Forskere på helt ulike fagfelt på Universitetet i Oslo har samme mål, nemlig at mennesker med kreft skal få best mulig behandling.

Her kan du lese om noe av det de har fått til i løpet av 2017:

1. Urinprøve kan påvise blærekreft, redusere ubehag og spare masse penger

Urinblærekreft er en av de mest kostbare krefttypene for helsevesenet. Nå utvikler forskere en urinprøve som kan forenkle undersøkelsene  – og fjerne ubehaget for pasientene.

– Opp til 70 prosent av pasientene får tilbakefall etter operasjon og må derfor følges nøye. Den vanligste oppfølgingen skjer nå ved å bruke cystoskopi, det vil si at en urolog fører et kikkertliknende instrument, formet som et tynt rør, inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren, forklarer professor Guro Lind ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet. 

• Les mer om prosjektet på Titan.no her.

2. Leter etter snarvei i den persontilpassede kreftbehandlingen

Moderne kreftbehandling er som å lete i to høystakker samtidig: etter den ene, spesielle medisinen blant mange – som kan ta knekken på den ene, spesielle svulsten blant mange.

– Med persontilpasset behandling ved hjelp av molekylær diagnostikk og en ny screeningteknikk som vi er i ferd med å utvikle, kan vi på forhånd vite om pasienten vil ha effekt av en behandling, sier professor Kjetil Taskén ved NCMM på Universitetet i Oslo. 

– Det er fordi vi har gjort laboratorietester. Da utsetter vi ikke pasienter for en behandling som ikke har effekt, men bare bivirkninger, og vi gir ikke pasientene falske forhåpninger.

3. Nytt håp til pasienter med uvanlige kreftsvulster

Knøttsmå svulster gjør såkalt nevroendokrin kreft (NET-kreft) vanskelig å oppdage. Dette er en sjelden kreftform som oppstår i celler som produserer hormoner. Hormonene styrer mange av kroppens funksjoner, og disse cellene finnes overalt i kroppen.

Et kjernefysisk samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sør-Afrika kan gi pasientene tidligere diagnose og bedre medisiner.

– Vi har som målsetting å forbedre diagnose, terapiplanlegging og oppfølging av kreftterapi ved hjelp av nye gallium-68 forbindelser, sier Gjermund Henriksen, som er forskningsdirektør ved Norsk medisinsk syklotronsenter og professor på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

• Les mer om prosjektet på Titan.no her.

4. Skal ta knekken på aggressiv kreft med forskjellige stråledoser

Det er ikke lenger nødvendig å stråle hele kreftsvulsten like mye.

– Vi skal prøve å gi høyere stråledosenivåer i bitte små områder og se om det bedrer overlevelsen, sier kreftlege Einar Dale ved Oslo universitetssykehus.

Med avansert bildebehandling, statistisk analyse og ny stråleterapi vil forskerne kurere flere pasienter med hode- og halskreft.

– Ved hjelp av dataprogrammene sparer vi masse tid for legene, sier fysikkprofessor Eirik Malinen ved UiO. 

• Les mer om stråling og aggressiv kreft i denne saken: Angriper de mest aggressive kreftcellene

5. Bildeanalyse gir mer treffsikker kreftdiagnose

Et trent legeøye kan si mye om en kreftsvulst som blir analysert. Men hva hvis man tar tusenvis av bilder av svulsten og lar en datamaskin sammenligne dem?

Andreas Kleppe på Institutt for informatikk ved UiO har utviklet en ny metode som presist slår fast hvor alvorlig en kreftsykdom er.

Stikkordene er big data og avansert bildeanalyse. Metoden kan brukes på mange kreftformer og gjør det lettere å plukke ut hvilke pasienter som trenger cellegift etter en operasjon og hvem som ikke gjør det.

– Selv om ulike kreftformer har forskjellige egenskaper, er det noen fellestrekk, påpeker Kleppe. 

• Les mer om treffsikker kreftdiagnose i denne saken: Bildeanalyse kan gi mer treffsikker kreftdiagnose

6. Målstyrte missiler gir nytt håp for kreftpasienter

Mikroskopiske missiler, eller målsøkende antistoffer som er montert på små «sprengladninger» av radioaktivt thorium, er det nyeste våpenet mot kreft.

Metoden er utviklet av norske forskere.

– Alfastråling inneholder så mye energi at «sprengladningen» ofte skyter av begge DNA-trådene i en kreftcelle.

– Det gir en høyere sannsynlighet for at kreftcellene dør. Og dermed øker også mulighetene for helbredelse, forteller Janne Olsen Frenvik i Bayer AS, en bedrift som utvikler nye molekyler til bruk i medisin og forskning.

Teknikken kalles radioimmunoterapi fordi den bruker en kombinasjon av radioaktiv stråling og antistoffer fra kroppens eget immunforsvar.

7. Bedre MR-undersøkelse gir mer nøyaktige diagnoser av brystkreft og endetarmskreft

Ved å kombinere informasjon om hvordan en svulst ser ut med hvor raskt blodet strømmer gjennom årene, kan forskere mer presist si om svulsten er ondartet eller ikke.

All denne informasjonen kommer ut av samme MR-undersøkelse. 

Forskere har gjort forsøk med to radiologer som har brukt en ny metode på pasienter med endetarmskreft.

– Våre analyser viser at radiologene klarer å skille mellom pasienter med kreft som har spredd seg og ikke med en nøyaktighet opp mot 90 prosent, sier fysiker Endre Grøvik.

• Les mer om MR-undersøkelsene i Titan her.
• Les mer om behandling og diagnose av tarmkreft i denne saken: Vil lage mer tilpasset behandling for endetarmskreft

8. Molekyl fra havet dreper både blodkreftceller og resistente bakterier

To år etter at Norges forskningsråd og Kreftforeningen ga flere millioner til et prosjekt om utvikling av nye legemidler, har forskerne oppdaget mer enn 100 muligheter.

Noen av de nye legemiddel-kandidatene dreper aggressive blodkreftceller i laboratoriet, mens andre slår i hjel antibiotikaresistente bakterier.

– Kreftceller i svulster må ofte greie seg med lavere nivå av oksygen enn normale celler, fordi de vokser så fort at de får dårlig blodtilførsel, sier forsker Elvar Örn Viktorsson på Farmasøytisk institutt ved UiO.

– Vi har nylig dokumentert at iodinin og noen beslektede molekyler som kalles myxin-derivater er effektive til å drepe celler som har lave nivåer av oksygen, altså kreftceller, mens friske og normale celler klarer seg fint.

• Les mer i denne saken: Molekyl fra havet dreper kreftceller

9. Skal behandle kreft med verdens sjeldneste grunnstoff

Det finnes bare 44 milligram av verdens sjeldneste grunnstoff - astat - på jorden. Nå skal det brukes til å behandle kreft med spredning.

– Vi håper vi kan lage en medisin som erstatter vanlig strålebehandling og ødelegge kreftsvulstenes evne til å dele seg videre, forteller Gjermund Henriksen, som er forskningsdirektør ved Norsk medisinsk syklotronsenter og professor på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– I stedet for at det radioaktive stoffet selv skal finne veien til kreftcellene, ønsker vi at det radioaktive stoffet skal festes på et molekyl som er spesialdesignet til å finne frem til der kreftcellene er. På denne måten kan behandlingen bli enda mer målrettet, forteller forsker Bent Schoultz på Fysisk institutt. 

• Les mer i denne saken: Skal behandle kreft med verdens sjeldneste grunnstoff

10. Vil omprogrammere kreftceller til ufarlige celler

Forskningen til Ragnhild Eskeland på Institutt for biovitenskap ved UiO går ut på å finne ut mer om prosesser som styrer kreftutvikling og bruke dette i selve reprogrammeringen.

Om CanCell  – som er et nytt Senter for fremragende forskning ved UiO – lykkes, vil det kunne ha en betydelig påvirkning på kreftbehandling.

Eskeland jobber med epigenetikk og kan mye om hvordan arvematerialet vårt blir pakket og hvordan gener blir slått av eller på.