktig rettssikkerhetsgaranti som i prinsippet sikrer at alle får en opplæring de har utbytte av. Men PP-tjenesten sin sakkyndighetspraksis kunne med fordel være mer inkluderende, sier hun. 

Utfordrer PPT-kontorene

Tveitnes er imidlertid enig med ekspertgruppen i at mange skoler mangler kompetanse til å møte utfordringene dagens elevmangfold bringer med seg og at skolenes kompetanse må styrkes dersom alle elever skal ha utbytte av undervisningen og kunne delta og bidra i felleskapet på skolen.

 Men i motsetning til ekspertgruppen som mener skolene vil få mer kompetanse dersom PPT og systemet med sakkyndig vurdering fjernes fordi fagpersonene da vil være mer ute i skolen, tror forskeren løsningen ligger i å utfordre det enkelte PPT-kontor til å se på sin egen praksis.

– Basert på min forskning – og egen erfaring fra PP-tjenesten - mener jeg det mest effektive, og også det beste tiltaket rent samfunnsøkonomisk, er at det enkelte PPT-kontor ser på hvordan de kan inkludere elev, foreldre og lærere når de lager sakkyndige vurderinger. Da vil tjenesten automatisk også måtte være mer ute i skolen. La lærere, foresatte og elever slippe til med sin kunnskap og sine erfaringer om hva som skal til for at eleven skal kunne få et bedre læringsutbytte, oppfordrer forskeren. 

• Les også: PP-tjenesten kan for lite om hvordan skolen jobber

Referanse:

Marianne Sandvik Tveitnes: Sakkyndighet med mål og mening. En analyse av sakkyndighetskunnskapens institusjonaliserte kjennetegn; et grunnlag for refleksjon og endring. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger. 2018.