Flere studier ved NTNU har tradisjonelt vært dominert av mannlige studenter. Men etter fusjonen har universitetet også noen studier der kvinner er i et absolutt flertall.

NTNU søker om å få gi ekstrapoeng til gutter

Både Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har fått nei til å innføre guttepoeng. Nå vil NTNU søke.

22.11 2017 05:00

Den nye likestillingsloven som trer i kraft fra nyttår åpner for bruk av ekstrapoeng for gutter som søker kvinnedominerte studier. Dette skriver Adresseavisa (bak betalingsmur).

UiB og UiO har begge tidligere søkt om å gi ekstrapoeng til gutter ved opptak til psykologistudiet, men fått nei fordi likestillingsloven ikke åpnet for å gi ekstrapoeng til gutter.

På landsbasis har det vært gitt ekstrapoeng til jenter ved opptak til noen teknologiske fag, som tradisjonelt sett har vært mannsdominert. To studier har også kunnet gi poeng til gutter.

Vil søke på nytt

– Vi har tidligere ønsket å innføre guttepoeng og fremmet forslag om det. I høringsuttalelsen vår tar vi til orde for enten poeng eller kvote for gutter.

Det sier Bente Wold, dekan ved Det psykologiske fakultet ved UiB til På Høyden.

Wold sier at Det psykologiske fakultet vil søke om å få innføre en ordning for mannlige søkere så snart loven åpner for det.

– Vi ønsker helst å innføre en kvote, jeg tror det er mer utjevnende og effektivt, sier Wold.

Målet er at tretti prosent av de som tar profesjonsstudiet i psykologi skal være menn.

12 institutter med åtti prosent kvinner

Ved NTNU jobber rektor Gunnar Bovim med en ny handlingsplan for likestilling og mangfold. Etter at universitetet fikk flere høgskoler inn under sine vinger, har de også fått inn fag der jentedominansen er høg.

Bovim ønsker ifølge Adresseavisen at alle studier med mindre enn 40 prosent av ett kjønn skal innføre tiltak for å bedre balansen. Kjønnspoeng er foreslått brukt når mindretallet har vært under 40 prosent de siste tre år, og på studier der kjønnsbalansen i arbeidslivet er skeivere enn 70-30.

Prorektor ved NTNU, Anne Borg, sier til Adresseavisen at universitetet vil vurdere guttepoeng på en del studier, men at det ikke blir det første tiltaket som blir brukt.

– Kunnskapsdepartementet har lagt opp til en ganske streng prosedyre der man skal prøve ut ulike tiltak før det er aktuelt å søke om å innføre ekstrapoeng, sier Borg.

NTNU har i dag 12 institutter der mer enn åtti prosent av studentene er jenter. Fem institutter har et like stort gutteflertall.

Kan bli hemmet

– Hvorfor er det viktig med både mannlige og kvinnelige psykologer, Wold?

– Det er det samme som med leger: Mennesker kommer til psykologer med ulike former for problem og plager, og det er en fordel at en kan velge å gå til en av samme kjønn som en selv, dersom man ønsker det, sier Wold.

Hun peker også på at fag som blir veldig preget av ett kjønn kan stå i fare for å bli hemmet i utvikling og nyvinning, fordi det kan bli mindre åpent for nye perspektiver.

– Innen medisinsk forskning kan man for eksempel mye om hjerte- og karsykdommer, som er lidelser som i hovedsak rammer menn.

Wold er professor ved Hemil-senteret. Ved senteret forskes det på helsefremmende arbeid, barnevern, kjønn og utvikling. Dette er typisk «myke» fag, som få menn velger.

– På ett av våre institutter er vi dessverre i den situasjonen nå at det ikke er en eneste fast ansatt mann. Vi ser også at det for tiden er en overvekt av kvinner som tar doktorgrad, sier Wold.

Denne saken ble først publisert i På Høyden.

Annonse

I samarbeid med På Høyden

Artikkelen er utgitt av Universitetet i Bergens uavhengige avis, På Høyden.