Forskere skal gjennomføre en stor undersøkelse i håp om å kartlegge noen av risikofaktorene for demens. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Mindre sjanse for å få demens i dag enn for 15 år siden
Men hvorfor er det slik? En stor undersøkelse er nå i ferd med å kartlegge hva som gir økt risiko for demens.
Det er et faktum at demens blir en stor utfordring for samfunnet i årene fremover. Men Hvorfor får noen demens, mens andre ikke gjør det? Og hvordan kan vi vite om noen er i ferd med å utvikle demens?
Ny innsikt og kunnskap
– Den dagen man finner medisin mot demens vil det være av enorm betydning med tidlig diagnose for å kunne behandle før hjernen allerede er skadet, sier Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.
Med støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen er han i gang med forskningsprosjektet TRAIL-DEM – en stor undersøkelse der forskningsteamet skal kartlegge risikofaktorer for demens og demensutvikling.
– Det finnes i dag få studier om utvikling av demens – fra de første symptomene til diagnose, sykehjem og død, så prosjektet vil gi helt ny innsikt og kunnskap, sier Selbæk.
Ved å følge pasienter i ulike stadier av sykdommen, og koble dette til data fra nasjonale registre, er målet å kunne bidra med kunnskap, rettet både mot pasienter, pårørende og politiske beslutningstakere.
Folkehelsesykdom
– Demens er en folkehelsesykdom, og andelen personer med demens er økende. Men økningen er faktisk mindre enn vi hadde forventet, og det er gledelig, sier Geir Selbæk som har jobbet med demens siden 90-tallet.
I dag har enn 85-åring mindre sjanse for å få demens enn en 85-åring hadde for 15 år siden. Og tendensen er tydelig. Men hvorfor?
Det at forekomsten går ned, må jo skyldes ett eller annet? Selbæk tror det i stor grad handler om at folk har blitt bedre til å ta vare på helsa si. Å være mentalt og fysisk aktiv, og tillegg spise sunt, later til å ha en forebyggende effekt.
Utdanning mot demens
Forskere vet i dag noe om risikofaktorene for demensutvikling. Globalt er det faktisk lav utdanning.
– Hvis alle hadde fått ti års utdanning, ville det bidratt til å senke forekomsten av demens betraktelig, sier Selbæk.
Ellers vet forskerne at arv og høyt blodtrykk midt i livet er en risikofaktor. Blodtrykksbehandling for yngre personer er derfor viktig. Forskning har også vist at dårlig hørsel og depresjon kan øke risikoen for utvikling av demens.
– Det er viktig at personer som opplever symptomer som kan tyde på demens, får tilbud om undersøkelse. I tidlig fase bør dette skje ved en hukommelsesklinikk. Mer enn hver fjerde som undersøkes, viser seg ikke å ha demens, forteller forskeren.
Best mulig liv
– Demens er et underutforsket område, sammenlignet med for eksempel hjerteforskning, sier Selbæk.
Han påpeker at vi ikke vet nok om hva årsaken til demens egentlig er, og det er viktig å jobbe videre for å få bedre kunnskap om årsaksforholdene. Men vi må ikke glemme at målet også må være å gjøre livet best mulig for mennesker som allerede har demens.
Forskningsprosjektet Trail-Dem
(Trajectories in Real Life and Risk Factors of Dementia)
Har som mål å:
- Gi økt kunnskap om demens, om risikofaktorer for demens, forløp av demens og årsaker til demens.
- Gjøre det mulig å kunne vurdere i hvilken grad biomarkører, arvelige faktorer og betennelse i kroppen har sammenheng med demensutvikling.
- Studere hvordan arv og miljøfaktorer virker sammen i forhold til utvikling av demens.
- Undersøke sammenhengen mellom påvirkbare risikofaktorer og demens i store befolkningsundersøkelser med mer enn 270 000 persone..
- Bidra til å bygge et nasjonalt forskernettverk i demens.
- Sørge for bedre kunnskap om prosessene bak demens, som vil hjelpe pasienter og deres familier, samt bidra til at beslutningstakere kan utvikle målrettet og effektiv politikk for et samfunn som består av flere og flere eldre.
