Saken er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - Les mer
Forskere regner med at innen 2025 vil cirka én prosent av alle biler kunne holde farten, bremse, gjøre forbikjøringer og parkere selv, uten at sjåføren trenger å gjøre noe som helst. Her tester en kvinne ut den førerløse bilen Chevy Bolt EV i San Francisco.

1000 sjåfører skal teste selvkjørende biler

Bilene kan skifte fil, foreta forbikjøringer og parkere seg selv. Imens kan sjåførene slippe rattet og sjekke e-posten.

31.1 2018 05:00

Nesten alle trafikkulykker skyldes menneskelige feil. I fjor mistet mer enn 25 000 mennesker livet på veiene i Europa. Enda flere får skader for livet, viser tall fra EU-kommisjonen.

Med en robot som har kontroll på kjøretøyene, tror mange det vil bli tryggere på veiene. Selvkjørende biler vil kunne gi store besparelser, både for den enkelte og samfunnet.

Pilot på automatisert kjøring

– Vi snakker om å redusere antall ulykker. Tap av menneskeliv går ned, og vi får færre skader både på personer og kjøretøy. Med automatisert kjøring kan vi også spare tid, fordi vi får bedre trafikkflyt, sier Afsaneh Bjorvatn, forsker ved NHH.

På den andre siden, teknisk svikt kan føre til ulykker. Og når flere kan bruke bil og færre bruker kollektivtransport, vil antall biler på veien og dermed både risiko og forurensning, øke.

Foreløpig er dette hypoteser. Men Bjorvatn jobber for fullt med å bekrefte eller avkrefte dem etter at instituttet hans Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH har blitt en del av et stort europeisk forskningsprosjekt på bilroboter. 

Kjører i ulike forhold

– Oppgaven er krevende, fordi vi skal si noe om automatisert kjøring i individuelle land med ulike værforhold og kjørekulturer, samtidig som analysen skal harmoniseres for å kunne si noe om hele EU, på tvers av land, sier hun.

Selve kjøringen skal foregå på vanlige veier, i byer og i distriktene. 1000 sjåfører og 100 ulike biler skal ut og teste, ikke i Norge, men i 11 andre europeiske land.

– Alle biler blir utstyrt med kamera og ulike måleinstrumenter for å registrere alt fra sjåførens øye-, hånd- og fotbevegelser når de kjører, parkerer eller bremser, eller hva som skjer ved en eventuell ulykke, forteller Bjorvatn.

Robotkjøring på fem nivåer

Det finnes ulike grader av automatisert kjøring, med følgende gradering:

Nivå 0, som de fleste biler i dag. Ingen automatisering

  • Nivå 1 har fartsholder og bremsefunksjon, som finnes i en del biler.
  • Nivå 2 har fartsholder, bremsefunksjon, holder bilen innenfor kjørefilen og parkering med kamera bak. En del biler har det. Disse bilene parkerer ikke seg selv.
  • Nivå 3 har alle nivå 2-funksjoner, samt parkeringsfunksjon. Den kan parkere seg selv. I tillegg kan bilen skifte fil og foreta forbikjøringer. Fører kan slippe rattet under kjøring.
  • Nivå 4 gjør roboten det meste.
  • Nivå 5 er helt førerløse biler.

Kjøre, sjekke epost og se på video

– Piloten er på nivå tre. Vi skal også se på nivå fire, men det blir testing bare på testbanen og ikke i vanlig trafikk. På nivå 3 kan bilen kjøre selv, men det er betinget av at sjåføren kan ta rattet hvis noe skulle skje og bilen gir deg signaler om det. Oppstår det en farlig situasjon, kommer lys og lyd som varsler sjåføren.

– Så du kan sitte og lese avisen mens bilen kjører?

– Nei, dersom avisen holdes foran ansiktet, kan ikke kameraet fange opp sjåførens øyebevegelser. Du kan heller sjekke eposten eller se på en video, men du må likevel være oppmerksom.

Sove på nivå fire

– Jeg vil ikke anbefale noen å sove på dette nivået. Men på nivå fire kan du det, fordi bilen tar full kontroll på egen hånd, dersom sjåføren ikke reagerer på varsling.

På nivå fem er det helt førerløse biler. Bilen bare kjører. Sjåføren trenger ikke gjøre noe som helst. Men dette er langt fram i tid, forskere regner med at innen 2025 vil cirka én prosent av alle biler ligge nivå tre. I 2035 vil 35 prosent ha en eller annen form for automatisering. Det blir altså en realitet i årene fremover.

Barn alene i bil?

Personer som ikke kan bruke bil i dag, som for eksempel folk med ulike former for handikap, eller eldre folk – som i dag mister sertifikat av helsemessige grunner, kan i fremtiden forflytte seg med bil, uten å være avhengig av andre.

– Men da vil du få flere biler på veiene?

– Ja, det er mulig, og dette er noe vi kanskje kan se på.

– Mange diskuterer hvilke konsekvenser det får for ulike yrkesgrupper og bransjer. Bussjåfører, kjøreopplæring og transportnæringen. Forsvinner yrkene?

– På lang sikt får det noen konsekvenser for flere bransjer. Samtidig kan det tenkes at det skapes nye jobbmuligheter. For eksempel overvåking av førerløse busser og fjernstyring av dem for å unngå ulykker dersom systemet svikter.

– Kan vi se for oss at barn kan bruke automatiserte biler?

– Det er for tidlig å si. Det er lovgivning som må på plass før de helt førerløse bilene slippes. Det er også en rekke etiske problemstillinger involvert. Hva skjer dersom kommunikasjonen mellom bil og satellitt svikter – hvem har ansvaret, bileier eller bilprodusent?

Lov om utprøving i Norge

Det overordnede målet med prosjektet er å teste ut om automatisert kjøring er en trygg og effektiv måte å transportere på. I høst var alle partnerne samlet på kick off møte i Volkswagenbyen Wolfsburg.

– Jeg fikk testet en automatisert bil på veiene i Tyskland. Det var interessant, men det tok litt tid før jeg våget å slippe rattet. Jeg følte jeg måtte passe på, sier Bjorvatn.

I slutten av november behandlet transportkomiteen på Stortinget «Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy», et lovforslag fra Samferdselsdepartementet.

– Framtidens transportmidler vil gjøre hverdagen enklere for folk flest. Det er ingen tvil om at vi står overfor en revolusjon når det kommer til kollektivtransport. Nå har vi fremmet en lov som i større grad gjør det mulig med utprøving av selvkjørende kjøretøy, sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding i november.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse