Saken er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - Les mer
Kartet viser hvor de smittsomme lakseluslarvene flytter på seg med strømmen (oransje felt). I saken finner du ei lenke til et interaktivt kart der du kan zoome inn for å få detaljene for et bestemt område.

Her er det størst fare for lakselus

Forskere kan nå beregne hvordan lakselus sprer seg og hvor smittsom den er. Det kan forhindre at flere villaks blir smittet.

9.11 2017 05:00

Den lange kysten i Norge gjør det nesten umulig å få oversikt over lakseluspresset på vill laksefisk bare ved hjelp av feltarbeid. Derfor er det viktig med gode modeller som kan gi forskerne et detaljert bilde av det som skjer.

– Lakselusmodellen gir oss viktig kunnskap som vi ellers ikke hadde fått. Tidligere i år oppdaget vi for eksempel veldig mye lakselus i et område i indre deler av Sognefjorden der det ikke er oppdrettsaktivitet og dermed lite lokalt produsert lakselus, forteller Anne D. Sandvik, som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

– Ved hjelp av modellen kunne vi se at disse lusene var fraktet inn i fjorden med strømmen på grunn av en periode med sørlig vindretning.

  • Se det interaktive kartet over lakselus fra Havforskningsinstituttet her

Har god treffsikkerhet

Selv om resultatene fra modellen stemmer godt med observasjonene som gjøres gjennom feltarbeid, er Sandvik klar på at det fremdeles er rom for forbedringer.


Anne Sandvik er oseanograf og en av forskerne som har vært med på å utvikle lakselusmodellen. (Foto: Kjartan Mæstad)

– Etter hvert som vi får mer kunnskap, vil det bli inkludert i modellen slik at den med tiden blir stadig bedre. En slik modell vil aldri bli helt ferdig, så vi fortsetter arbeidet med å gjøre den enda bedre selv om resultatene som vi har fått nå viser at den har god treffsikkerhet, forteller hun.

Det er også modellarbeid som ligger bak inndelingen av kysten i såkalte produksjonsområder. Siden lakselus sprer seg med strømmene, ville forskerne undersøke om de samme strømmene laget naturlige «grenser» noen steder. De avdekket flere slike strømmer der bare minimalt med lakselus klarte å krysse dem.

Etter en grundig gjennomgang av strømmene langs hele kysten, kom det fram at den kan deles inn i 13 områder. Disse områdene blir nå håndtert hver for seg når det gjelder spredning av lakselus.

Eventuell økning av produksjonen i oppdrettsanlegg i disse områdene er avhengig av hvor mye effekt lakselus har på villaks og sjøørret og avgjøres av Nærings- og fiskeridepartementet.

– Denne inndelingen er laget slik at driften av lakselus mellom produksjonsområdene er minst mulig. Dette gjør det mulig for forvaltningen å regulere ett og ett område, sier Sandvik.

Lakselusa er ikke smittsom hele tiden

I modellene blir det tatt hensyn til fysiske faktorer som temperatur, saltholdighet, elveavrenning, vær og vind, men det er enda en faktor som er avgjørende for å få et godt resultat:

– For at modellene skal kunne gi oss riktige svar, er vi helt avhengige av å vite hvordan lakselusa oppfører seg på ulike livsstadier. At den ikke er smittsom før to til tre dager etter klekking slik at den gjerne driver vekk fra oppdrettsanlegget den ble klekket ved, er veldig viktig kunnskap som vi bruker i modellen, forklarer Sandvik.

Hvor lenge lusa er smittsom, er avhengig av temperaturen. Høy temperatur gir raskere utvikling enn lavere. Om våren når det er omkring ti grader i vannet er den smittsom i nesten to uker, har den ikke funnet en vert i løpet av den perioden så dør den.

– Lakselusa er tilpasset et liv med få verter, noe den har løst med å få mange avkom. Med så mye oppdrettsfisk som det er langs kysten, har den gode levekår, slik at flere lus overlever og reproduserer, sier Sandvik.

Referanse:

Frank Nilsen m.fl: Vurdering av lakselusindusert villfiskdødelighet per produksjonsområde i 2016 og 2017Rapport fra ekspertgruppe for vurdering av lusepåvirkning. 2017. ISBN 978-82-8088-414-5

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord