Adolph Tidemand lot seg inspirere av Hans Nielsen Hauges engasjement. Her har han malt en predikant som forkynner til en blandet forsamling av gamle og unge, menn og kvinner. (Foto: Wikimedia commons / offentlig domene)
Adolph Tidemand lot seg inspirere av Hans Nielsen Hauges engasjement. Her har han malt en predikant som forkynner til en blandet forsamling av gamle og unge, menn og kvinner. (Foto: Wikimedia commons / offentlig domene)

Forkynneren som fremmet kapitalisme for vanlige folk

Bakgrunn: Kirkereformatoren, forkynneren og handelsmannen Hans Nielsen Hauge var mer gammeldags enn det som tidligere er kommet fram. Men han var også langt mer moderne.

Published

– Hauge og hans bevegelse bidro til en frigjøringsprosess som førte til at folket kunne spille en aktiv rolle i kirke og kristenliv, i foreningsliv og i offentligheten ellers. Haugebevegelsen sto for folkeliggjøring på flere områder, sier Knut Dørum, professor ved Universitetet i Agder (UiA).

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) var lekpredikant og grunnla Hauge-bevegelsen i 1796-1804. Tilhengerne ble kalt haugianere og flere misjonsforeninger springer ut av deres arbeid. Hauge reiste omkring i hele Norge som predikant og oppmuntret samtidig bønder, husmenn, fiskere og andre allmuefolk til å starte egen handelsvirksomhet.

Sammen med UiA-professor Helje Kringlebotn Sødal har Knut Dørum redigert en ny bok om Hans Nielsen Hauge. Der nyanserer de det tidligere bildet av Hauge og presenterer ham både som en tradisjonsbærer og en som moderniserte Norge. Blant annet ved å fremme en folkekirke, bidra til å skape en kapitalisme for vanlige folk og støtte en folkelig opposisjon mot makteliten.

– Han var tradisjonell pietist læremessig, men la større vekt på det personlige ansvaret for gudsforholdet enn det som var vanlig i samtiden, og på at troen måtte vise seg i gode handlinger, sier Kringlebotn Sødal.

– I tillegg utfordret Hauge handelsborgerskapet og inspirerte haugianerne til å starte egen handelsvirksomhet, sier Dørum.

Kvinner fikk talerett

Hans Nielsen Hauge (Maleri: Ukjent opphav / Wikimedia commons)
Hans Nielsen Hauge (Maleri: Ukjent opphav / Wikimedia commons)

Hans Nielsen Hauge er fra før av portrettert, studert og analysert. Det finnes ni biografier, flere doktoravhandlinger og en rekke forskningsartikler og populærvitenskapelige arbeider om mannen og hans liv og gjerninger.

Etter forskernes mening har det likevel manglet en samlet framstilling med et perspektiv som går på tvers av fagene. Ikke minst har de sett behovet for en presentasjon av oppdatert forskning om de ulike rollene Hauge og haugianerne spilte politisk, økonomisk, kulturelt og sosialt i det norske og norsk-amerikanske samfunnet i Midtvesten på 1800-tallet.

– Hauge var en kontrastenes mann preget både av det moderne og det sterkt tradisjonsbundne samfunnet. Mye positivt er sagt om Hauge, men vi trekker også fram det negative. Kvinnen fikk talerett og var viktig for Hauge og haugianervennene, men Hauge og haugianerne representerte også sterkt lederstyrte vennesamfunn som krevde av vennene fulgte strenge kristne moralnormer og leveregler, sier Dørum.

– Haugianerne var åpenbart tradisjonelle og i takt med sin tid i synet på kvinner og menn, men Hauge var samtidig moderne for sin tid og trakk kvinner med i bevegelsen, sier Sødal.

Samfunnsfienden

Hauges liv er fortellingen om bondesønnen som ble forkynner, forfatter og fengslet for å ha utfordret prestenes monopol på å forkynne og handelsborgerskapets monopol på handel.

I årene 1797-1804 reiste han omkring i Norge som predikant.

Samtidig med forkynnervirksomheten drev han handel, håndverk og småindustri. Han løste handelsbrev fra 1801 og inspirerte haugianervennene til å starte egen småhandel.

I samtiden ble han sett på som en opprører som villedet det uopplyste folket. Han brøt konventikkelplakaten som sa at bare prester hadde rett til å forkynne.

– Han ble arrestert flere ganger, og virksomheten hans var på kant med løsgjengerlover, handelsloven, sensurbestemmelsene og konventikkelplakaten, sier Kringlebotn Sødal.

Utfordret monopoler

Professorene Knut Dørum og Helje Kringlebotn Sødal ved Universitetet i Agder har redigert en ny bok om Hans Nielsen Hauge og haugianerne. (Foto: Atle Christiansen)
Professorene Knut Dørum og Helje Kringlebotn Sødal ved Universitetet i Agder har redigert en ny bok om Hans Nielsen Hauge og haugianerne. (Foto: Atle Christiansen)

Mens han ble sett som opprører i sin tid, er han senere blitt betraktet som en foregangsfigur.

– Hauge kritiserte ikke prestenes kirkelige autoritet, men ville at lekfolk skulle få forkynne utenfor kirken. Dessuten kritiserte han ikke alle prester, men bare de prestene som ikke levde som de lærte, sier Kringlebotn Sødal.

– Det ligger et sosialt opprør i Hauges kritikk av myndighetene. Hauge spiller en betydelig rolle fram mot 1814, og haugianerne hadde senere en viktig rolle da embetsmennene ble utfordret av bøndene utover i 1830-årene og framover, sier Dørum.

Skrev 70 sider på 60 dager

Redaktørene bidrar selv med fire av de ni kapitlene i boken om Hauge. Kringlebotn Sødal skriver blant annet om hele det omfangsrike forfatterskapet til Hauge.

– Hauge skrev polemikker, selvbiografier, formaningstaler, salmer, bønner, katekismeforklaringer, religionpsykologiske betraktninger og eksegeter, andakter og reisebeskrivelser. Han skriver vanskelig og kompositorisk svakt, men har også originale trekk og en insisterende stemme når han skriver om seg selv, sier Kringlebotn Sødal.

Hun mener det er imponerende i seg selv at bondesønnen som 25-åring setter seg ned og skriver 70 sider på 60 dager, slik han gjorde da han skrev sin første bok i 1796.

– Med den handlingen overskrider han sin stand, sier hun.

Ville ha offentlig helsevesen

I artikkelen om norsk politikk på 1800-tallet nyanserer Dørum den etablerte oppfatningen av haugianernes politiske betydning som opposisjon. Han viser hvordan mange haugianere etter hvert ble viktige støttespillere for embetsmennene.

– Haugianerne gikk fra å være forfulgte og stå i opposisjon til å bli støttespillere for embetsmennene og statlige moderniseringsprosjekter av veier, jernbane og dampskip. De var også for å etablere offentlig helsevesen og skolevesen, innføringen av frihandel og økonomisk liberalisme utover på 1800-tallet, sier Dørum.

Referanse:

Dørum, K. og Sødal, H.K.: Hans Nielsen Hauge: Fra samfunnsfiende til ikon. Cappelen Damm (2017).