Utenfor Egersund er kystlinjen helt spesiell. Her finnes det nesten ingen forskjell på flo og fjære. Hvorfor er det slik? (Foto: Leif Erik Egaas/Fiskeridirektoratet)
Utenfor Egersund er kystlinjen helt spesiell. Her finnes det nesten ingen forskjell på flo og fjære. Hvorfor er det slik? (Foto: Leif Erik Egaas/Fiskeridirektoratet)

Bakgrunn: Utenfor Egersund finnes det nesten ingen forskjell på flo og fjære. Hvorfor er det slik?

Mellom Egersund og Flekkefjord kan du kjøre båten din rett inn i garasjen. Jordens rotasjon og noen spesielle bølger gjør denne kystlinjen helt unik.

Published

De fleste som bor langs kysten, har et forhold til tidevannet. Flo og fjære påvirker når det er best å fiske og hvordan man skal fortøye båten. Noen steder kan vannstanden endre seg flere meter på bare noen timer. Men ett sted i Norge er det ikke slik.

Utenfor Egersund er kystlinjen helt spesiell. Her finnes det nesten ingen forskjell på flo og fjære. Tidevannstanden er tilnærmet den samme døgnet rundt.

Hva er det som gjør akkurat denne kyststripen så unik?

Det kan havforsker Svein Sundby forklare.

Tre punkter i Nordsjøen er spesielle

Tidevannet blir påvirket av jordrotasjonen og forholdene på havbunnen, forteller Sundby.

– Bare noen kilometer ut fra kysten, borte fra fysiske hinder, dreier tidevannet rundt i sirkel, og det skaper noen spesielle bølgesystemer.

Ut fra tre forskjellige punkter i Nordsjøen stråler det nemlig ut lange tidevannsbølger, som kalles Poincaré-bølger. Ett av disse tre omdreiningspunktene ligger utenfor Egersund.

– Disse bølgene øker i størrelse jo lenger ut fra punktet de kommer. Og i sentrum av systemet er det null vannstandsendring. Akkurat som i stormens øye, sier Sundby.

Det betyr ikke at det er null tidevannsstrøm rundt dette amfidromiske punktet, som det heter på fagspråket, men høyden på tidevannsbølgene utligner hverandre.

– Dette gjør at båteiere langs kysten mellom Egersund og Flekkefjord bare kan kjøre båtene sine rett inn i garasjen, sier havforskeren.

Monsterbølger i England

De to andre amfidromiske punktene i Nordsjøen er lenger ute på havet. Det ene ligger godt og vel 100 kilometer vest for Haag i Nederland, mens det andre ligger nesten 200 kilometer vest for Esbjerg i Danmark.

– Så der merker man det ikke.

Det er også disse tidevannsbølgene som skaper de store bølgene flere steder langs den britiske kysten.

– Sør på englandskysten kan det være opp mot sju–åtte meters tidevannsforskjell, og der øker tidevannsforskjellen kraftig ut fra det nærmeste amfidromiske punktet, sier Sundby.

– Mens i hele den nordøstlige delen av Nordsjøen, inkludert norskekysten, er endringen i tidevannshøyden ut fra «vårt lokale» amfidromiske punkt mye mindre.