Lakselusa fester seg på sjøørreten og kan lage store sår. Men ved å svømme ut til brakkvann kan fisken avluse seg med jevne mellomrom. Ulempen er at fisken da bruker mindre tid på å spise og dermed vokser mindre. (Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet)
Lakselusa fester seg på sjøørreten og kan lage store sår. Men ved å svømme ut til brakkvann kan fisken avluse seg med jevne mellomrom. Ulempen er at fisken da bruker mindre tid på å spise og dermed vokser mindre. (Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet)

Sjøørret gjemmer seg for lakselus

I perioder med mye lus drar ørreten oftere fra sjøen og tilbake til elven sin, trolig for å avluse seg. Da får den ikke spist nok og vokser mindre.

Published

Sjøørreten vandrer hvert år mellom sjøen og elven. Den beiter vanligvis i kystområdene hele sommeren og oppsøker områder med god tilgang på mat.

Nå viser en ny studie fra Havforskningsinstituttet at i år med mye lakselus holder sjøørreten seg mye nærmere hjemmeelven og tilbringer kortere tid i sjøen enn vanlig.

Den tar også gjerne en tur tilbake til elven, trolig for å avluse seg. Ulempen er at den dermed bruker tiden på andre ting enn å spise, noe som igjen kan påvirke veksten kraftig.

Ved hjelp av lyttebøyer og akustiske sendere som var operert inn i til sammen 310 sjøørreter, klarte forskerne å finne ut hvor ørreten oppholdt seg i år med enten lite eller mye lus. Forsøket ble gjennomført i Etnefjorden i Hardanger over tre år.

– I løpet av prosjektet fikk vi over ti millioner registreringer på lyttebøyene. Hver gang en av de merkede fiskene svømte forbi, ble dette registrert, så det er et enormt materiale som er analysert for å komme fram til resultatet, forteller postdok Elina Halttunen ved Havforskningsinstituttet.

Resultatene viser en tydelig endring i fiskenes vandringsmønster.

Ørreten svømmer nye veier

Det ene året var det lite lus i Etnefjorden, da beitet ørreten som normalt i fjorden.

De to andre årene var det mye lus, da vandret sjøørreten både kortere tid og kortere avstand fra hjemmeelven sin. Den returnerte også oftere til brakkvann eller ferskvann underveis. Brakkvann er en blanding av ferskvann og saltvann.

Dermed hadde sjøørreten mindre tid til å beite, noe som blant annet kan få effekt på veksten.

Basert på observasjonene av hvor mye tid sjøørreten brukte i sjøen, kalkulerte forskerne den potensielle veksten og fant ut at ørreten trolig vokste mindre i år med mye lus.

Det får konsekvenser for hvor gammel den blir før den blir kjønnsmoden, og om den klarer å slippe unna rovdyr og overleve vinteren, ifølge Halttunen.

Er elveutløpet et «safe house»?

Studien viser også at det ser ut som sjøørret bruker elveutløp som et slags «safe house» for å avluse og lege seg. Her er det nemlig brakkvann og dermed dør lakselusa siden den ikke tåler ferskvann i lange perioder.

Dersom sjøørreten har mye voksne lus, har den ofte også sårskader der lusene har spist på den, også da kan brakkvann være en fordel.

– I ferskvann blir skadet fisk ofte utsatt for soppangrep, derfor tror vi at ørreten foretrekker å oppholde seg i elveutløpet der det er brakkvann. Det at sjøørreten samler seg i elveutløpene, kan også forklare hvorfor noen fiskere forteller at de fanger mye sjøørret i årene med mye lakselus, forteller Halttunen.

Stort eksperiment

Havforskningsinstituttet har tidligere vist at det er sammenheng mellom oppdrettsanlegg og mye eller lite lakselus i et område.

I Hardangerfjorden er det flere millioner oppdrettsfisk, og antall lus på disse påvirker hvor mye lakselus det er utenfor anleggene.

For å få ned mengden lus i fjorden innførte forvaltningsmyndighetene regler om samtidig brakklegging av oppdrettsanleggene, altså perioder der det ikke skulle være oppdrettsfisk i bestemte områder.

– Vi brukte den synkroniserte brakkleggingen i årene 2012–2014 til å skape et storskala eksperiment for å undersøke om mengde lakselus påvirket vandringen til sjøørreten, forteller Halttunen.

– Siden områdene rundt Etnefjorden var brakklagt i 2013, forventet vi på forhånd at smittepresset fra lakselus skulle være lavere dette året enn årene før og etter. Vi fikk dermed en glimrende mulighet til å undersøke om mengde lus i fjorden påvirket vandringsmønsteret til sjøørreten, forteller Halttunen.

I tillegg til at forskerne hadde en forventning om smittepress i fjorden, samlet de også data på lusepress på villfisk i Hardangerfjorden gjennom den nasjonale lakselusovervåkingen.

Referanse:

Halttunen, E.: m.fl: Sea trout adapt their migratory behaviour in response to high Salmon lice concentrations. Journal of fish diseases. (2017) DOI: 10.1111/jfd.12749