De som opplevde at de hadde blitt glemske, uten at dette kunne påvises med prøver, gikk saktere enn de som følte seg friske.  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
De som opplevde at de hadde blitt glemske, uten at dette kunne påvises med prøver, gikk saktere enn de som følte seg friske. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

De som synes de har blitt surrete, går saktere

Folk som selv opplever at de begynner å bli glemsk eller mister ord, går saktere enn de som føler seg helt friske.

Published

Det er tidligere blitt gjennomført studier som viser at lavere ganghastighet kan tyde på en økt risiko for å utvikle demens.

En gruppe det ikke er blitt forsket så mye på i denne sammenhengen, er de som bare opplever selv at de har en såkalt kognitiv svikt.

Det kan for eksempel være at de har dårligere hukommelse, mister ord eller generelt opplever at de har dårligere kognitive evner enn tidligere, uten at dette kan dokumenteres gjennom tester.

Fysioterapiforsker Mari Knapstad undersøkte ganghastigheten til denne gruppen og sammenlignet den med hastigheten til de som er helt friske, og de som har en målbar, men mild, kognitiv svikt:

–  Studien viste at de som bare opplever at de har en kognitiv svikt, en såkalt «subjektiv svikt», gikk saktere enn de som følte seg helt friske.

Ingen gikk sakte

Studien ble gjennomført på cirka 60 personer, med rundt 20 personer i hver gruppe og utgjorde en del av Knapstad sin mastergrad i fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Nå forsker hun videre på funnene i doktorgraden sin. 

Deltagerne ble bedt om å gå i sitt foretrukne tempo, og i samarbeid med en geriatriker gjennomførte Knapstad ulike tester for å undersøke de kognitive evnene deres.

Det litt oppsiktsvekkende var at alle deltagerne gikk relativt raskt – både de friske, de med mild kognitiv svikt og de med opplevd kognitiv svikt. Men da Knapstad sammenlignet hvor fort de ulike gruppene, så hun imidlertid forskjeller.

– De med kognitiv svikt gikk saktest, de med opplevd kognitiv svikt litt raskere. Raskest gikk de som følte seg helt friske, forteller Knapstad.

Både de friske og de med opplevd kognitiv svikt hadde ingen reduserte kognitive evner ifølge kognitive tester som ble gjennomført i studien.

Sammenheng mellom motoriske og kognitive evner

Grunnen til at de med både opplevd kognitiv svikt og de med en mild kognitiv svikt gikk saktere enn kontrollgruppen, er fortsatt ukjent.

– Studien er ikke så stor, så det er vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner, understreker forskeren.

Knapstad ser det likevel som sannsynlig at er en sammenheng mellom motoriske og kognitive evner.

– Studier har vist at trening både kan øke ganghastigheten og virker positivt på kognitive evner. Man vet at trening øker hjernens yteevne, kommenterer forskeren.

Referanse: 

Knapstad, M. K. m.fl.: Reduced Walking Speed in Subjective and Mild Cognitive Impairment: A Cross-Sectional Study. Journal of Geriatric Physical Therapy. (2018) (sammendrag) DOI: 10.1519/JPT.0000000000000157