Fra kontoret sitt på Helgelandskysten ser forsker Ievina Sturite utover snødekte åkere og forsøksfelt. Her tester hun hvordan timotei og luserne trives under nordnorske forhold. Sturite prøver å forstå naturens språk og de ulike prosessene i naturen.
Hun mener dagens landbruksforskning i stor grad dreier seg om å rette opp i feil som vi mennesker har gjort siden vi begynte å dyrke jorda etter våre behov. Naturen forteller mye om seg selv om vi bare er gode nok til å lese den. Hun sier det enkelt:
– Naturen er smart. Den skjønner for eksempel at når det blir kaldt trenger plantene beskyttelse. Derfor snør det. Som regel.
Uten snø blir plantene kvelt
Men noen ganger uteblir snøen og da får plantene problemer. Uten snø ligger jorda bar, og plantene står utsatt til for kulda.
Under langvarig barfrost kan det fryse dypt nede i jorda, og hvis det veksler mellom mildvær, regn og frost dannes et islag over åker og eng. Plantene får ikke puste under isen, og de kveles og dør. Når våren kommer, ser vi resultatet i form av store, brune felter med døde planter. Det er dette som kalles isbrann.
Snøen gir med andre ord plantene viktig beskyttelse, men ikke alltid. For snø kan komme i ulike former. Og det er ikke det samme for plantene om den er våt eller tørr, ligger som pudder eller skare, om det kommer mye eller lite.
– Snøen kan bli et problem om den blir liggende tung til langt ut mot våren, forteller Sturite. Hvis det er lite tele i jorden og mye snø, kan det vokse frem ulike typer overvintringssopper, blant annet snømugg som gjør at plantene får skader under snøen.
En annen forsker ved NIBIO, Sigridur Dalmannsdottir, har studert plantenes overvintringsevne.
– Vi testet de flerårige sortene raigras, timotei, rødkløver og raisvingel, og deres tolarense mot frost og evnen til vekstavslutning, sier hun.
For å kunne overleve vinteren er plantene nemlig nødt til å avslutte veksten i tide til at de rekker å herdes før kulda setter inn. Nøkkelen ligger i plantenes egen evne til å forberede seg på vinteren. Og denne egenskapen må avles fram.
Plantene forbereder seg på vinteren
Annonse
Når dagene blir kortere og temperaturen går ned om høsten, begynner plantene den såkalte herdingsfasen. Det vil si den tiden plantene trenger for å forberede seg på vinteren. Da slutter de å vokse og produsere grønne blader. I stedet flyttes aktiviteten nedi jorda, hvor de begynner å lagre energi i form av karbohydrater og nitrogen i røtter og stubb.
Dette lageret gir dem noe å tære på gjennom vinteren. Planter som er foredlet under nordnorske forhold har bedre herdingsevne enn de som er foredlet i sør. Sagt på en annen måte: De nordnorske plantene er bedre til å lese høsttegnene og forbereder seg tidligere til vinteren enn de plantene som er utviklet i sør.
Dette kan bonden la plantene ordne opp i selv. Det hun må vurdere, er hvordan hun best kan unngå å forstyrre de naturlige prosessene. Spørsmålet for mange er derfor når de skal foreta siste slått og hvor lenge de kan la dyra beite for i minst mulig grad å påvirke plantenes forberedelser før vinteren.
– Vi testet planter i noe som kalles fytotron, som er et kammer hvor vi kontrollerer plantenes vekstbetingelser elektronisk. Her testet vi effekten av temperatur og lysvarighet i herdingsfasen før vinteren, forteller Dalmannsdottir.
Resultatene viser at herding under høye temperaturer og lite lys gjorde plantene mindre egnet til å håndtere frost og kulde. Planter som er tilpasset nordlige forhold, viste en høyere frosttoleranse enn de som er tilpasset sørligere forhold. Men også de nordlige plantene ble dårligere rustet for vinteren når de ble herdet under høyere temperatur og mindre lys.
– Klimaendringene kan føre til forsinket herding og at samspillet mellom temperatur og lys blir endret. Dette kan gjøre artene dårligere til å takle vinteren, sier Dalmannsdottir.
– Planter tilpasset et sørlig klima mangler evnen til å avslutte veksten tidlig nok til å bli herdet før vinteren, forteller Dalmannsdottir. Det er plantene i nord flinkere til. De er tilpasset forholdene og responderer kjappere på temperatur og kortere dager tidlig på høsten. Da klarer de å stoppe veksten for å forberede seg på kulda, sier Dalmannsdottir.
Hun mener vi i framtiden kan trenge sorter som klarer å dra nytte av en lengre vekstsesong, samtidig som de klarer å bli godt nok herdet til vinteren.