Forskere hevder det finnes en helt unik nordisk humanisme som gjør at Norge har blitt et godt land å bo i. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Forskere hevder det finnes en helt unik nordisk humanisme som gjør at Norge har blitt et godt land å bo i. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

– Samarbeid, ikke konkurranse, har skapt Norge

De nordiske landene har klart å skape en bærekraftig modernitet takket være balansen mellom samarbeid og konkurranse, mener forskere som har skrevet bok om temaet.

Published

De siste ti årene har de nordiske landene blitt kåret til «verdens beste land å bo i». Norge, Danmark, Sverige og Finland har blitt ikoniske eksempler på rettferdige samfunn, som samtidig har hatt god økonomisk vekst og høy livskvalitet blant innbyggerne.

Denne nordiske suksesshistorien vekker nysgjerrighet hos mange.

Samarbeid, ikke konkurranse

Forskerne Nina Witoszek og Atle Midtun er redaktørene bak en ny bok som undersøker hva som ligger bak den nordiske modellen. De som bidrar til boken, forsker egentlig på vidt forskjellige fagområder, fra naturvitenskapelig evolusjonær biologi til humaniora.

– Boken er litt provoserende, fordi den tar utgangspunkt i nyere evolusjonærvitenskapelig forskning, som hevder at grupper som samarbeider, utkonkurrerer grupper som er egoistiske, sier professor Witoszek.

Ett av bokens hovedargumenter er at de nordiske landene har klart å skape en bærekraftig modernitet takket være balansen mellom samarbeid og konkurranse.

– Kort sagt, de nordiske landene illustrerer at samarbeid er et konkurransefortrinn, sier Witoszek.

Den nordiske overlevelsen

Redaktørene hevder også at det er en unik nordisk humanisme som har bidratt til de nordiske samfunnenes samarbeidskultur.

Humanismen vi snakker om går tilbake til innføringen av kristen tro og ideer om solidaritet, likestilling og samarbeidsvilje. Selv om Norge, Danmark, Sverige og Finland er forskjellige politisk og økonomisk, har deres sosiale bærekraft opphav i de samme verdiene som igjen stammer fra en langvarig opplysning, fortsetter Witoszek.

Forskningsleder Nina Witoszek. (Foto: UiO)
Forskningsleder Nina Witoszek. (Foto: UiO)

Redaktørene viser også til tradisjonen for «bærekraftig tankegang» og praktisk kunnskap. De mener dette har vært avgjørende for det nordiske folks overlevelse, for eksempel i den uregjerlige naturen i de nordlige kystområdene.

Ifølge forskerne har denne kunnskapen og tankegangen skapt innebygde reflekser for samarbeid i de nordiske samfunnene. Samarbeidstradisjonen, som for eksempel kommer til uttrykk i den norske dugnadsånden, har vært sentral i etableringen av de nordiske velferdsstatene.

Utfordringer for den nordiske modellen

Boken drøfter også fremtidige utfordringer for den nordiske modellen. Witoszek forklarer at den nå står ved et veiskille:

 – Mange nye utfordringer har oppstått i kjølvannet av den digitaliserte og globaliserte økonomien, som migrasjonskrise, nye medier som endrer den politiske debatten, fragmentering av arbeidslivet og fremveksten av neoliberale verdier. Disse utfordrer likestillingsidealet, samarbeidstradisjonen, den personlige ansvarsfølelsen og den pro-sosiale tankegangen hos folk. Dette har vært grunnlaget for den nordiske modellens suksess, sier Witoszek.

Et stort spørsmål er om disse forandringene vil påvirke den nordiske modellens fremtid.

 – I dag ser vi tegn til polarisering i de nordiske landene, mellom «nasjonalistiske» og «kosmopolitiske» grupper. Men hovedpåstanden i boken vår er at den nordiske modellen er relativt robust. Dette er delvis takket være at landene har skapt en bærekraftig modernitet som det tar tid å bryte ned, sier Witoszek.

I evolusjonær forstand er nettopp motstandsdyktighet nøkkelen til at den nordiske modellen kan overleve, konkluderer hun.

Referanse:

Nina Witoszek og Atle Midtun m.fl: Sustainable Modernity: The Nordic Model and Beyond. Routledge. 2018. Sammendrag.