– Man er nok raskere med å trekke den konklusjonen at gutter som er født seint på året ikke er skolemodne ved vanlig skolestart, sier Sara Cools. (Foto: Syda Productions, Shutterstock, NTB scanpix)
– Man er nok raskere med å trekke den konklusjonen at gutter som er født seint på året ikke er skolemodne ved vanlig skolestart, sier Sara Cools. (Foto: Syda Productions, Shutterstock, NTB scanpix)

Dobbelt så mange gutter som jenter får utsatt skolestart

Flest gutter begynner ett år senere på skolen og flest jenter begynner tidligere. Men forskerne er usikre på om det er ulik modenhet som er forklaringen.

Published

I samarbeid med Kilden kjønnsforskning.no

Artikkelen er utgitt av et uavhengig nyhetsmagasin som utgis av Kilden kjønnsforskning.no

Forskerne Sara Cools, Pål Schøne og Marte Strøm, har i artikkelen «Forskyvninger i skolestart: Hvilken rolle spiller kjønn og sosial bakgrunn?» sett på forskjellen mellom gutter og jenter når det gjelder elever som får utsatt eller fremskutt skolestart.

– Kjønn er den viktigste faktoren når det gjelder forsinket skolestart. Dobbelt så mange gutter som jenter begynner ett år senere på skolen, sier Sara Cools.

Nyttig kartlegging

Bakgrunnen for undersøkelsen er modenhetshypotesen. Hypotesen går ut på at jenters og gutters ulike prestasjoner i skolen skyldes at jenters intellektuelle modning skjer tidligere enn gutters, i tråd med at jenter også kommer tidligere i puberteten.

– Vi skal i gang med et større prosjekt der vi ser nærmere på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, så denne kartleggingen er også en forberedelse til dette arbeidet, forklarer Cools.

Utvalget er hentet fra Norsk utdanningsbase (NUDB) og består av alle barn som avsluttet grunnskolen i perioden 1995–2008.

– Denne studien av forskyvninger i skolestart sier ikke noe nytt eller revolusjonerende, og den kan heller ikke brukes til å avkrefte eller bekrefte modningshypotesen, sier Cools.

– Men vi mener det er nyttig å kartlegge hvilke faktorer som er avgjørende for forskyvninger i skolestart.

Studien viser at det først og fremst er gutter som får utsatt skolestart og jenter som får den fremskutt.

– Totalt sett begynner de aller fleste på skolen til normert tid, altså høsten det året de fyller seks, eller sju for barna som begynte på skolen før Reform 97, forklarer Cools.

– Men rundt 8 prosent av jentene som er født i januar begynner på skolen ett år tidligere og cirka 9 prosent av guttene født i desember starter ett år senere. 

Én dags forskjell i alder, som det å være født 31. desember og 1. januar tilsier, innebærer vanligvis at man begynner på skolen med ett års mellomrom. Dette viser hvor tilfeldig det er om man blir den eldste eller yngste i klassen.

– Det at flere jenter enn gutter får fremskutt skolestart kan også reflektere det at vi har en idé om at jenter er mer modne, sier Cools.

Fortrinn å være eldst

– Hvilke konsekvenser har det å være henholdsvis yngst og eldst i klassen?

– Å være eldst i klassen er positivt på kort sikt. De som er født rett etter nyttår får i snitt bedre karakterer enn de som er født rett før nyttår, sier Cools.

Men hun understreker at denne effekten opphører etter hvert.

– De fleste studier finner ikke noen særlig effekt på lengre sikt av det å være yngst i klassen. Det vil si at det ikke lenger har noen betydning når barna er voksne, for eksempel for utdanning og inntekt.

Også det å være yngst i klassen får konsekvenser.

– Flere studier viser at de som er født i desember, og særlig gutter, har større sannsynlighet for å bli diagnostisert med ADHD. En dansk studie viser at de også har større sjanser for å bli tatt for noe kriminelt.

Cools og kollegene hennes har også sett på hva foreldres utdanning betyr for hvilke barn som får forskyvninger i skolestart.

– Generelt ser vi at foreldre med høy utdanning flytter mer på barna. Det gjelder særlig det å la barna begynne på skolen ett år før, sier Cools.

– Disse barna ser også ut til å klare seg bedre. Vi tror ikke dette skyldes at de fikk begynne et år før, men heller at barna som starter tidligere på skolen ville klart seg bra i alle fall.

Sara Cools har sett på hvordan barnets kjønn og foreldrenes utdanning påvirker forskyvning av skolestart. (Foto: Susanne Dietrichson)
Sara Cools har sett på hvordan barnets kjønn og foreldrenes utdanning påvirker forskyvning av skolestart. (Foto: Susanne Dietrichson)

Det er flere gutter enn jenter født i desember som får utsatt skolestart.

– Man er nok raskere med å trekke den konklusjonen at gutter som er født seint på året ikke er skolemodne ved vanlig skolestart, sier hun.

Tror jenter er tidligere modne

Ingeborg Folløy Solli, samfunnsøkonom og førsteamanuensis på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, mener mye tyder på at jenter er tidligere modne enn gutter.

– Men vi kan ikke være helt sikre, medgir hun.

Solli er med i Agderprosjektet hvor målet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg som bidrar til at barn har et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart.

– Vi vet at de eldste i klassen gjør det bedre enn de yngste. Vi vet også at jenter gjør det bedre enn gutter. Spørsmålet er om det også handler om modenhet, altså at jenter modnes tidligere enn gutter? Vi vet ikke sikkert, men mye tyder på det.

Hun mener det kan være positivt å utsette skolestart for de minst skolemodne barna.

– Forskning viser at det er en fordel å være eldst i klassen. Så for umodne elever kan det å utsette skolestart gjøre at de presterer mer på høyde med resten av klassen, sier Solli.

– I Norge har vi allerede en viss fleksibilitet, med anledning til å begynne et år senere eller et år for tidlig for særlig skolemodne eller skoleumodne barn. Men det spørs om det ikke burde vært enda mer fleksibelt, hvis foreldrene mener det er grunnlag for det.

Undersøkelsen til Cools viste at modne jenter som begynte et år for tidlig på skolen likevel ikke gjorde det dårligere enn snittet i klassen.

– Dette bekrefter at disse barna var spesielt modne, og at fleksibiliteten i systemet benyttes etter intensjonen, mener Solli.

– Dette er annerledes i for eksempel USA, der spesielt ressurssterke foreldre gjerne lar barna begynne et år for sent på skolen uansett modenhetsnivå, for å dra nytte av den positive effekten det har å være eldst i klassen.

Jentene bedre enn guttene i norsk – og matte?

Solli peker på at her hjemme er kjønnsforskjellen i skoleprestasjoner størst i norsk hovedmål.

– Jentene gjør det mye bedre enn gutta i norsk. I dette faget er kjønnsforskjellene absolutt størst, og forskjellen øker gjennom hele grunnskolen, sier hun.

Solli viser til tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som viser at i kullet som gikk ut av ungdomsskolen våren 2017, hadde jentene 4,2 i snitt i standpunktkarakter, mens guttene hadde 3,5.

I matematikk, derimot, er det guttene som gjør det best. I hvert fall lenge.

Ingeborg Solli mener det kan være positivt å utsette skolestart for de minst skolemodne barna. (Foto: Universitetet i Stavanger)
Ingeborg Solli mener det kan være positivt å utsette skolestart for de minst skolemodne barna. (Foto: Universitetet i Stavanger)

– Det rare er at selv om gutta i snitt er litt bedre enn jentene gjennom hele grunn- og ungdomsskolen, viser tallene at jentene allikevel får bedre standpunkt- og eksamenskarakter enn guttene, også i dette faget, forteller Solli.

Hun har imidlertid ikke noen forklaring på hvorfor det er sånn.

– Kanskje eksamen rett og slett er utformet veldig annerledes enn nasjonale prøver.

Nasjonale prøver versus eksamen

Marit Dorothea Bjørnstad, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, understreker at resultatene på nasjonale prøver og eksamener ikke kan sammenliknes, først og fremst fordi de måler ulike ting.

– Nasjonale prøver er prøver i ferdigheter, ikke i fag. Resultatene hjelper lærere, rektorer, kommuner og myndigheter i arbeidet med å gi alle elever god og tilpasset undervisning.

Eksamen er derimot en sluttvurdering i et fag.

– På eksamen skal kandidaten vise at de kan det de skal i henhold til lærerplanen. Eksamenskarakteren viser den enkeltes kunnskapsnivå slik det ble uttrykt på eksamensdagen, forklarer hun.

– Nasjonale prøver i regning tester ferdigheter i tallforståelse og algebra, måling og geometri, statistikk og sannsynlighet. Eksamen vil også teste ferdigheter i andre områder av faget matematikk.

Svake elever får utsatt skolestart

Både jentene og guttene som begynner ett år senere på skolen gjør det dårligere enn gjennomsnittet i klassen når de går ut av tiende klasse. Forskjellen er større for jenter enn for gutter. Sara Cools mener det kan tyde på at det sitter lengre inne å utsette skolestart for jenter.

– Forskjellene kan uansett tolkes som at det var god grunn til å utsette skolestart for disse barna. De som blir flyttet er generelt svakere elever, og om vi skal tro forskningen om virkningen av utsatt skolestart ville de sannsynligvis gjort det dårligere om de begynte til vanlig tid.

Hun tror grunnen til at foreldre lar barna begynne for tidlig på skolen eller vente et år, er at de er redde for at modne barn skal kjede seg, eller at umodne barn ikke skal greie å henge med i undervisningen.

Denne saken ble først publisert på Kilden kjønnsforskning.no.